Hvarar saga sfirings

1. kafli

a er upphaf essarar sgu a orbjrn ht maur. Hann var jreksson. Hann bj safiri eim b er heitir a Laugabli. Hann hafi goor um safjr. Hann var strttaur maur og hfingi mikill og hinn mesti jafnaarmaur svo a engir menn ar um safjr bru styrk til neitt mti honum a mla. Hann tk dtur manna ea frndkonur og hafi vi hnd sr nokkura stund og sendi san heim. Fyrir sumum tk hann b upp ea rak brott af eignum snum.

orbjrn hafi teki konu fyrir b sitt er Sigrur ht. Hn var ung kona og strrar ttar. Hn tti f miki og skyldi a standa fyrir henni og ekki fram ganga mean hn vri me orbirni.

Hvarur var maur nefndur. Hann bj ar sem heitir Blmri. Hann var ttstr maur og var hniginn hinn efra aldur. Hann hafi veri vkingur mikill hinn fyrra hluta vi sinnar og hinn mesti kappi. Og einhverjum bardaga hafi hann ori sr mjg og fengi eitt sr undir knskelina og aan af gekk hann jafnan haltur san. Hvarur var kvongaur og ht Bjargey kona hans. Hn var af gum ttum og hinn mesti skrungur. au ttu son einn er lafur ht. Hann var ungum aldri og manna gervilegastur. Hann var mikill vexti, frur snum. au Hvarur og Bjargey unnu lafi miki. Hann var eim og hlinn og aurur.

ormur ht maur. Hann bj eim b er heitir Bakka safiri. orgerur ht kona hans. ormur var ltt vi aluskap manna. Hann var hniginn nokku hinn efra aldur. Var a kalla a hann vri eigi einhamur. tti hverjum eirra og verst vi hann a eiga.

Ljtur ht maur er bj Mnabergi safiri. Ljtur var mikill maur og sterkur. Hann var brir orbjarnar og honum lkastur um alla hluti.

orkell ht maur er bj ey eirri er ey heitir. Hann var vitur maur og ltilmenni en af gum ttum og manna einarastur. orkell var lgmaur eirra sfiringa.

Tveir menn eru nefndir til sgunnar. Annar ht Brandur en annar Vakur. eir voru heimamenn orbjarnar Laugabli. Brandur var mikill vexti og rammur a afli. a var ija Brands a hann hafi ferir sumrum og flutti a bi a er urfti en vetrum gtti hann gamals fjr. Var hann vinsll og leitinn. Vakur var systursonur orbjarnar. Var hann maur ltill og smskitlegur, vgmligur og tttmligur, fsti orbjrn frnda sinn jafnan ess er var verr en ur. Var hann af v vinsll og unnu menn honum sannmlis. Hann vann ekki anna en gekk me orbirni t og inn ea fr sendiferir hans og er hann vildi ill verk gera lta.

rds ht kona er bj Hvoli safiri. Hn var systir orbjarnar en mir Vakurs. Hn tti og annan son er Skarfur ht. Hann var bi mikill og sterkur. Var hann me mur sinni og s um b eirra.

rlfur ht maur er bj ar sem heitir Lnseyri. Hann var vinsll maur og ekki mikilmenni. Hann var mjg skyldur bstru orbjarnar. rlfur hafi boist til a taka vi Sigri og vaxta f hennar en orbjrn vildi a ekki og sndi ar um enn jafna sinn og ba hann ekki or til leggja.

2. kafli

ar er n til mls a taka a lafur vex upp Blmri. Hann gerist efnilegur maur. Svo segja menn a lafur Hvarsson hafi haft bjarnyl v a aldrei var a frost ea kuldi a lafur fri fleiri kli en eina brk og skyrtu gyra brkur. Aldrei fr hann svo af b brott a hann hefi fleiri kli.

rhallur ht maur. Hann var frndi eirra Hvarar og heimamaur, ungur maur og hinn frlegasti. Hafi hann adrtt a bi eirra.

a var eitthvert haust a sfiringar gengu afrttir snar og heimtu menn ltt. orbirni Laugabli var vant sex tigu geldinga. Liu veturntur og fannst ekki. Nokkuru fyrir vetur fer lafur Hvarsson heiman og gengur afrttir og ll fjll, leitar fjr manna og finnur fjlda fjr, bi a er orbjrn tti og eir fegar og svo arir menn, rekur san heim fnainn og fri hverjum a er tti. Verur lafur af essu vinsll svo a hver ba honum gs.

Einn dag snemma rekur lafur geldinga orbjarnar ofan Laugabl. Hann kom ann tma er menn stu yfir borum og voru engir menn ti. lafur drepur dyrnar og gekk kona ein til dyranna. a var Sigrur bstra orbjarnar og heilsai hn honum vel. Hn spuri hva hann vildi.

lafur svarar: "Eg hefi reki hinga geldinga orbjarnar er honum var vant haust."

Og er orbjrn heyri a dyrnar var drepi ba hann Vakur forvitnast hva komi vri. Hann geri svo og gekk a skellihurinni. Hann s a au Sigrur tluust vi. Hann hljp upp okann og st ar mean au tluu.

mlti lafur: "N arf eg ekki a fara lengra. Skaltu n Sigrur segja til geldinganna."

Hn segir a svo skyldi vera og ba hann vel fara. Vakur hljp innar stofuna pandi. orbjrn spuri hv hann lti svo ea hva komi hefi.

"a tla eg," segir hann, "a lafur glpurinn af Blmri son Hvarar kmi. Hefir hann reki hinga geldinga na er vant var haust."

"a var vel gert," segir orbjrn.

"Anna tla eg veri hafa eigi sur undir ferinni," segir Vakur, "v a au Sigrur hafa tala allan morgun. S eg a henni tti allgott a leggja hendur snar um hls honum."

orbjrn mlti: " a lafur s hraustur maur er honum a ofdirf a fara okkaferir til vor."

lafur fer heim. La au misseri og er svo sagt a lafur kemur jafnan Laugabl og fann Sigri og gerist vel me eim. Var etta brtt ora a lafur ffldi Sigri.

Og anna haust gengu menn enn afrttir snar og heimta ltt. Var orbirni enn flest vant. Og er loki var rttunum fer lafur heiman einn saman og gengur afrttirnar va um fjll og heiar, finnur enn fjlda fjr og rekur byggina, frir enn hverjum a er . Gerist hann n svo vinsll af byggarmnnum a allir bija honum gs utan orbjrn. Hann grimmast vi hann fyrir allt saman a er arir lofa hann og a er hann heyrir tala um byggina um angakomur hans til fundar vi Sigri. Vakur sparir n ekki af a rgja au vi orbjrn.

N er svo komi a lafur er kominn Laugabl me geldingana svo marga sem fyrr. Og er hann kom voru engir menn ti. Gengur hann n inn og til stofu. Var ar orbjrn bndi stofunni og frndi hans Vakur og margt heimamanna. lafur gengur innar glfi. Hann hefir xina fyrir sr. Og er hann kemur innar mjg a pallinum stingur hann niur xarskaftinu og styst en engi heilsai honum og gu allir.

Og er hann sr a engi mti honum kveur hann vsu:

a r fyrst a fregna
fmlgasta egna.
Hv egja hr allir
hjrings viir snjallir?
Metor leggja menn engi
mllausa drengi.
Hef eg stai hr lengi,
hfumk kvaddan alls engi.

mlti lafur: "a er mitt erindi hinga orbjrn bndi a eg hefi reki hinga geldinga na."

mlti Vakur: "Kunnigt er mnnum a n lafur a gerist saureki um safjr. Vitum vr og erindi itt hinga, a a fer a heimta hlut af sauunum. Er a og stafkarla hlutur og er einstt a minnast hans a lti s."

lafur svarai: "Ekki er a mitt erindi. Mun eg og ekki reka hi rija sinn."

Snr hann brott en Vakur hleypur upp og pir a honum. lafur gaf engan gaum a v og gekk heim og la au misseri.

Og um hausti heimta menn vel utan orbjrn. Honum var vant sex tigu geldinga og fundust ekki. Ltu eir frndur au or um fara a lafur mundi enn tla a heimta til hlutar ea stela ella.

a var eitt kveld a eir fegar stu yfir borum og diskinum fyrir eim l langleggjarstykki.

lafur tk upp og mlti: "etta er furu mikill leggur og digur."

Hvarur mlti: "a tla eg frndi a hann s af okkrum sauum en eigi orbjarnar bnda. Og miki er a ola slkan jafna."

lafur leggur niur legginn bori og ronai vi og tti eim er hj stu sem hann rsti vi borinu en brast sundur leggurinn og svo snart a annar hluturinn stkk utar bjrinn svo a ar var fastur. Hvarur leit upp og mlti ekki en brosti a.

Og v gekk kona stofuna og var ar komin orgerur af Bakka. Hvarur fagnai henni vel og spuri tinda.

Hn segir andlt ormar bnda sns: "Erum vr ekki vel vi komin v a hann vitjar hverja ntt sngur sinnar. v vildi eg iggja bndi a r veittu mr nokku li v a flki mnu tti dlt vi orm en n er svo komi a a tlar allt brott."

Hvarur svarar: "Eg er n af lttasta skeii og ekki til slks fr ea hv fer ekki Laugabl? Er ess von um hfingja a eir lti skjtt til slkrar hrasstjrnar koma sitt sveitargengi."

Hn svarar: "Einskis gs vnti eg anga. Lt eg vel yfir ef hann gerir mr ekki illt."

mlti Hvarur: "a er mitt r a bijir laf son minn og vri a ungra manna a reyna sig svo karlmennsku. Mundi oss forum slkt gaman hafa tt."

Hn gerir n svo. lafur ht ferinni og ba hana ar vera um nttina. En um daginn eftir fr lafur heim me orgeri. Var ar allt flk ktt.

En um kveldi fru menn a sofa. lafur l stafnrekkju utar vi dyr. Ljs brann sklanum. Var ljst hi efra en dimmt hi nera. lafur lagist niur skyrtu og brkum v a hann hafi aldrei fleiri kli. Hann kastai sig feldi einum. Og er var dagsett gekk ormur inn sklann og lt ra tingli. Hann s a rekkja var skipu er ekki var vani . Var hann ekki allgestrisinn. Snr hann anga og rfur feldinn. lafur vill eigi laust lta og heldur ar til a eir skipta feldinum me sr. Og er ormur finnur a afl er eim er fyrir er hleypur hann upp seti a rminu. lafur hljp upp og reif til xarinnar og hafi tla a sl hann en brara bar a v a ormur hljp undir hendur honum. Var lafur vi a taka. Tkst ar hinn harasti atgangur. Var ormur hartkur svo a allt hljp hold undan ar sem hann reif til. Flest gekk og upp a sem fyrir eim var. Og v bili slokknai ljsi. tti lafi ekki um batna. ormur stti kafa og ar kemur a lyktum a eir hrfa t. tninu l rekatr miki og svo ber til a ormur rekur hlana ba tri og fellur bak aftur. lafur ltur kn fylgja kvii, leikur ar til vi orm er hann sr fyrir honum slk r er honum snist.

Flki agi allt er lafur gekk inn. Og er hann lt heyra til sn var allt senn a flki var uppi og ljsi og strauk hann uppi og niri. Var hann hvervetna meiddur af atgangi ormar. akkai hvert mannsbarn honum a er mla kunni. Hann kvest tla a eim mundi ekki mein a honum vera.

lafur dvaldist ar nokkurar ntur, fr san heim Blmri. Var hann vfrgur af essu verki um safjr og alla landsfjrunga og af llu essu x mjg okki millum eirra orbjarnar.

