Hnsna-ris saga

1. kafli

Oddur ht maur nundarson breiskeggs, lfarssonar, lfssonar Fitjum, Skeggjasonar, rissonar hlammanda. Hann bj Breiablsta Reykjardal Borgarfiri. Hann tti konu er Jrunn ht. Hn var vitur kona og vel ltin. au ttu fjgur brn, sonu tvo vel mannaa og dtur tvr. Annar son eirra ht roddur en annar orvaldur. urur ht dttir Odds en nnur Jfrur. Hann var kallaur Tungu-Oddur. Engi var hann kallaur jafnaarmaur.

Torfi ht maur og var Valbrandsson, Valjfssonar, rlygssonar fr Esjubergi. Hann tti uri Tungu-Oddsdttur. au bjuggu rum Breiablsta.

Arngrmur ht maur Helgason, Hgnasonar er t kom me Hrmundi. Hann bj Norurtungu. Hann var kallaur Arngrmur goi. Helgi ht son hans.

Blund-Ketill ht maur, son Geirs hins auga r Geirshl, Ketilssonar blunds er Blundsvatn er vi kennt. Hann bj rnlfsdal. a var nokkuru ofar en n stendur brinn. Var ar mart bja upp fr. Hersteinn ht son hans. Blund-Ketill var manna augastur og best a sr fornum si. Hann tti rj tigu leigulanda. Hann var hinn vinslasti maur hrainu.

orkell trefill ht maur. Hann var Raua-Bjarnarson. Hann bj Svignaskari fyrir utan Norur. Helgi var brir orkels er bj Hvammi Norurrdal. Annar var Gunnvaldur, fair orkels er tti Helgu dttur orgeirs Vimri. orkell trefill var vitur maur og vel vinsll, strauigur a f.

rir ht maur. Hann var snauur a f og eigi mjg vinsll af alu manna. Hann lagi a vanda sinn a hann fr me sumarkaup sitt hraa milli og seldi a ru er hann keypti ru og grddist honum brtt f af kaupum snum. Og eitt sinn er rir fr sunnan um heii hafi hann me sr hnsn fr norur um land og seldi au me rum kaupskap og v var hann kallaur Hnsna-rir.

N grir rir svo miki a hann kaupir sr land er a Vatni heitir upp fr Norurtungu. Og f vetur hafi hann bi ur hann gerist svo mikill aumaur a hann tti undir vel hverjum manni strf. En a honum grddist f miki hldust vinsldir hans v a varla var til okkaslli maur en Hnsna-rir var.

2. kafli

Einn dag gerir rir heiman fer sna og rur Norurtungu og hitti Arngrm goa og bau honum barnfstur: "Vil eg taka vi Helga syni num og geyma sem eg kann en eg vil hafa vinttu na mt og fylgi til ess a eg ni rttu af mnnum."

Arngrmur svarar: "Svo lst mr sem ltill hfuburur muni mr a essu barnfstri."

rir svarar: "Eg vil gefa sveininum hlft f mitt heldur en eg ni eigi barnfstrinu en skalt rtta hluta minn og vera skyldur til vi hvern sem eg um."

Arngrmur svarar: "a tla eg mla sannast a neita eigi v er svo er vel boi."

Fr Helgi heim me ri og heitir ar n san brinn a Helgavatni. Arngrmur veitti ri umsj og ykir egar dlla vi hann og nr hann n rttu mli af hverjum manni. Grist honum n strmiki f og gerist hinn mesti aumaur. Hlst honum enn vinsldin.

a var eitt sumar a skip kom af hafi Borgarfjr og lgu eir eigi inn sinn en lgu utarlega hfnina. rn ht strimaur. Hann var vinsll maur og hinn besti kaupdrengur.

Oddur frtti skipkomuna. Hann var vanur fyrra lagi kaupstefnur a koma og leggja lag varning manna v a hann hafi hrasstjrn. tti engum dlt fyrr a kaupa en vissi hva hann vildi a gera.

N hittir hann kaupmenn og frttir eftir hversu eir tla sna fer ea hve skjtar slur eir vildu hafa og sagi ann vanda a hann legi lag varning manna.

rn svarar: "Sjlfir tlum vr a ra vorri eigu fyrir r v tt engan pening me vorum varnai og muntu ra a sinni eigi meira en mlir."

Oddur svarar: "a grunar mig a a gegni r verr en mr og svo skal og vera. Er v a lsa a vr bnnum llum mnnum kaup vi yur a eiga og svo flutningar allar svo a eg skal f af eim taka sem yur veita nokkura bjrg. En eg veit a r flytjist eigi r hfninni fyrir misgngin."

rn svarar: "Ra mttu ummlum num. Eigi ltum vr kgast a heldur."