3. kafli

a er essu nst a segja a hvalur kemur safjr ar er orbjrn og Hvarur ttu reka a tveim megin. Var s sgn egar a Hvarur mundi eiga. Var a hin besta reyur. Hvorirtveggju fru til og tluu a hafa lgmanns rskur . Kom ar fjldi manns saman. tti llum snt a Hvarur mundi hvalinn eiga. orkell lgmaur var ar kominn. Var hann a spurur hver a tti.

orkell svarai og heldur lgt: "eir eiga hval vst," sagi hann.

orbjrn gekk a honum me brugi sveri og mlti: "Hverjir , armi?" segir hann.

orkell svarai skjtt og drap niur hfinu: "r, r vst," segir hann.

orbjrn gekk a me jafna sinn og tk upp hvalinn allan. Fr Hvarur heim og undi illa vi sinn hlut. tti llum mnnum orbjrn enn n hafa ausndan jafna sinn og fullkominn drengskap.

a var einn dag a lafur gengur til fjrhsa sinna v a vertta var hr um veturinn og urftu menn mjg a fylgja fnai snum. Hafi veur veri hart um nttina. Og er hann tlai heim a ganga sr hann a maur gengur a hsinu. Er ar kominn Brandur hinn sterki. lafur tk honum vel. Brandur tk vel kveju hans. lafur spuri hv hann fri svo s.

Hann svarai: "Eigi er svo frsgulegt. Eg gekk til fjr mns snemma dag en a hafi rekast lti ofan fjruna. M ar og tveim stum upp reka. En jafnan ar sem eg leitai til st ar maur fyrir og bannai mti fnu svo a a hljp aftur fang mr og hefir svo fari allan dag allt hr til. N vildi eg gjarna a vi frum til bir saman."

"a vil eg gera fyrir na bn."

Ganga san bir saman ofan fjruna. Og egar eir vilja fi upp reka su eir a ormur er ar fyrir, glmuflagi hans, og blakar mti fnu svo a fi hleypur aftur fang eim.

mlti lafur: "Hvort viltu heldur Brandur reka fi ea rast mti ormi?"

Brandur svarar: "a mun eg kjsa hi auveldara, a reka fi."

lafur gengur a ar er ormur st gegnt uppi. ar var laginn snjr mikill framan bakkann. lafur rann egar upp bakkann a ormi en hann gefur honum rm. Og er lafur kemur upp rennur ormur egar undir hendur honum. lafur tekur og vi eftir megni. Gangast eir a lengi. ykir lafi hann ekki rakna hafa eftir hnyskingina. ar kemur a eir falla bir senn fram bakkann og er svo er komi, veltir hvor rum ar til er eir tumba bir ofan fyrir fnnina. Eru msir undir ar til er eir koma fjruna. bar svo til a ormur var neri. Neytir lafur ess og braut sundur hrygginn honum, bj um sem honum lkai og lagist t sjinn me hann langt fr landi og skkti niur djp. ykir ar jafnan hreint san ef menn sigla nndir. lafur lagist til lands. Hafi Brandur upp komi fnu llu og fagnai lafi vel. Gengu eir heim bir.

Og er Brandur kom heim var miki af ntt. orbjrn spuri hva hann hefi dvali. Brandur sagi svo sem fari hafi og svo hversu lafur hafi honum til stai.

mlti Vakur: "Hrddur hefir ori er lofar glp enna. Mun a hans fremd mest a fst vi afturgngumenn."

Brandur svarar: "Hrddari mundir hafa veri v a ert mestur mlinu sem refurinn halanum. Muntu engum hlut mega jafnast vi hann."

Tluu eir ar til er hvorumtveggja mislkai.

orbjrn ba Brand ekki kapp leggja me lafi: "Skal r eigi duga og engum rum a lta laf framar en mig ea frndur mna."

Lur n af veturinn.

Og er vorar talast eir vi fegar, lafur og Hvarur.

Hvarur mlti: "Svo er komi frndi a eg hefi eigi skaplyndi lengur a ba svo nrri orbirni me v a vi hfum engan afla a halda okkur til jafns vi hann."

lafur svarar: "Lti er mr um a hafa a yfirbtur a flja fyrir orbirni en vil eg a rir. Ea hvert viltu leita?"

Hvarur svarai: "t me firinum hinum megin eru va tftir og vtt land a er engi maur . ar vil eg a vi reisum okkur bsta og erum vi nr frndum okkrum og vinum."

etta taka eir til rs, flytja anga f sitt allt og a gss er eir eiga og gera ar hinn besta bsta. Heitir ar san Hvarsstum. Voru eir einir bndur enna tma safiri er landnmamenn voru.

4. kafli

orbjrn jreksson rei hvert sumar til ings me menn sna. Var hann hfingi mikill, ttstr og frndmargur.

ann tma bj Gestur Oddleifsson Haga Barastrnd. Var hann spekingur mikill, vitur og vinsll og manna framsnastur og hafi margt mannaforr.

etta hi sama sumar er eir fegar fru bsta sinn rei orbjrn til ings og hf bnor sitt og ba systur Gests Oddleifssonar. Gestur tk essu mli seinlega og sagi sr lti um orbjrn fyrir jfnu hans og ofbeldi. En me v a margir voru veitendur a mlinu me orbirni geri Gestur kost a essi r skyldu takast ef orbjrn hti honum v me handtaki a lta af jfnui og rangindum, bja hverjum manni a er og halda lg og rtt. En ef hann vildi ekki ganga a essu skyldi Gestur briga bnori og gera skilna eirra. essu jtar orbjrn og kaupa a svo mltu. rei orbjrn me Gesti af inginu heim Barastrnd og tkust ar essi r um sumari. Var ar hin besta veisla.

Og er essi tindi spurust til safjarar tekur Sigrur a r og rlfur frndi hennar a kveja til bndur og lta vira Sigri allt sitt f af Laugabli. Fr hn til rlfs Lnseyri. Og er orbjrn kom heim Laugabl var hann strlega reiur er Sigrur var brott, ht eim afarkostum og reii bndunum er eir hfu virt fi, gerist egar hinn harasti og ttist n enn vaxi hafa af essum mgum.

F Hvarar bnda var mjg spakt um sumari og einn morgun snemma kom smalamaur heim og spuri lafur hversu a fri.

"Svo fer a," segir hann, "a vantar fjlda fjr. Get eg eigi hvorttveggja gert a leita ess er vantar enda gta hins er fundi er."

lafur svarar: "Vertu ktur flagi. Geym ess er fundi er en eg skal leita ess er vantar."

Hann gerist hinn efnilegasti maur og manna frastur snum, mikill og sterkur. Hann var tjn vetra gamall.

Hann tekur n xi hnd sr, gengur san t me firinum allt ar til er hann kemur Lnseyri. Hann sr hvar fi er allt komi ar sem a hafi veri flutt. lafur snr til bjarins. Var a snemma morguns. Hann bari dyrnar. gekk Sigrur til duranna og fagnai vel lafi. Hann tk vel kveju hennar.

Og sem au hfu nokkura stund skrafa mlti Sigrur: "Skip fer ar handan yfir fjrinn og s eg gerla a ar er orbjrn jreksson og Vakur frndi hans. Eg s a vopn eirra liggja stafni fram. ar er og Gunnlogi, sveri orbjarnar, og er annahvort a hann hefir illt gert ea tlar hann og vil eg lafur a finnir ekki orbjrn. Hefir lengi ftt veri me ykkur en tla eg a n hafi ekki um batna er r virtu mr fi Laugabli."

lafur svarar: "Ekki ttast eg orbjrn mean eg hefi ekki gert til saka vi hann. Mun eg og skammt renna fyrir honum einum."

Hn svarar: "etta er hraustlega mlt a tjn vetra mundir eigi undan leita eim manni er jafnvgur er hverjum manni. Hann hefir og a sver er hvergi nemur hggi sta. tla eg og a ef eir vilja ig finna, sem mr segir hugur um a s, a Vakur, illmenni, muni eigi sitja hj ef i berjist."

lafur svarar: "Eg ekki erindi vi orbjrn. Mun eg ekki finna en ef vr finnumst skaltu nokku hraustlegt eiga til a spyrja ef ess arf."

Sigrur svarar og kvest ekki mundu a spyrja. lafur spratt upp skjtt og ba hana vel lifa en hn ba hann vel fara.

Hann gekk ofan eyrina v a ar l fi. eir orbjrn voru a landi komnir ar gegnt. Gekk hann ofan a skipinu og tk mti og kippti upp undir eim eyrina. orbjrn fagnai vel lafi. Tk lafur kveju hans og spuri hvert hann tlai.

Hann kvest tla a finna systur sna rdsi "og munum vr fara allir saman."

lafur svarar: "Ekki er a samfrt af v a eg ver a reka heim f mitt. Vri a sanntala a stkkist saurekarnir um safjr ef lgir ig svo."

"Ekki fer eg a v," segir orbjrn.

Var viarbulungur mikill eyrinni og ar ofan l forkur einn mikill og var broti af endanum. lafur tk upp forkinn og hafi hendi sr, stkkur n fnu fyrir sr. Ganga eir allir saman. Talar orbjrn vi laf og var hinn ktasti. Hann fann a eir vildu jafnan ganga sar en hann s vi v og fru jafnan fram allir og allt fram fyrir hlinn. Skildust ar vegirnir.

orbjrn snerist vi og mlti: "Vakur frndi, ekki arf a seinka v er tla er."

lafur sr hva eir tla. Snr hann upp brekkuna en eir skja a nean. lafur verst me forkinum en orbjrn hggur hart og tum me sverinu Gunnloga og skfi svo forkinn sem hvannir. Fengu eir str hgg af forkinum mean til vannst. Og er hann var sundur sniinn tk lafur xi sna og varist svo vel a eim tti snt hversu fara mundi me eim. Uru eir og allir srir.

rds systir orbjarnar gekk t ann morgun er eir brust og heyri til en mtti ekki sj. Hn sendi sksvein sinn a forvitnast til. Hann geri svo og sagi rdsi a eir berust orbjrn brir hennar, Vakur sonur hennar og lafur Hvarsson. Hn snr inn og fann Skarf son sinn og segir honum essi tindi og ba hann til fara og veita frndum snum.

Hann mlti: "Eg em rinn a berjast me lafi og mt eim. ykir mr og skmm a rr gangi a einum manni me v a eirra er eigi vnna en fjgurra annarra. Mun eg hvergi fara."

rds svarar: "a tlai eg a eg mundi eiga tvo sonu vel hugaa. Er a satt a mlt er a margt leynist lengi. N veit eg a ert dttir heldur en sonur er orir eigi a verja frndur na. Skal n og raun til gera a eg er vaskari dttir en sonur."

Hn gekk brott en hann reiddist kaflega og spratt upp og reif xi sna. Hann hljp t og ofan fyrir brekkuna og ar til er eir brust. orbjrn s hann og stti kafa en lafur s hann ekki. Og egar er Skarfur kemur hggfri vi laf hj hann tveim hndum milli hera honum svo a egar st kafi. lafur hafi tla a hggva til orbjarnar. Og er lafur fkk hggi snarast hann vi. Skarfi var laus xin en lafur hafi reidda xina og hj hann hfu Skarfi svo a egar st heilanum. Og v var orbjrn upp kominn hj eim og hj fang lafi. Var a og ng banasr og falla eir bir. orbjrn gekk a laf og hggur um vert andliti svo a r stukku tennurnar og jaxlarnir.

Vakur spuri: "Hv gerir etta vi dauan mann?"

Hann kva enn a mundu koma til nokkurs. orbjrn tk skauta einn og kntti ar tennurnar og varveitti. Eftir a gengu eir upp til bjarins og sgu rdsi tindin. Voru eir bir strmjg srir. Hn var n strlega hrygg vi essa sgu og harmai er hn hafi eggja son sinn svo mjg, veitti eim n beina og hjkun.

Spyrjast n essi tindi um allan safjr og tti llum hinn mesti skai a lafi me eirri vrn er menn heyru hann haft hafa. Fr orbirni og vel a hann sagi jafnt fr sem fari hafi og bar vel lafi sguna. eir fru heim egar er eir ttust mega og mi rann af eim.

orbjrn kom Lnseyri og spuri a Sigri. Honum var sagt a hn hefi ekki fundist san hn gekk brott me lafi um morguninn hinn. Var hennar ar va leita og er svo sagt a aldrei fannst hn san. Fr orbjrn heim og settist um kyrrt bi snu.

5. kafli

ar er n til mls a taka a au Hvarur og Bjargey spyrja essi tindi, fall lafs sonar sns. Hvarur karl bls vi mjg og gekk til sngur sinnar. Var og svo sagt a alla tlf mnui nstu l hann rekkju og reis aldrei r. En Bjargey tk a r a hn reri sj hvern dag me rhalli en hn vann um ntur a er hn urfti. Fr n svo fram au misseri og er kyrrt allt. Verur ekki eftirml um laf. tti mnnum og ekki lklegt a nokkur rtting mundi frndum hans koma v a Hvarur tti til einskis fr en vi slka streflismenn sem eiga er og eigi mjg vna til jafnaar. Og liu au misseri.

Var a einn morgun a Bjargey gekk til funda vi Hvar karl og spuri hann hvort hann vekti. En hann kvast vaka og spuri hva hn vildi.

"a vil eg," segir hn, "a standir upp og farir Laugabl og finnir orbjrn og beiir hann bta eftir laf son inn. a er karlmannlegt ml a hann er til engra harranna er fr a spara ekki tunguna a tala a er honum mtti vera gagn a. Muntu vera a ekki mikilgur ef honum fer vel."

Hann svarar: "Eigi hygg eg gott til ess og skaltu ra."

Eftir a bst Hvarur karl og fer ar til er hann kemur Laugabl. orbjrn fagnai honum vel. Hvarur tk kveju hans.

San mlti Hvarur karl: "Svo er ml me vexti orbjrn," mlti hann, "a eg er kominn a heimta btur eftir laf son minn er drapst saklausan."

orbjrn svarar: "Kunnigt er a Hvarur a eg hefi margan mann drepi. tt menn hafi saklausa kalla hefi eg engan f bttan. En me v a ttir vaskan son og r fellur svo nr tla eg betur gert a minnast n nokkuru a lti s. Er hr hestur fyrir ofan gar er eir sveinarnir kalla Dtt. Hann er grr a lit, afgamall og baksr og hefir jafnan legi afvelta hinga til. En n hefir hann veri moum nokkura daga og tla eg hann batna hafa. Far heim me hestinn ef vilt og eig."

Hvarur ronai og mtti engu svara. Fr hann egar brott og var strlega reiur en Vakur pti a honum. En hann gekk ofan til bts sns og fr allbjgur en rhallur hafi ar bei mean. San reru eir heim. Gekk Hvarur egar til hvlu sinnar og lagist niur og st aldrei upp hinum nstum tlf mnuum.

Spurist etta n og tti orbjrn enn snt hafa jfnu og illmennsku essum svrum. La n au misseri.

6. kafli

En um sumari rur orbjrn til ings me menn sna r safiri.

a er enn einn dag a Bjargey gengur til mls vi Hvar. Hann spuri hva hn vildi.

Hn svarar: "N tla eg a skulir ra til ings og vita ef nokku skipast um ml itt."

Hann svarar: "etta er mr mjg mti skapi. Ea ykir r eg ekki helst til hraktur af orbirni sonarbana mnum a eigi hrekti hann mig meir ar sem allir hfingjar koma saman?"

"Eigi mun svo fara," sagi hn. "ess get eg a n veri nokkurir veitandi a nu mli og mun a gera Gestur Oddleifsson. Og ef svo fer sem eg get a hann komi sttum me ykkur orbirni og hljti hann a gjalda r f miki get eg a hann lti margt manna hj vera og mun hringur sleginn um yur og munu r fir vera innan hringnum er orbjrn greiir fi. Og ef svo ber til ur greitt er fi a orbjrn gerir a nokku er r er mti skapi ea raun a skaltu skunda brott sem mest mttu. Og ef r verur lttara en r tti von skaltu ekki sttast etta ml v a er von a lklegt s a hefnt veri lafs sonar okkars. En ef r lttist ekki skaltu ekki sttur fara af inginu v a mun ekki hefndin vera."

Hann kvast ekki vita til hvers etta kmi "en ef eg vissi a hefndin mtti vera eftir laf son minn hiri eg aldrei hva eg ynni ar til."

7. kafli

Eftir a br hn fer hans og rur hann lei sna. Var karl heldur bjgur og kemur hann ing. Voru tjaldaar bir og menn allir komnir. Hann rei a einni mikilli b en b tti Steinr af Eyri, rkur maur og hfingi mikill og hinn mesti garpur og fullhugi. Hann stgur af baki og gengur inn bina. Sat Steinr og menn hans hj honum ar. Hvarur gekk fyrir hann og kvaddi hann vel. Hann tk vel kveju hans og spuri hver hann vri. Hvarur sagi til sn.

Steinr mlti: "Ertu s sem frgastan ttir son ann er orbjrn drap og menn gttu mest vrn hans?"

Hann sagi a s er hinn sami "og vildi eg bndi a leyfir mr a vera b inni um ingi."

Hann svarar: "a lofa eg vst. Og ver hljur og fskiptinn. Eru eir sveinarnir jafnan glensmiklir og r harmur mjg hug. Ertu ltt vi kominn, gamall og til einskis fr."

a er sagt a Hvarur karl tekur sr einhvers staar rm binni, leggst ar niur og gengur aldrei r rmi snu. Aldrei kemur hann ml sitt vi nokkurn mann og lur mjg ingi.

a var einhvern morgun a Steinr gengur a Hvari og mlti: "Hv frstu hinga ar sem liggur hr sem arftkukarl ea fr maur?"

Hvarur svarar: "Hitt hafi eg tla a leita bta eftir laf son minn en eg em fs til mjg. Er orbjrn spar til illyra og drengskapar."

Steinr mlti: "Haf r mitt, gakk til funda vi orbjrn og kr ml itt. Vnti eg ef Gestur fer me r a fir rtt af orbirni."

Hann st upp og gekk t mjg bjgur. Fr hann til bar eirra Gests og orbjarnar og inn bina. Var orbjrn ar en eigi Gestur. orbjrn heilsai Hvari og spuri hv hann vri ar kominn.

Hann svarar: "Svo verur mr minnisamt drp lafs sonar mns a mr ykir sem ntt s og er a erindi mitt a beia ig bta fyrir vgi."

orbjrn svarar: "Hr kann eg gott r til. Kom til mn heim hrai. Mun eg hugga ig a nokkuru en eg n margt a annast og vil eg a klymtir n ekki mr."

Hann svarar: "Ef gerir n engan veg hefi eg reynt a eigi gerir heldur heima hrai. Hafi eg tla a nokkurir mundu styrkja ml mitt."

orbjrn mlti: "Heyri fdmi," segir hann. "Hann tlar a koma mnnum hendur mr. Ver brott og kom ekki etta ml vi mig san ef vilt meiddur vera."

Hvarur reiddist mjg og sneri t r binni og mlti: "Urum til gamlir og veri hefu eir mnir dagar a mr hefi lklegt tt a eg mundi ola slkan jafna."

Og er hann gengur brott gengu menn mti honum. Var ar Gestur Oddleifsson og fylgdarmenn hans. Hvarur var svo reiur a hann hugi varla a hvar hann fr. Hann vill og ekki finna mennina. Gekk hann heim til bar. Gestur leit til mannsins er gekk hj honum.

Hvarur gekk til rms sns og lagist niur og bls vi. Steinr spuri hversu fari hefi. Hann sagi sem fr.

Steinr svarar: "Slkt er heyrilegur jafnaur og vnn til mikillar sneypu nr sem fram kemur."

En er Gestur kom inn bina fagnai orbjrn honum vel.

mlti Gestur: "Hver gekk maur r binni fyrir litlu?"

orbjrn svarar: "Hv spyr svo undarlega, vitur maur? Ganga hr miklu fleiri t og inn en vr megum greina."

Gestur svarar: "essi maur var lkur rum mnnum. Hann var mikill vexti og nokku vi aldur og skaust ftum og hinn karlmannlegasti og svo leist mr sem fullur vri upp harms og yndis og skaprauna og svo var hann reiur a hann gi eigi hvar hann fr. Mr leist og maurinn giftusamlegur og eigi allra fri vi a eiga."

orbjrn svarar: "ar mun veri hafa Hvarur karl ingmaur minn."

Gestur spuri: "Var s ekki hans son er drapst saklausan?"

"a tla eg vst," sagi hann.

Gestur mlti: "Hversu ykist hafa efnt a er lofair mr er eg gifti r systur mna?"

orgils ht maur og var kenndur vi mur sna og kallaur Hlluson. Hann var hinn mesti gtismaur og fullhugi. Var hann me Gesti frnda snum og sem mestur uppgangur hans. Gestur ba orgils ganga eftir Hvari og bija hann anga koma. orgils gekk til bar Hvarar og sagi honum a Gestur vildi finna hann.

Hvarur svarai: "fs em eg a fara og vera a ola orbirni jafna og skemmileg or."

orgils ba hann fara, "mun Gestur styja itt ml."

Hvarur fr og er tregur til. Koma eir til Gests. Hann stendur upp mti honum og fagnai honum, setur hann niur hj sr.

mlti Gestur: "N skaltu Hvarur taka til a upphafi og segja fr skiptum ykkrum orbjarnar."

Hann geri n svo. Og er hann hafi sagt spuri Gestur orbjrn hvort nokku vri svo. orbjrn kva ekki hgma fr.

Gestur mlti: "Hefir nokkur heyrt slkan jafna? Eru hr tveir kostir til. S annar a eg rf ll kaup ella lt mig einn skera og skipta um ykkur ml."

orbjrn jtar v.

eir gengu t r binni. Kallai Gestur til sn fjlda manna og stu menn hring. En ar voru hringnum nokkurir menn saman komnir og tluu mli.

mlti Gestur: "Eigi kann eg orbjrn a gera svo miki sem vert vri fyrir v a hefir ekki til. Vil eg gera fyrir vg lafs renn manngjld. En fyrir annan jafna ann sem hefir gert eim Hvari vil eg gera r Hvarur, haust og vor, a komir til mn og skal eg sma ig gjfum og v heita r a gera aldrei forverkum vi ig mean vi lifum bir."

mlti orbjrn: "essu vil eg jta og gjalda hglega heima hrai."

Gestur svarai: "N skal gjalda allt fi hr inginu og gjalda vel og skrulega. Mun eg svo leggja til ein manngjld."

Lt hann og egar a fram allt vel goldi. Settist Hvarur niur og hellti kpuskaut sitt. orbjrn gekk a og galt smm og smm og gat goldi ein manngjld og kva loki v er hann hefi til. Gestur ba hann ekki undan draga.

orbjrn tekur einn kntiskauta og leysir til, "a mun vst a mun honum ekki vangoldi ykja ef etta fer til" - slr san nasir Hvari svo a egar fll bl um hann - "eru ar n tennur og jaxlar," segir orbjrn, "r lafi syni num."

Hvarur sr n a a hrynur ofan kpuskauti. Sprettur hann upp kafareiur svo a sinn veg hrtur hver peningurinn. Hann hafi einn staf hendi og hleypur a hringnum og setur stafinn fyrir brjst einum manni svo a egar fellur hann bak aftur svo a hann l lengi viti. Hvarur stkk t yfir mannhringinn svo a hann kom hvergi vi og kom hvar fjarri niur og svo heim til bar sem ungur maur. Og er hann kom heim mtti hann vi engan mann mla og kastai sr niur og l sem sjkur vri.

Eftir etta mlti Gestur vi orbjrn: "Engum manni ertu lkur a illmennsku og jafnai. Kann eg og eigi a sj manni ef eigi irast essa nokkurt sinn ea nir frndur."

Gestur var svo reiur og ur a egar rur hann af inginu til safjarar og gerir skilna eirra orbjarnar og orgerar. ykir orbirni n hin mesta smn og llum frndum hans en geta ekki a gert. Sagi Gestur a svo muni hann annarra skamma verri ba og sr maklegri. Rur Gestur Barastrnd me frndkonu sna og of fjr.