Oddur rur n heim en Austmenn liggja ar hfninni og gefur eim eigi brottu.

3. kafli

Annan dag eftir rei Hersteinn Blund-Ketilsson t Nes. Hann fann Austmenn er hann rei utan. Kannast hann vi strimann og var vel a skapi.

rn sagi Hersteini hversu mikinn jafna Oddur bau eim "og ykjumst vr eigi vita hversu vr skulum me fara voru mli."

eir talast vi um daginn og a kveldi rur Hersteinn heim og segir fur snum fr farmnnum og hvar n er komi eirra mli.

Blund-Ketill svarar: "Vi kennist eg mann enna a inni frsgn a v a eg var me fur hans eg var barn og hefi eg eigi ntara dreng fundi en hans fur og er a illa a hans kosti er rngt. Og a mundi fair hans tla a eg mundi nokku lta hans ml ef hann yrfti ess vi. Og n morgun snemma skaltu ra t Hfn og bja honum hinga me svo marga menn sem hann vill. En ef hann vill anna heldur skal flytja hann hvert er hann vill, suur ea norur, og skal eg leggja allan hug sem eg hefi fng honum vi a hjlpa."

Hersteinn kva a gott r og drengilegt "er er meiri von a ar fyrir hfum vr vingan annarra."

Blund-Ketill svarar: "ar sem vr berum eigi verra ml til en Oddur kann vera a oss falli a ltt."

N lur nttin en egar um morguninn snemma ltur Blund-Ketill safna hrossum r haga og er bin ferin og rekur Hersteinn hundra hrossa mti kaupmnnum og urfti einkis b a bija. Hann kemur t anga og sagi Erni tillag fur sns. rn kvast gjarna enna kost iggja vilja en kvast hyggja a eir fegar mundu f vinttu annarra manna fyrir etta. Hersteinn kva eigi vera fari a v.

rn mlti: " skulu hsetar mnir flytja sig nnur hru og er ri byrg a vr sum eigi allir einu hrai."

Hersteinn flytur n rn heim me sr og varning hans og skilst eigi fyrr vi en allir kaupmenn eru brottu og bi um skip og llu til skila komi. Blund-Ketill tekur afar vel vi Erni. Sat hann ar gum fagnai.

Komu n tindi essi fyrir Odd hva Blund-Ketill hefir rs teki og tala menn n um a hann hafi snt sig mtgangi vi hann.

Oddur svarar: "Kalla m a svo en ar er s maur er bi er vinsll og kappsamur. vil eg enn vera lta svo bi."

Og er n enn kyrrt.

4. kafli

Sumar etta var ltill grasvxtur og eigi gur fyrir v a ltt ornai og var allltil heybjrg manna.

Blund-Ketill mlti um hausti vi landseta sna og segir a hann vildi heyleigur hafa llum lndum snum: "Eigum vr mart f ganganda en hey fst ltil. Eg vil og ra fyrir hversu miklu sltra er haust hverju bi allra minna landseta og mun vel hla."

N lur sumar og kemur vetur og er snemma nauamikill norur um Hlina en vibningur ltill. Fellur mnnum ungt. Fer svo fram um jl. Og er orri kemur ekur hart a mnnum og eru margir upp tefldir.

Og a kveldi eins dags kemur landseti Blund-Ketils og segir sig vera heyroti og krefur rlausna.

Bndi svarar: "Hverju gegnir a? Eg ttist svo til tla a hausti a eg hugi a vel mundi hla."

Sj svarar a frra var sltra en hann sagi.

Blund-Ketill sagi: "Vi skulum eiga kaup saman. Eg mun leysa ig r vandri essu um sinn en seg etta engum manni v a eg vil eigi venja menn upp mig, allra helst san r hafi eigi haft mn tillg."

S fr heim og sagi snum vin a Blund-Ketill s afbrag annarra manna snum viskiptum og kva hann sig r vandri leyst hafa. En s sagi snum vin og verur a svo vst um allt hrai.

Lur stund og kemur gi. koma tveir landsetar hans og segja sig heyroti.

Blund-Ketill svarar: "Illa hafi r gert a r hafi af brugi mnum rum v a a er ann veg a vr hfum hey mikil hfum vr og f v fleira. N ef eg mila yur hefi eg ekki til mns fjr. Er n hr um a kjsa."

eir ala mli og tj vesld sna. En honum tti hrmulegt a heyra eirra veinan og lt reka heim fjra tigu hrossa og hundra og lt drepa fjra tigu hrossa au er verst voru en gaf landsetum snum a fur sem hrossunum var tla ur. Fara eir heim fegnir.