Svo er sagt a eftir ingi bst Hvarur karl heim. Var hann allstirur.

mlti Steinr: "Ef arft Hvarur ltillar liveislu vi kom til mn."

Hann akkai honum, rei san heim og lagist niur sng sna og l ar hina riju tlf mnui. Var hann miklu stirastur. Bjargey hlt hinu smu fram um athfn sna a hn reri sj hvern dag me rhalli.

8. kafli

a var einn dag um sumari er au voru sj a au su skip fara inn eftir firinum. Kenndu au og a ar var orbjrn og heimamenn hans.

mlti Bjargey: "N skulum vi hafa uppi fri okkur og ra mti orbirni. Vil eg finna hann. Skaltu ra framan a barinu sktunnar en eg skal tala vi orbjrn nokku en skalt ra hring um sktuna mean."

au gera n svo, ra a sktunni.

Bjargey kastar n orum orbjrn. Heilsar hn honum og spyr hvert hann tli a fara.

Hann kvest skyldu fara vestur Vail, "er ar kominn t Sturla brir minn og jrekur son hans. Skal eg flytja hinga til mn."

Hn spuri: "Hversu lengi muntu vera brott bndi?" segir hn.

"Nr viku," segir hann.

rhallur hafi ri umhverfis sktuna. Bjargey hafi poka nokkurn hendi og veifi umhverfis sktuna. Og er hn hefir a gert slkt er hn vildi fleyta au rum og ra brott slkt er au mega.

mlti orbjrn: "Kvenna rmust farandi. Og skulum vr egar ra eftir eim og drepa hann en meia hana."

mlti Brandur: "N sannar enn a er mlt er til n a munir eigi spara flest illt a gera enda skal eg veita eim er eg m. Skaltu a keyptu komast."

En vi umtlur Brands og a er au voru langt undan komin lt orbjrn vera kyrrt og fr lei sna.

mlti Bjargey: "Eigi er a lklegt en er a tlan mn a hefnt muni vera lafs sonar mns. Skulum vi eigi heim."

"Hvert viltu ?" segir rhallur.

"N skal fara," segir hn, "og finna Valbrand brur minn."

Hann bj Valbrandsstum. Hann var gamall maur mjg en hafi veri hinn gtasti maur. Hann tti tvo sonu, hina vnlegustu menn. Ht annar Torfi en annar Eyjlfur. Voru eir ungum aldri.

au ltta eigi fyrr en au koma anga. Valbrandur var ti tuvelli og margt manna me honum. Hann gekk mt systur sinni og fagnai henni vel og bau henni ar a vera.

En hn kva sr a eigi gegna, "ver eg heim kveld."

Hann spuri: "Hva viltu systir?"

"Eg vildi a lir mr ntur nar."

Hann svarai: "Hr eru rjr ntur og er ein forn mjg og n ekki trleg en hefir veri rugg en tvr eru njar og reyndar. Haf hvort er vilt tvr ea rjr."

Hn svarar: "r vil eg hafa hinar nju en eg vil eigi htta til a hafa hina fornu. En lt bnar essar nr er eg lt eftir koma."

Hann kva svo vera skyldu.

Eftir a fru au brott.

mlti rhallur: "Hvert skulum vi n fara?"

Hn svarar: "N skal fara og finna orbrand brur minn."

Hann bj orbrandsstum. Hann var gamall mjg. Hann tti tvo sonu unga. Ht annar Oddur en annar rir. Voru eir vnlegir menn.

Og er au komu ar fagnai orbrandur eim vel og bau eim ar a vera. Hn kvast a eigi mega.

"Hva viltu systir?" segir hann.

"Eg vildi," segir hn, "a lir mr net n."

Hann svarar: "Eg hefi rj til og er eitt fornt mjg en tv eru n og hafa ekki hf veri. Haf hvort er vilt tv ea rj."

Hn kvast au nju hafa vilja og skildu a v.

San fara au brott.

rhallur spuri: "Hvert skulum vi n fara?"

"N skal," segir hn, "fara a finna sbrand karl brur minn."

Hann bj sbrandsstum. Hann var eirra brra elstur. Hann tti systur Hvarar karls. Hann tti son er Hallgrmur ht. Hann var ungur aldri en bi mikill og sterkur, frur snum en karlmannlegur.

Og er Bjargey kemur ar fagnar sbrandur henni vel og ba hana ar vera. Hn kvast skyldu heim um kveldi.

Hann spuri: "Hva viltu og kemur sjaldan a finna frndur na?"

"Lti er erindi," segir hn. "Vr erum svo birg um torffri og vildi eg gjarna a lir mr torfxi na."

Hann svarar brosandi: "Hr eru tvr til og nnur ryfrakka mikil, forn og skrtt, og ykir n til einkis fr. nnur er n og mikil og hefir til einkis hf veri."

En hn kvast hafa vilja hina nju " er eg lt vitja."

Hann svarar a hn skal ra.

San fara au heim Hvarsstai um kveldi.

9. kafli

La n nokkurir dagar ar til sem henni tti von a orbjrn mundi vestan koma. Og einn dag gekk hn a sng Hvarar og spuri hvort hann svfi.

Hann settist upp vi og kva vsu:

Eigi hefr augu,
unnsks, komi san,
dyggr d af und eggjar
oddstefnum, mr svefnar
s er hrstorar haran
hjr geru styr brvar
tt, eir er leif ltu
allsaklausan falla.

"a er vst," segir hn, "a etta er allmikil lygi a hafir aldrei sofi rem rum. En er n upp a standa og gera sig sem vaskastan ef vilt hefna lafs sonar ns v a eigi verur hans hefnt um aldur inn ef eigi verur essari ntt."

En er hann heyri ummli hennar spratt hann upp r snginni og fram glfi og kva vsu:

kat hgt, af hgu
hlj veiti mr sveitir,
enn elli minni
vegstafi segja
s er vel hressa vissag
vopna Njr a jru.
Minn er sonr a snnu,
snjallr aflstuill, fallinn.

Hvarur var hinn sprkasti og skorti ekki gngu. Hann gekk til kistu einnar mikillar, hn var full af vopnum, og lauk henni upp, tk hjlm hfu sr og fr sterka brynju. Hann leit upp og s a mr einn fl yfir glugginn.

Hann kva vsu:

Hlakkar hagli stokkinn
hrs er kemr a svi,
mr krefr morgunbrar,
mr valkastar bru.
Svo gl fyrr feigir
flknrungar vru
Gunnar haukr, er gaukar
Gauts braga sp sgu.

Hann vopnaist skjtt og fimlega. Hann bj og rhall me gum vopnum. Og er eir voru bnir sneri hann a Bjargeyju og minntist vi hana, kva eigi snt vera nr au fyndust.

Hn ba hann vel fara: "arf eigi a hafa eggjunaror vi ig um hefnd eftir laf son okkarn me v a eg veit a ar fylgir kapp og hreysti er ert."

Eftir a skildu au. Gengu eir ofan til sjvar, hrundu fram sexrum bt og taka til ra, lttu eigi fyrr en eir komu fyrir b Valbrands. ar var eyrartangi langur er gekk t sjinn. Lgu eir ar a btinn. Ba Hvarur rhall a gta btsins en hann gekk upp til bjarins. Hann hafi spjt hendi. Var a gtt vopn. Og er hann kom upp vllinn voru eir ar fegar. eir brur voru af klunum og rkuu upp tuna. eir hfu teki af sr skna og sett vllinn hj sr. Voru a upphvir skr. Valbrandur gekk mti Hvari og fagnai honum vel og bau honum ar a vera.

Hann kvest ekki ar vera mega: "Er eg kominn a vitja nta inna er lir systur inni."

Hann gekk a sonum snum og mlti: "Hr er kominn Hvarur mgur ykkar og er ann veg binn sem er hann mundi tla til strra nokkurra."

Og er eir heyra etta kasta eir hrfunum og hlaupa til kla sinna. Og er eir skyldu taka skna hfu eir skorpna skininu. eir stigu ofan sem skjtast svo a egar gekk skinni af hlunum. Og er eir komu heim voru skrnir fullir af bli.

Valbrandur fkk sonum snum g vopn og mlti: "Veiti Hvari ga fylgd. Hyggi meir hefnd en hva eftir kemur."

Eftir a fru eir orbrandsstai. Voru eir og skjtt bnir, Oddur og rir. Fru n ar til er eir komu sbrandsstai. Krafi Hvarur ar torfxarinnar. Bjst Hallgrmur frndi hans til ferar me honum.

nn er maur nefndur. Hann var heimamaur sbrands. Hafi hann hskarls verk. Hann var fstri Hallgrms og bjst til ferar me eim. Og er eir voru bnir fara eir ar til er bturinn var. Fagnai rhallur eim vel. Voru eir tta saman og hver rum vglegri.

mlti Hallgrmur vi Hvar frnda sinn: "Hv frstu svo heiman frndi a hafir hvorki sver n xi?"

Hann svarar: "Veri svo vel a vr finnum orbjrn jreksson eftir vorn skilna skaltu anna mla v a mr tla eg sveri Gunnloga er best vopn er."

eir bu hann lka heilum munni sundur, "vri oss n miki undir a oss tkist karlmannlega til handa."

a var mjg a linum degi. eir hrinda fram btnum og stigu ar og tku til ra. eir su a hrafnaflokkur mikill fl fyrir eim og yfir eyrartangann er fyrir eim var.

Hvarur kva vsu:

Efna hygg, a er Yggjar
eg hef heiti m feitu.
Sundlri flgr sra
svangr fyr eyrar tanga.
Veit eg a vr munum hljta,
vel er falli a, allir,
hljmr er af hjrva glaumi,
Hallgrmr, farar tma.

eir fru yfir sundi og var hvasst mjg firinum og fengu mjg framanvott. Sttu eir drengilega og lttu eigi fyrr en eir komu fyrir Laugabl. Var ar gott a a leggja fyrir v a orbjrn hafi lti gera ar hfn ga. Hann hafi lti ryja og hreinsa allt inn a landi. Var ar adjp miki. Mtti ar fljta skta ea strri skip a vildi. ar voru og grafin niur rif str fyrir hlunna og festir endarnir grjti. urfti ar engi maur votur a vera a af skipinu stigi ea skip og hvort er var meira skip ea minna. En uppi yfir var malarkampur hr. Fyrir ofan kampinn st huranaust miki og var vel um horfi. Til annarrar handar var ln miki fyrir ofan kampinn. Fr naustinu s engi fjruna en af malarkampinum mtti bi sj til naustsins og fjruna. Og er eir koma a landi hlaupa eir af btinum.

mlti Hvarur: "N skulum vr bera btinn upp yfir kampinn lni. Vr skulum og vera fyrir ofan kampinn svo a eir megi eigi egar sj oss. Verum og eigi of veiibrir. Hlaupi engi fyrr upp en eg segi fyrir."

Var mjg dimma.

10. kafli

ar er n til mls a taka a orbjrn og eir flagar fru vestan tu saman sktunni. Var Sturla ar og jrekur son hans, orbjrn og Vakur, Brandur hinn sterki og tveir hskarlar. Hfu eir hlai mjg sktuna. Og etta hi sama kveld koma eir vi Laugabl fyrir myrkur.

mlti orbjrn: "Vr skulum fara a engu tt og skulum vr lta liggja sktuna hr ntt og ekki af bera nema vopn vor og kli. Er n veur gott og urrlegt. Skaltu Vakur bera upp vopn vor."

Hann tk fyrst sver eirra og bar upp a naustinu.

mlti Torfi: "Tkum fyrst sver eirra og ann sem fylgir."

"Ltum vera enn," sagi Hvarur.

Hann ba Hallgrm fara og taka sveri Gunnloga og fra sr. Og er Vakur gekk ofan hljp Hallgrmur og tk sveri og fri Hvari. Hann br loft vi og skk mealkaflann.

Vakur gekk upp anna sinn og hafi hlai bak sr skjldum en stlhfum hafi hann hlai handlegg sr. Hann hafi hjlm hfi. Og er hann var kominn upp me lninu hlupu eir upp og tluu a taka hann. Og er hann heyrir harki til eirra ttist hann vita a friur mundi vera. tlai hann a skunda til eirra me vopnin. Og er hann bregur vi hart skruppu honum fturnir vi lni svo a hfui kemur fyrst niur honum. Var ar blautt mjg en vatni grunnt en maurinn ungur sr me vopnum llum. Getur hann og eigi upp stai en engi eirra vildi duga honum og lkur svo vi Vakurs a hann deyr ar.

Og er eir su a hlaupa eir ofan malarkampinn. Og er etta sr orbjrn kastar hann sr egar sund og leggst fr landi. etta sr fyrst Hvarur karl, skundar egar og kastar sr sund eftir orbirni.

Svo er sagt um Brand hinn sterka a hann hleypur a og rfur upp einn hlunn, a var hvalrif miki, og rekur hfu fstra Hallgrms. Hallgrmur var ofan kominn af mlinni og s a nn fll. Hann hljp a me reidda xina og hj hfu Brandi og klauf hann herar niur. Og essari svipan hlupu eir sund, orbjrn og Hvarur. Og er Hallgrmur sr a hleypur hann egar eftir eim. Torfi Valbrandsson hleypur mti Sturlu. Var hann bi mikill og sterkur og hverjum manni betur vgur. Hann var og me vopnum snum llum. eir brust bi lengi og drengilega.

11. kafli

N verur ar til a taka er eir orbjrn eru og Hvarur. eir leggjast fr landi. Var a langt sund ar til orbjrn kom eitt sker er ar liggur frammi fyrir. Og er hann kemur skeri kom Hvarur a framan. Og er orbjrn sr a, var hann vopnlaus fyrir, rfur upp stein mikinn og tlai a keyra hfu honum. Og er Hvarur sr a kom honum hug a hann hafi heyrt sagt utan r lndum a ar var annar siur boaur en norur lnd og me v ef nokkur kynni honum a a segja a s tra vri betri og fegri skyldi hann v tra ef hann sigrai orbjrn. Og eftir a lagi hann sem harast a skerinu. Og er orbjrn tlai a kasta steininum skruppu honum fturnir og var honum hlt grjtinu svo a hann fll bak aftur en steinninn fellur ofan bringspalir honum og verur honum svipt vi. Og v komst Hvarur upp skeri og lagi hann egar gegnum me sverinu Gunnloga. Hallgrmur var upp kominn skeri. Hvarur hj um vert andliti og klauf tennur og jaxla og ar niur gegnum. Hallgrmur spuri hv hann geri svo vi dauan mann.

Hvarur svarai: "a var mr hug er orbjrn rak kntilskautann nasir mr. Hrundu r tennur og jaxlar er hann hafi hggvi r lafi syni mnum me hinu sama sveri."

San lgust eir til lands. tti mnnum san, eim sem um tluu, Hallgrmur hraustlega fari hafa er hann lagist t fjrinn en vissi ekki til a skeri vri t undan. Var a alllangt sund.

En er eir komu a landi var ar allkyrrlegt. Og er eir komu upp a mlinni hljp maur mt eim me reidda xi. S var blm stakki og gyrur brkur. eir sna mt honum og er eir fundust kenndu eir ar Torfa Valbrandsson og fgnuu eir honum vel. Spuri Torfi hvort orbjrn vri dauur.

Hvarur kva vsu:

Mtreyni klauf eg mna
mlma braks jaxla.
Segg lt eg alms augu
eitt hgg staar leita.
Skak hitt a hrykki
hringmerktr fetilsstingi.
Hn Gunnlogi, gunnar
gjallharan s eg falla.

Hvarur spuri hva eir hefu a gert. Torfi sagi a Sturla vri fallinn og hskarlarnir "enda er nn dauur."

Hvarur kva vsu:

Vr hfum fellda fjra,
feng tel eg v drengjum,
brtt eir er blgan ltu
Bjargeyjar son deyja.
Enn af rum mnnum
einhvern sollinn, geira
jnn var hfr me hlunni,
Hallgrmr kver n fallinn.

eir gengu upp a naustinu. Voru eir ar fyrir flagar og fgnuu eim vel. spuri Eyjlfur Valbrandsson hvort eigi skyldi drepa rlana.

Hvarur kva ekki a hefndara lafs sonar sns a eir drpu rlana "veri eir hr ntt og geymi svo a engir steli af rekunum."

spuri Hallgrmur hva eir skyldu a hafast.

Hvarur svarai: "Vr skulum taka sktuna og allt a er oss ykir slgur til og halda undir Mnaberg og finna Ljt kappann. Vri heldur hefnd slkum mnnum sem hann er ef svo vel vildi vera."

eir taka n sktuna og marga gripi er eir frndur hfu tt og ra t eftir firi og framan a Mnabergi.

mlti Hvarur: "N munum vr vera me rum a a fara. Er Ljtur var um sig. hann jafnan sktt. Hann ltur vaka yfir sr hverja ntt me vopnum. Hann liggur lokrekkju lstri hverja ntt. Jarhs er hvluglfinu og er annar jarhssmunninn baki hsunum. Hefir hann og margt manna me sr."

mlti Torfi Valbrandsson: "a er mitt r a vr berum eld a bnum og brennum inni hvert mannsbarn."

Hvarur sagi a eigi skyldi svo vera: "Skulu i Hallgrmur frndi vera uppi hsunum og gta ess jarhssmunnans er t m ganga. Tri eg ykkur best til. Hr eru og tvennar dyr framan bnum. sklanum eru og tvennar dyr. N skulum vi Eyjlfur ganga inn arar en eir brur Oddur og rir arar og svo sklann en rhallur skalt gta hr sktunnar og skaltu verja me karlmennsku a ess urfi me."

Og er hann hefir til skipa svo sem hann vill ganga eir heim a bnum. tibr miki st tni og maur einn sat undir veggnum me vopnum. Og er eir koma mjg svo a upp sr hann mennina og sprettur upp og hleypur og tlar a gera vart vi komu eirra. Hallgrmur gekk fyrstur eirra flaga. Hann skaut spjti eftir honum og rak gegnum hann vi vegginn. D hann egar spjtinu. Eftir a gengu eir anga sem tla var. Ganga eir Torfi og Hallgrmur anga sem tganga var bnum.

12. kafli

Svo er sagt a Hvarur snarast inn sklann. Brann ar ljs og var ljst hi efra en dimmt hi nera. Hann gekk ar egar a hvluglfinu. Bar svo til a hsfreyja var ekki sng komin, var stofu og konur hj henni. Var ekki lst hvluglfi. Hvarur slr fltu sverinu hurina. Ljtur vaknai vi og spuri hver harkaist. Hvarur karl sagi til sn.

Ljtur mlti : "Hv ertu hr Hvarur karl? Var oss sagt fyrra dag a vrir a daua kominn."

Hvarur svarar: "Annars daua muntu fyrr spyrja. Kann eg a segja r vg brra inna, orbjarnar og Sturlu."

Og er hann heyrir etta hljp hann upp rminu og grpur ofan sver er hkk yfir honum. Ljtur ba menn upp standa sklanum og taka til vopna. Hvarur hljp upp hvluglfi og hj til Ljts xlina vinstri en Ljtur brst vi hart og bar sveri t af xlinni og flusti ofan handlegginn og af hndina lnbogabtinni. Ljtur hljp fram r rminu me brugi sveri og tlai a hggva til Hvarar. var Eyjlfur upp kominn og hj xlina hgri og af hndina og felldu eir ar Ljt. var ys mikill sklanum. Vildu hskarlar Ljts upp standa og taka til vopna. Voru orbrandssynir inn komnir. Fengu menn einstaka slg og skeinur.

mlti Hvarur og ba hskarla vera sem kyrrasta, sna eigi illt af sr "ella drepum vr hvert mannsbarn ftur ru."

ykir eim s bestur a liggja sem kyrrastir. Var Ljtur fm harmdaui a eir hefu veri me honum. Eftir a sna eir t. Vildi Hvarur ar ekki a gera fleira. komu eir mti eim, Torfi og Hallgrmur. Hfu eir tla til inngngu og spuru hva a hefi gerst.

Hvarur kva vsu:

Snart gekk sonr, er stti
Sunnar bliks a runni,
hvatr fr eg hjr br, bitrum
blsi, Geirdsar.
Enn r Eyjlfr minnast
eggleiks vi kyn seggja,
geira Baldr, a gjalda
gunnblaks fyrra runnum.

San gengu eir ofan til sktunnar og heilsai rhallur eim vel. spuri Torfi Valbrandsson hva n skyldi a hafast.

"N skal leita til trausts nokkurs. a ekki veri hefndin jafnmikil sem eg vildi munum vr ekki einhltir til a halda oss eftir essi verk. Eru enn margir frndur orbjarnar, eir er mikils eru verir. ykir mr lkast a leita til Steinrs Eyri. Hefir hann helst haft tilmli vi mig ef eg yrfti nokkurs vi."

Allir eir bu hann fyrir sj og sgust a vilja gera er hann vildi og eigi fyrr vi skiljast en hann si r fyrir. Eftir a halda eir t fjrinn. Tku eir a spenna rarnar en Hvarur settist vi stjrn. mlti Hallgrmur og ba Hvar kvea vsu nokkura.

Hvarur kva vsu essa:

Heldr hfum heiftir goldi,
Hallgrmr, saman allir,
vgs irumk ess eygi,
jreks sonum strar.
Uru ski-Nirir
oddregns of sk vegnir.
r ja veit eg eyi
inngjarna orbjarnar.

13. kafli

N er ekki a segja fr eirra fer fyrr en eir koma Eyri. Var a ann tma dags er Steinr sat a borum me menn sna. eir ganga stofuna fjrir saman me vopnum: Gekk Hvarur fyrir Steinr og kvaddi hann. Steinr tk kveju hans og spuri hver hann vri. Hann kvest Hvarur heita.

"Varstu b vorri fyrra sumar?"

Hann kva svo veri hafa.

Steinr mlti: "Hafi r s lkara mann piltar sjlfum sr er hann er n ea var hann? Sndist mr sem hann gti varla gengi staflaust milli ba og oss tti lklegur til kararmanns me v a honum skapraunai mjg. En n snist mr maurinn hinn gervilegasti undir vopnum. Ea segi r nokku tinda?"

Hvarur svarai: "Vr segjum vg orbjarnar jrekssonar og brra hans, Ljts og Sturlu jrekssona, Brands hins sterka og eirra sj saman."

Steinr svarar: "etta eru mikil tindi. Ea hverjir hafa etta gert er drepi hafa niur kappa hina mestu og streflismenn?"

Hvarur mlti og sagi a eir frndur hafi a gert. Steinr mlti og spuri hvert Hvarur tlai a leita trausts eftir slkt strvirki.

Hvarur svarar: "a hefi eg tla sem n er ori a leita til n. tti mr a mla fyrra sumar ingi ef eg yrfti ltillar liveislu vi a eg mundi eigi sur koma til n en til annarra hfingja."

Steinr svarai: "Eigi veit eg nr ykist mikillar urfa ef n arftu ltillar. En a mttu hugsa a eigi mundi eg gur vitakna ef nokkurs yrfti vi er n lt eg seint vi. Skal og eigi svo vera. Vil eg bja r Hvarur hr a sitja me flgum num ar til er essi ml koma til vegar. Vil eg og v heita a rtta yur ml eftir, v a mjg lst mr svo yur a s mun betur hafa er vi yur tekur og er ekki vst a jafnrskva menn fi sem r eru. Hefir etta meir gengi eftir mlefnum en lkindum."

Hvarur kva vsu:

N er jafnndum efni
angrslar fram ganga,
varra elds eir er vilja
viggs teymendur fremja.
Vera kvea ham enn hggvinn
hjr saklausra brva
sfiringa angri
eirlaust, skart hi trausta.

kkuu eir Steinri mikilmannlegt bo. Hann ba taka vi klum eirra og vopnum og f eim urr kli. Og er Hvarur tk af sr hjlminn og steypir af sr brynjunni kva hann vsu:

Hlgu heridraugar
hvinnendr of sk minni.
Frns frnda mnum
falli dmr skalla.
N tr, s er vegnir voru
vningar sverum,
hverju hps bjargi
hts annan veg jta.

Steinr ba Hvar a ganga til bekkjar og sitja gegnt sr "og skipa ar flgum num hj r."

Hvarur gerir og svo, skipar Hallgrmi frnda snum innar fr sr en innar fr honum sitja eir rir og Oddur orbrandssynir en utar fr Hvari stu eir Torfi og Eyjlfur Valbrandssynir, rhallur, heimamenn eir sem ur stu.

Og er eir setjast niur kva Hvarur vsu:

Hallgrmr, skulum heiman,
hlti eg vttungi nta,
uggi eg gnir mestu,
oddvargs r sta ba.
En vg au er vr vgum,
vildi eg aldrei gjalda
geira gtiru,
gervll str falla.

mlti Steinr: "Auheyrt er a n Hvarur a r gengur n flest eftir vilja. Enda vri svo og ef ekki eftirml mundi vera um jafnhrausta menn og rka sem eir voru allir frndur og svo miklir menn sem enn eru til eftirmlsins."

Hvarur kvest aldrei hugsa um eftirml, kva loki v han af a hann mundi hafa nokkura sorg ea angur snu hjarta og ykja eigi ann veg vel sem af reiddi hans ml. Var hann og svo ktur og glaur vi hvert mannsbarn sem ungur vri.

Spyrjast n essi tindi va og tti me mestum lkindum vera.

Stu eir n Eyri me Steinri bnda. Skorti ar ekki fjlmenni miki og hinn mesta fagna. ar var ekki frra en sex tigir vgra manna.

Hverfum n fr er eir sitja Eyri me Steinri gum fagnai og me miklum kostnai.

14. kafli

Ljtur ht maur. Hann bj Rauasandi. Hann var kallaur Hlmgngu-Ljtur. Var hann bi mikill og sterkur og hinn mesti hlmgngumaur. Hann var brir orbjarnar jrekssonar. Er svo sagt a Ljtur var hinn mesti jafnaarmaur og hafi xi hfi hverjum manni er eigi vildi laust lta fyrir honum a er hann vildi og bru engir menn frjlst hfu fyrir honum ar um Rauasand og var annarstaar.

orbjrn ht maur. Hann bj ar sem heitir Eyri. Hann var auigur maur a f og kominn mjg hinn efra aldur og ekki mikilmenni a skapi. Hann tti tvo sonu. Ht annar Grmur en annar orsteinn.

Svo er sagt a eir Ljtur og orbjrn ttu eitt veitiengi bir saman. Var a hin mesta gersemi. Var svo skili a sitt sumar skyldu hafa hvorir. En s lkur fll fyrir nean b Ljts er hljp engi vorin. Voru ar stflur og vel um bi. Fr svo jafnan er orbjrn tti a hafa engi a hann ni aldrei lknum og kom svo a Ljtur lt nsta au or um fara a orbjrn tti ekki og skyldi hann eigi ora a eigna sr. Og er orbjrn heyri etta ykist hann vita a Ljtur mun a efna sem hann hefir heiti. Var skammt milli bja eirra.

Og einn dag fundust eir. Spuri orbjrn hvort Ljtur tlai a taka af honum engi.

Ljtur svarai og ba hann ekki or til leggja: "Skal r eigi duga heldur en rum a kvarta um a er eg vil vera lta. Ger annahvort, lt r vel lka a er eg vil gera ellegar rek eg ig brott af eignum num. Skaltu hvorki hafa engi n anna."

Og er orbjrn vissi jafna Ljts, en hann hafi of fjr, kaupir hann engi eftir v sem Ljtur kva og gaf fyrir tuttugu hundru egar sta og skilja a v.

Og er sveinarnir spyrja etta vera eir strilla vi og kalla etta hi mesta arfrn a kaupa a er hann tti ur. Spyrst etta n va. tti mnnum etta hinn mesti jafnaur orinn.

eir brur gttu fjr fur sns. Var orsteinn tlf vetra en Grmur tu.

a var einn dag ndverum vetri er eir brur gengu til fjrhsa, hafi veur komi miki, og tluu a vita hvort heim vri kominn allur fnaurinn. a bar saman a Ljtur hafi gengi um morguninn til reka sinna. Hann var umsvifsmaur mikill um b sitt. a var ann tma er sveinarnir voru komnir a hsinu sj eir a Ljtur gengur nean fr sjnum.

mlti orsteinn vi Grm brur sinn: "Sr Hlmgngu-Ljt ar sem hann gengur nean fr sjnum?"

"Hv mun eg ekki sj hann?" segir Grmur.

mlti orsteinn: "Mikinn jafna gerir Ljtur essi oss og mrgum rum og er mr a skapi a hefna ef eg gti."

Grmur mlti: "etta er viturlega mlt a mundir sna nokkura vsu af r vi slkan kappa sem Ljtur er og gildari en fjrir ea fimm arir a mjg su vaxnir og er hann ekki barna fri."

orsteinn svarai: "Ekki gerir a letja mig. Skal eg til ra allt a einu en munt lkjast fur num og vilja vera rningi Ljts sem margir arir."

Grmur svarar: "Me v a r er etta hug frndi mun r vera of lti gagn a mr en slkt sem er skal eg veita r eftir megni."

" fer r vel," segir orsteinn, "og m vera a gangi eftir mlaefnum."

eir hfu handxar hendi og voru r litlar og biturlegar. Standa eir n og ba til ess er Ljt ber a hsinu. Hann snarast fram hj eim. Hafi Ljtur bolxi hendi. Hann gengur lei sna og ltur eigi sem hann sji sveinana. Og er hann ber fram hj eim hggur orsteinn xlina Ljti. xin beit ekki en var hggi svo miki a hndin gekk r axlarlinum. En er Ljtur s a sveinarnir vildu glettast vi hann snarast hann vi og hf upp xina og tlai a sl orstein me xinni. Og v er hann reiir upp xina hleypur Grmur a og hggur af Ljti hndina fyrir ofan lfli. Fellur niur hndin me xinni. Lta eir skammt hggva milli og er eigi sagt lklegra en svo a eir fella ar Hlmgngu-Ljt en vera ekki srir. Grafa eir hann niur fnnina og ganga ar fr.

Og er eir koma heim var fair eirra durum ti og spuri hv eim hefi seint ori ea hv blug vru kli eirra. eir segja vg Ljts. Hann spyr hvort eir hefu drepi hann. eir segja a svo var.

mlti hann: "Veri brott vondir happamenn. Hafi i unni hi mesta happaverk og drepi hinn mesta hfingja og vorn formann. Munu i a hafa a gert a eg mun ger af eignum mnum og llu v er eg en i munu drepnir og er a allvel."

orbjrn hljp brott og t fr bnum.

Grmur mlti: "Fumst vi aldrei vi skrattakarl enna er svo ltur leiinlega og er etta eigi mealvesalingur hversu sr ltur."

orsteinn svarar: "Finnum vi hann v a a grunar mig a hann s eigi jafnreiur sem hann ltur til reiulega."

Eftir a ganga eir a honum. orbjrn mlti glalega vi og ba ba sn ar. Hann gekk heim og var litla stund brott. Hann kom aftur me hesta tvo vel bna.

mlti orbjrn a eir skyldu stga bak: "Vil eg senda ykkur Eyri til Steinrs vinar mns. Biji hann a taka vi ykkur. Er hr gullhringur, mikil gersemi, er i skulu gefa honum. Hefir hann oft til mlt og fengi aldrei en n skal lausan lta fyrir ykkra nausyn."

Eftir a minnist karl vi sonu sna og ba vel fara og heila hittast.

Er n ekki sagt fr eirra fer fyrr en eir koma Eyri. Var a snemma dags. Ganga eir til stofunnar og var hn altjldu og skipu ba bekki. Skorti ar eigi glaum n glei. eir ganga fyrir Steinr og kveja hann vel. Hann tk vel kveju eirra. Hann spuri hverjir eir vru. eir sgu nfn sn og fur sns.

mlti orsteinn: "Hr er hringur er fair minn sendi r og me kveju sna og ba ess a veittir okkur veturvist vetur ea lengur a vi yrftum."

Steinr tk vi hringnum og mlti: "Segi i nokkur tindi?"

eir segja vg Ljts og a a eir hefu drepi hann.

Steinr svarar: "etta er enn ori undarlega, a tv ungmenni hafa ori a skaa vlkum kappa sem Ljtur var. Ea hva var til saka?"

eir sgu slkt sem eim tti vera.

Steinr mlti: "a er r mitt a i gangi yfir fyrir hann Hvar hrukarlinn er situr gegnt mr. Spyrji hann eftir hvort hann vill taka vi ykkur ea eigi sveit me sr."

eir gera n svo, ganga fyrir Hvar. Hann fagnar eim vel og spuri tinda og lt sem hann hefi ekki heyrt en eir sgu honum fr sem innilegast.

Og er loki var ru eirra sprettur Hvarur upp mti eim og kva vsu:

ekkilegr var vgi.
Vertu hollr hr ollum.
Enn eg ski runnum
gurlegum slar.
ann vissi eg mr manna
mest alls Hln fallinn.
Orin spyrji frleg fyrar
flest andskotum vestan.

Hvarur skipar eim brrum utar fr sr. Stu eir glair og ktir.

Spyrjast n essi tindi um allan Rauasand og va annarstaar. Finnst Ljtur ar dauur undir veggnum. Var fari til orbjarnar og hann a spurur. rtti orbjrn ekki a synir hans hefu drepi hann. Og me v a Ljtur var vinsll um Rauasand og orbjrn kvest hafa illa vi ori og reki brott, og a bera heimamenn me honum, verur ar ekki eftirml a sinni. Sest orbjrn um kyrrt bi snu.

15. kafli

N er ar til a taka a eir sitja Eyri allir saman vel haldnir. Var Steinri kostnaarsamt svo margt fjlmenni sem hann hafi og urfti stran kostna til a leggja svo mikla rausn sem hann hlt.

Atli ht maur er bj Otradal og tti systur Steinrs Eyri er rds ht. Atli var manna minnstur og vesallegastur og svo er sagt a ar eftir vri skaplyndi hans, a hann var hinn mesti vesalingur, en var strra manna og svo auigur a hann vissi varla aura sinna tal. Hafi rds veri gift Atla til fjr. Svo er sagt a brinn Otradal er kominn mjg af almannaveg. a var t rum megin fjararins gegnt Eyri. Atli tmdi ekki a halda vinnumenn. Vann hann bi ntt og dag slkt er hann mtti. Hann var og svo einykkur a hann vildi hvorki eiga vi ara menn gott n illt. Hann var hinn mesti bmaur. Hann tti tibr miki. Var ar alls konar gi. ar voru inni hlaar strir og alls konar sltur, skrei og ostar og allt a er hafa urfti. Atli hafi ar gert sng sna og lgu au ar hverja ntt.

Svo er sagt a einn morgun var Steinr snemma ftum og gekk a sng Hvarar og tk ftum hans og ba hann upp standa. Hvarur spratt upp skjtt og fram glfi. Og er hann st upp st upp hver a rum eirra flaga v a a var vandi eirra a allir gengu hvert sem einn urfti a fara. Og er eir voru allir bnir gengu eir t tni. Steinr var ar fyrir me nokkura menn.

mlti Hvarur: "Bnir erum vr bndi a fara hvert er r vilji lta fara. Viljum vr gjarna r fylgja hvort sem er rflegt ea rflegt en a er eftir metnaar mns a eg vil eigi vera eirri fer er eg veit eigi hvert eg skal fara."

Steinr svarar: "Eg tla a fara til Atla mgs mns og vil eg a r veiti mr brautargengi."

eir gengu ofan til sjvar. Var ar skta s er eir hfu teki af orbirni. eir hrundu fram sktunni og tku til ra og reru yfir fjrinn. tti Steinri eir flagar til alls harfengilega taka.

enna morgun st Atli bndi snemma upp og gekk af sng sinni. Atli var svo binn a hann var hvtum stakki, stuttum og rngum. Var maurinn ekki skjtlegur ftum. Var hann bi vesalmannlegur og ljtur a sj, skllttur og inneygur. Hann gekk t og s til veurs. Veur var kalt og frost miki. Hann s a skip fr handan yfir fjrinn og komi mjg a landi og kenndi ar Steinr bnda mg sinn og var eigi gott vi. Garur st tninu og meir t vllinn. St ar heykleggi einn og dregi af llum megin. a var brag Atla a hann hljp garinn og velti kleggjanum ofan sig og l Atli ar undir.

N er a segja fr Steinri og eim llum saman a eir koma a landi og ganga upp til bjarins. Og er eir koma tibri spratt rds upp og fagnai vel brur snum og llum eim og kva hann sjaldsnan ar. Steinr spyr hvar Atli mgur hans var. Hn kva hann fyrir litlu brott genginn. Steinr ba leita hans. eir leituu hans um binn og fundu ekki og segja san Steinri.

mlti rds: "Hva viltu hinga frndi til vor?"

Hann svarai: "a hafi eg tla a Atli skyldi hafa gefi mr ea selt mr fng nokkur."

Hn svarai: "Eigi ykist eg sur ra eiga en Atli. Vil eg a hafir slkt er vilt."

Hann kvast a gjarna vilja. Eftir a ryja eir bri og bera ofan sktuna til ess a hn var hlain. Voru ar alls konar fng.

mlti Steinr: "N skulu r fara heim sktunni en eg skal hr eftir vera hj systur minni. Er mr forvitni a vita hversu Atli mgur minn ltur sr er hann kemur aftur."

Hn svarar: "arfleysu eina tla eg etta vera frndi minn," sagi rds. "Mun r ekki ykja gaman a heyra til hans en skaltu ra. En v skaltu heita mr a vera ekki verri vin Atla en ur hva sem hann mlir ea gerir."

Steinr jtai essu. Hn lt hann vera undir fortjaldi nokkuru ar sem engi mtti sj hann.

En eir halda heim aftur sktunni. eir hfu hvasst mjg fjrinn og fengu mjg innanvott ur eir komu a landi.

16. kafli

N er ar til a taka er Atli liggur undir kleggjanum. Og er hann sr a eir eru undan landi skrur hann undan kleggjanum og er hann svo stirur og kalinn a hann m varla upp standa, dragnar san heim a brinu. Og er hann kemur inn skelfur hann svo mjg a glamrar honum hver tnn og gntrar. Hann rekur upp sjnirnar og sr a rutt er bri.

Hann mlti : "Hvaa rnsmenn hafa hr komi?"

rds svarar: "Engir hafa hr rnt en kom hr Steinr brir minn me menn sna og gaf eg honum a er kallar rnt."

Atli svarai: "ess mun eg mest irast er eg hefi ig fengi og er eg vesall eigu. Veit eg eigi hver verri maur er en Steinr brir inn ea hverjir meiri rnsmenn eru en eir sem me honum eru en teki n fr mr og stoli og rnt hr llu svo a vi munum brtt hsgangi."

mlti rds: "Aldrei mun okkur f skorta og far sng na og lt mig verma ig nokku. ykir mr sem srt strlega kalinn."

Og a verur a hann hokrar undir klin hj henni. ykir Steinri mgur sinn allltilfjrlegur vera, hefir ekki ftunum en steypt stakki hfu sr og tk hvergi ofan. Atli smgur undir hj henni og er mli, mlir jafnan Steinri og kallar rnsmann.

Eftir a agnar hann nokkura stund.

Og er honum hitnar mlti hann: "a er a segja a mikla gersemi eg ar sem ert. Er a og satt a segja a slkur rausnarmaur mun eigi finnast sem Steinr mgur minn. Er og a vel komi sem hann hefir haft, er a sem eg varveitti."

Gengur etta n lengi a hann lofar Steinr. Steinr gengur fram a snginni og er Atli sr hann stendur hann upp og fagnar honum.

mlti Steinr: "Hvort ykir r Atli mgur rust hafa bri?"

Atli svarai: "a er n sannast a mr ykir a allt best komi er hefir. Vil eg og a bja r a hafir a allt af mnu gssi sem vilt v a eigi skortir til. Hefir hi hfinglegasta r upp teki, teki vi eim mnnum er reki hafa harma sinna. Muntu tla t a leysa strmannlega. Mttu vera af v hinn strmannlegasti."

mlti Steinr: "ess vil eg bija ig Atli mgur a gerir ig eigi jafnvesalan sem hefir gert ig ur. Tak ig upp vel og haf vinnumenn fyrir ig og ver siblandur vi ara menn. Veit eg a ert ekki ltilmenni a gerir ig svo fyrir skaplyndar sakir."

Atli ht n essu. Fer Steinr heim um daginn, skilja eir mgar me mikilli blu, og kemur svo heim Eyri og ykist vel fari hafa. Sitja n heima og lei veturinn. eir hfu glei mikla Eyri um veturinn. Voru ar skinnleikar knir.

17. kafli

Svartur ht maur. Hann var rll ar Eyri, mikill og sterkur svo a hann hafi fjgurra manna megin. Var hann arfur bi. Vann hann miki.

a var einn dag a Steinr lt kalla til sn rlinn og mlti vi hann: "eir vilja a vrir leik me oss dag v a oss vantar einn mann."

Svartur svarar: "Ekki arf a bija mig til ess v a eg margt a vinna. Get eg og a kappar nir vilji eigi vinna fyrir mig. En skal etta veita r ef vilt."

Svo er fr sagt a Hallgrmur skyldi mti Svarti. Er ar og best fr a segja a hvert sinn er eir takast fellur Svartur og eftir hvert fall fara af honum skrnir og tefst hann ar af lngum a binda sig skna. Fer svo lengi dags og geru menn hr a miki p og hltur.

En Hvarur kva vsu:

Varat vtki Njrum,
Valbrands sonum handan,
ess minnumk n, innils
vengs vanbundinn lengi
er skerfoldar skyldi
skjalda hlums sumri,
grfr svall gylfir sjvar,
gegn, mns sonar, hefna.

Leikurinn var hinn besti. Var Hallgrmur tjn vetra gamall og tti lklegur til afreksmanns er vri fullroskaur.

Svo er sagt a af lei veturinn og var ekki til tinda og allt ar til er eir bjuggust til ings. Steinr lst eigi vita hvert r hann skyldi sj fyrir eim flgum. Vildi hann eigi hafa til ings me sr en tti ekki gott a lta vera heima um ingi.

Og fm dgum fyrir ingi fundust eir Atli. Atli spuri hva hann mundi sj fyrir vistarmnnum snum um ingi.

Steinr kvast eigi vst vita hvar hann mundi eim svo koma a hann vri hrddur um "nema takir ."

Atli mlti: "Bindast mun eg a taka vi essum mnnum."

" gerir vel," sagi Steinr.

Atli mlti: "Eftir megni mun eg veita r a er vilt."

Steinr mlti: "ar treysti eg r allvel til."

18. kafli

Eftir etta fer Hvarur brott me Atla og hans flagar. Koma eir Otradal. Tekur hann vi Hvari bum hndum. Skorti ar ekki a er hafa urfti. Geri hann eim hina bestu veislu. Voru ar tu karlar vgir. Lt Atli ryja bri og geri ar sngur eirra og festi ar upp vopn eirra og var ar bi um hi besta.

En Steinr boar a sr mnnum. Skorti ar eigi vini n frndur. Var hann og mgur vi hfingja. Rei hann ing vi rj hundru manna. Voru a allt hans ingmenn, vinir, frndur og mgar.

19. kafli

rarinn ht maur. Hann var goorsmaur vestur um Drafjr, hfingi mikill og nokku vi aldur. Hann var brir eirra jrekssona. Var hann miklu hyggnastur og spakastur. Hann hafi spurt essi tindi, vg brra sinna og frnda, og tti sr nr hggvi vera og ttist eigi sitja mega hj slkum mlum ar sem mest kom til hans eftirmli. Og ur til ings var rii stefnir hann a sr mnnum um Drafjr og ar sem voru vinir og frndur.

Dri ht maur er ar var annar mestur hfingi. Hann var vinur mikill rarins goa. orgrmur ht son hans. Var hann fullroskaur maur er etta var tinda. Svo er fr honum sagt a hann var mikill og sterkur, fjlkunnigur og hinn margvsasti og geri margt me gldrum.

Bar rarinn etta ml upp vi vini sna og var a r eirra allra saman a essu a rarinn og Dri ra ing vi tv hundru manna en orgrmur Drason baust til a drepa Hvar og alla saman frndur og flaga, kvest spurt hafa a Steinr Eyri hefi haldi um veturinn og heiti a halda eirra mlum til fullra laga vi sem eftirmlsmenn vru vi frndur.

Kvest orgrmur vita a Steinr vri heiman riinn me miki fjlmenni en eir frndur og flagar vru komnir Otradal til Atla veslingsins mgs Steinrs "og mun ekki fyrir vera a drepa hvern ftur rum."

Var etta r loki a orgrmur rur heiman vi tjnda mann. Er eigi sagt fr fer eirra fyrr en eir koma til bjar Atla Otradal, var a einn morgun snemma, og ra eitt dalverpi a er eigi mtti sj fr bnum. Ba orgrmur stga af baki, kva sig svo syfja a hann mtti engan veg upp sitja. eir gera n svo, ltu hestana bta en orgrmur sofnai og breiddi feld hfu sr og lt illa svefni.

20. kafli

N er ar til a taka hva eir hafast a heima Otradal. eir sofa tibrinu um nttina sem eir ttu vanda til. Um morguninn vakna eir vi a a Atli lt illa svefni svo a engi eirra mtti fyrir sofa v a hann braust um og bls og bari bi hndum og ftum snginni ar til er Torfi Valbrandsson hljp upp og vakti hann og sagi a engi mtti sofa fyrir honum og ltum hans. Atli sest upp og strauk um skallann. Hvarur spyr hvort nokku hefi bori fyrir hann.

Hann kva heldur a vera: "Eg ttist ganga t r brinu og s eg a vargar runnu sunnan vllinn sautjn saman en fyrir vrgunum rann refkeila ein. a var svo slglegt kvikindi a slkt hefi eg aldrei s fyrri. a var gurlegt mjg og illilegt. a skyggndist va og llu vildi a augu hafa og ll sndust mr drin grimmleg. En er au voru komin heim a bnum vakti Torfi mig og veit eg vst a a eru manna hugir. Skulum vr egar upp standa."

Atli hafnai eigi vana snum, sprettur upp og steypir sig stakki snum, svo t sem klfi skyti. En eir taka vopn sn og kli og bast sem skrulegast. Og er eir voru mjg bnir kom Atli aftur og var kominn sterka brynju og brugi sver hendi.

mlti Atli: "a er lkast a etta fari svo sem margur hefir geti til a Steinri mgi mnum mundi a vel duga a lta yur hr niur koma. N beiist eg ess a r lti mig fyrir ra tilskipun fyrir oss. Er fyrst mitt r a vr gngum t undir hsvegginn og ltum eigi stanga oss inni. Get eg og yur a hug a flja ekki hva sem a hndum kemur."

eir segja svo vera.

21. kafli

ar er n til a taka a orgrmur vaknar. Var honum ori heitt.

Hann mlti : "Heima hefi eg veri um hr bnum og er svo villt fyrir mr a eg veit eigi fr mr en munum vr heim ganga a bnum. tla eg a vr skulum brenna inni. ykir mr a skjtast mega yfir taka."

Taka eir n vopn sn og ganga heim vllinn.

Og er eir Atli sj mennina mlti Atli: "a er tlan mn a eir su hr komnir Drfiringarnir og s fyrir eim orgrmur Drason er verstur maur er llum Drafiri og fjlkunnigastur. Eru eir hinir mestu vinir rarins er eftirml um brur sna. tla eg mr, a lklegt s, a ganga mti orgrmi en r Hvarur tla eg a ganga mti tveimur. Ertu reyndur og kappi mikill. Hallgrmi frnda num tla eg og tvo sem gildastir eru. Valbrandssonum, Torfa og Eyjlfi, tla eg fjra og eim orbrandssonum, Oddi og ri, tla eg fjra. orbjarnarsonum, Grmi og orsteini, tla eg rj en tla eg sinn mann hverjum eirra rhalls og hskarls mns."

Og er Atli hafi til skipa sem hann vildi gengu eir orgrmur sunnan a hsum, sj n a ar er ruvs fyrir bi en eir tluu. Standa ar menn me vopnum og bnir til vitku.

mlti orgrmur: "Hver veit nema Atli hinn ragi s brgttari en vr tlum en skulum vr mti eim allt a einu."

Hlaupast menn n a svo sem tla var. a var hi fyrsta athlaup a Atli hinn litli hljp a orgrmi og hj til hans tveim hndum me sverinu og beit eigi . eir hjuggust til nokkura stund og beit ekki orgrm.

mlti Atli: "Trlli lkur ertu orgrmur en eigi manni er ig bta engi jrn."

orgrmur svarai: "Hv dirfist a tala um slkt v a eg hj til n an svo sem mr var hgast og beit eigi inn vonda skalla."

Atli sr a eigi mun svo bi hla, kastar san sverinu og hleypur undir orgrm og rekur hann niur vi vllinn. N er eigi vopni hj honum en hann veit a lismunur er mikill. Verur honum a fyrir a hann greyfist niur a honum orgrmi og btur sundur honum barkann, dregur hann san anga til er sver hans var og snur af honum hfui. Eftir a rekur hann upp skyggnurnar og sr a Hvarur hefir fellt annan eirra er hann tti vi. Hleypur Atli ar fyrst a og skipta eir eigi lengi hggum vi hann ur hann fellur. Hallgrmur hafi drepi ba er hann tti vi og svo Torfi. Eyjlfur hafi drepi annan ann er hann tti vi. rir og Oddur hfu drepi rj en eftir var einn. orsteinn og Grmur hfu fellda tvo en einn var eftir. rhallur hafi drepi ann er hann tti vi. Hskarl hafi eigi drepi ann er honum var tlaur. Hvarur ba a htta skyldi.

mlti orsteinn orbjarnarson: "Eigi skal fair minn a spyrja vestur Rauasand a vi brur vinnum eigi hlutverkum okkrum sem arir menn."

Hann hleypur a einum eirra me reidda xi og rekur hfu honum svo a egar fkk hann bana.

Atli spuri hv hann skyldi eigi alla drepa. Hvarur kva a til einkis vera. Atli settist niur og ba leia fyrir sig. Hann rak af eim hri og geri eim koll og bar tjru eftir. San tk hann hnf sinn r skeium og rak af eim llum eyrun og ba svo markaa fara fund Dra og rarins, kva heldur muna mega a eir hefu fundi Atla hinn litla. Eftir a fara eir aan rr en komu tjn saman, allir frkilegir og vel bnir.

Hvarur kva vsu:

a mun vestr og vestan,
var r roin sra,
or til safjarar
oddregns komu egna,
a til geira glettu
gunnnringar vru,
vgr er vxtr augum
Valbrands sonum handan.

Eftir a sna eir leiis og jara er drepnir voru, taka san sig nir og frelsi slkt sem urfti.

22. kafli

N er ar til a taka er menn komu ing. Var ar fjlmenni miki. Voru ar hfingjar miklir og mikils verir. ar var Gestur Oddleifsson, Steinr af Eyri og eir Dri og rarinn. Var tala um ml eirra ll saman. Var Steinr fyrir hnd eirra Hvarar. Bau hann sttir fyrir og ger Gests Oddleifssonar, kva honum kunnigast um mli. Og me v a eir vissu ur hversu eir hfu undir bi gengu eir a essu allgleilega.

mlti Gestur: "Me v a a er vilji hvorratveggja a eg tali hr nokku um skal eigi seint til lta. Mun eg ar fyrst til taka sem hi fyrra sumar var tala um vg lafs Hvarssonar a eg geri a renn manngjld. Skulu ar niur falla vg Sturlu og jreks og Ljts er mjg voru saklausir drepnir. En orbjrn jreksson skal hafa falli gildur fyrir jafna sinn og fyrir marga heyrilega tiltekt er hann hefir haft vi Hvar og marga ara. Svo og eir Vakur og Skarfur brur skulu hafa falli helgir. En vg eirra skulu jfn vera Brands hins sterka og ns fstra Hallgrms, gjalda ein manngjld fyrir fylgdarmann Ljts a Mnabergi er eir Hvarur hfu drepi. Svo og um vg Ljts kann eg eigi f a gera. Er a llum austt jafnaur s er Ljtur hefir haft vi orbjrn og alla ara er hann hefir mtt. Gekk a eftir mlefnum a tv brn skyldu drepa vlkan kappa sem Ljtur var. Skal og orbjrn hafa engi a allt frjlslega er eir ttu bir saman ur. En til huggunar vi rarin skulu essir menn fara utan: Hallgrmur sbrandsson, Torfi og Eyjlfur Valbrandssynir, rir og Oddur orbrandssynir, orsteinn og Grmur orbjarnarsynir. Me v a ert gamlaur mjg skulu eir eigi koma t fyrr en eir spyrja a ert allur. En Hvarur skal fra bsta sinn og vera ekki essum landsfjrungi og svo rhallur frndi hans. Vil eg a r sttist heilum sttum og s etta prettalaust af hvorumtveggjum."

Eftir a gengur Steinr a og tekur stt fyrir Hvar og alla flaga me v skilori sem Gestur hafi fyrir sagt. Steinr geldur og hundra silfurs a er gjalda tti. Gengu eir rarinn og Dri a llu drengilega og ltu sr vel lka a er gert var.

Og er essum mlum var loki komu ar eir afeyringar ingi og segja essi tindi a llum heyrndum sem gerst hfu fer eirra. tti llum etta mikil tindi og fari maklega. tti mnnum orgrmur hafa dregist til fjandskapar vi en orin umskipti jafnleg.

mlti Gestur: "a er sannast a segja a r frndur eru lkir rum mnnum a illsku og drengskap. Ea hv var r etta fyrir rarinn a lta sem skyldir sttast en fara me slka prettvsi? N me v a eg hefi hr nokku um tala ur a er til vgar mtti komast itt ml lt eg n standa svo eftir v sem ur var gert og tala en hins vru i verir rarinn og Dri a ykkur ml vru mjg spjllu fyrir ykkra undirhyggju. En a skal ar fyrir koma a eg skal aldrei a ykkrum mlum veita. En Steinr, lt r etta vel lka fyrir v a han af skal eg veita r a mlum num vi hvern sem tt um. Hefir r etta vel fari og drengilega."

Steinr sagi a Gestur skyldi mestu um ra: "ykir mr eir n hafa af hinn versta, lti menn sna marga og ar me drengskap sinn."

Eftir etta slta eir ingi. Skilja eir Gestur og Steinr me mikilli vinttu en eir rarinn og Dri undu vi strilla.

Og er Steinr kom heim Eyri sendir hann eftir eim Otradal. Og er eir finnast segja hvorir rum sem fari hafi. tti eim allvel fari hafa r v sem ra var. kkuu eir Steinri fyrir forganginn, sgu og a Atli mgur hans hefi vel vi gert ea hversu hraustlega hann hefi fram gengi og sgu hann hinn hraustlegasta dreng. Gerist hin besta vintta me eim mgum. Var Atli aan af haldinn hinn besti drengur hvar sem hann kom.

23. kafli

Eftir a fer Hvarur og eir allir heim til safjarar. Verur Bjargey eim strlega fegin og svo feur eirra brra og ykjast n ungir ornir annan tma.

N tekur Hvarur a til rs a hann br til veislu mikillar. Var ar br mikill og strmannlegur. Skorti ar engan hlut til. San bur hann Steinri af Eyri og Atla mgi hans, Gesti Oddleifssyni og llum mgum snum og frndum. Verur fjlmenni miki og hin vnsta veisla. Sitja ar viku allir saman glair og ktir.

Hvarur var strauigur maur a alls konar f og a lyktum veislunnar gefur Hvarur Steinri rj tigu geldinga og fimm yxn, skjld og sver og gullhring, hina bestu gersemi. Gesti Oddleifssyni gaf hann tvo gullhringa og nu yxn. Atla bnda gaf hann og gar gjafir. Valbrandssonum og orbrandssonum og orbjarnarsonum gaf hann og llum hinar bestu gjafir, sumum vopn g og ara hluti. Hallgrmi frnda snum gaf hann sveri Gunnloga og ar me ll hervopn, harla g, akkai eim llum ga fylgd og drengilega framgngu. llum gaf hann gar gjafir eim sem hann hafi anga boi v a hvorki skorti til gull n silfur.

Og eftir essa veislu rur Steinr heim Eyri en Gestur Barastrnd, Atli Otradal. Skilja n allir me hinum mestum krleikum.

En eir er utan skyldu, fara vestur Vail og ar utan um sumari. Gefur eim vel, koma vi Noreg. R Hkon jarl fyrir Noregi. Voru eir ar um veturinn en um vori f eir sr skip og leggja herna og vera hinir frgustu menn. Hafa eir iju nokkur misseri. Fara eir n t hinga og var rarinn dauur. Uru eir gtir menn. Eru af eim miklar sgur hr landi og var annarstaar. Lkur n hr fr eim a segja.

24. kafli

Svo er sagt fr Hvari a hann selur eignir snar en au rast norur til Svarfaardals og upp dal ann er Oxadalur heitir og reisir ar bsta sinn og bjuggu ar nokkura vetur og kallai Hvarur enna b Hvarsstum.

Og nokkurum vetrum sar spuri Hvarur au tindi a Hkon jarl var dauur en kominn land lafur konungur Tryggvason og vri hann orinn einvaldskonungur yfir Noregi og boai ara tr sanna. Og er etta spyr Hvarur bregur hann binu og fer utan og Bjargey me honum og rhallur frndi hans. Koma au fund lafs konungs og tk hann vel vi eim. Var Hvarur skrur og ll au og voru au ar um veturinn gu yfirlti me lafi konungi. ann sama vetur andaist Bjargey. En Hvarur og frndi hans rhallur fru t til slands um sumari.

Hvarur hafi t me sr kirkjuvi harla mikinn. Hann setti bsta sinn neanverum rhallsdal og br ar eigi lengi ur hann tekur stt, kallar rhall frnda sinn og mlti: "Svo er n vexti a eg hefi stt fengi er mig mun til bana leia. Vil eg a takir f eftir mig. Ann eg r vel a njta. Hefir mr vel jna og veitt mr ga fylgd. Skaltu fra bsta inn ofanveran rhallsdal. Skaltu lta ar kirkju gera og vil eg a eirri mig grafa lta."

Og er hann hefir fyrir sagt slkt er hann vill deyr hann litlu sar. rhallur bregur vi skjtt og frir bsta sinn upp dalinn og gerir ar reisulegan b og kallar rhallsstum. Fr hann kvonfang gott, og hefir margt manna fr honum komi, og br ar til elli. Er og svo sagt a er kristni kom til slands a rhallur lt kirkju gera b snum af eim vii er Hvarur flutti t hinga. Var a hi skrautlegasta hs og var Hvarur a eirri kirkju grafinn og tti veri hafa hi mesta mikilmenni.

Og lkum vr n ar essari sgu a sinni me essu efni.