Veturinn gerist v verri sem meir lei og verur rkola fyrir mrgum.

5. kafli

N kemur einmnuur og koma tveir landsetar Blund-Ketils. eir ttu sr hti helst nokkurs kosti fmunum en voru eir n heyroti og bija hann rlausna. Hann svarar og kvest eigi til hafa enda lst hann eigi vilja drepa fleira f. eir frttu ef hann viti nokkura menn er hey hefu til slu. Hann kvest eigi vst vita. eir skja fast eftir og segja n a f eirra muni deyja ef eir f enga hjlp af honum.

Hann sagi a af sjlfdum ori "en sagt er mr a Hnsna-rir muni hafa hey til slu."

eir svruu: "Af honum munum vr eigi f nema farir me oss og mun hann egar selja ef gengur vrslu fyrir oss um kaupin."

Hann svarar: "a m eg gera a fara me yur en a er sannlegt a eir selji sem til hafa."

eir fara snemma um morguninn og var noran strykur s og heldur kaldur. rir bndi var ti staddur a mund, sr mennina fara a gari, gengur inn san og rekur aftur hur og ltur fyrir loku, fer til dagverar.

N er drepi dyr.

Sveinninn Helgi tekur til ora: "Gakktu t fstri minn v a menn munu vilja hitta ig."

rir kvest mundu matast fyrst en sveinninn hleypur undan borum og gengur til hurar og heilsar eim vel er komnir voru. Blund-Ketill spuri hvort rir vri heima. Hann sagi svo vri.

"Bi hann tgngu," sagi hann.

Sveinninn gekk inn og sagi a Blund-Ketill var kominn ti og vildi hitta hann.

rir svarai: "Af hverju mun Blund-Ketill draga nasirnar? Kynlegt ef hann fer a gu. Ekki erindi eg vi hann."

Sveinninn fer og sagi eim a rir vildi eigi t ganga.

"J," sagi Blund-Ketill, " skulum vr inn ganga."

eir ganga til stofu og var eim heilsa en rir agi.

"Svo er vari," sagi Blund-Ketill, "a vr viljum kaupa hey a r rir."

rir svarar: "Eigi er mr itt f betra en mitt."

Blund-Ketill mlti: "mist veitir a."

rir svarar: "Hv ertu heyroti, auigur maur?"

Blund-Ketill segir: "Eigi er eg greilega heyroti og fala eg fyrir landseta mna er urfa ykjast rlausna. Vildi eg gjarna f eim ef til vri."

"a muntu eiga allra heimilast a veita rum itt en eigi mitt."

Blund-Ketill svarar: "Eigi skulum vr gjafar a bija. Lttu Odd og Arngrm gera ver fyrir na hnd en ar ofan vil eg gefa r gjafir."

rir kvest eigi hey til hafa a selja "enda vil eg eigi selja."

gengur Blund-Ketill t og eir flagar og sveinninn me eim.

tekur Blund-Ketill til ora: "Hvort er heldur a fstri inn hefir engi hey til slu ea vill hann eigi selja?"

Sveinninn svarar: "Hefir hann vst ef hann vill."

Blund-Ketill mlti: "Fylgdu oss anga til sem heyin eru."

Hann gerir svo. N gerir Blund-Ketill til fjr ris og hugist svo a, a algjafta vri til alingis, a mundi af ganga fimm stakkar. Og eftir etta ganga eir inn.

Blund-Ketill mlti: "Svo hyggst mr um heykost inn a gur fengur mun af ganga a f nu llu s inni gefi til alingis og vil eg a kaupa."

rir svarar: "Hva skal eg hafa annan vetur ef er slkur vetur ea verri?"

Blund-Ketill svarar: "Gera mun eg r ann kost a f r jafnmikinn kost heyjum sumar og a engu verri og fra gara na."

rir svarar: "Ef r hafi n yur eigi heybjrg hva munu r heldur hafa sumar? En veit eg a er s rkismunur okkar a munt taka mega hey af mr ef vilt."

Blund-Ketill svarar: "Eigi er ann veg upp a taka. a veistu a silfur gengur allar skuldir hr landi og gef eg r a vi."

rir svarar: "Eigi vil eg silfur itt."

" taktu vlka vru sem eir gera til handa r, Oddur og Arngrmur."

"Ftt er hr verkmanna," segir rir, "en eg nenni ltt ferum og vil eg eigi vasast slku."

Blund-Ketill svarar: " skal eg lta fra r heim."

rir mlti: "Eigi hefi eg hsakost til ess a rvnt s a eigi spillist."

Blund-Ketill svarar: "Eg skal f til hir og ba um svo a vel s."

rir svarar: "Eigi vil eg spark annarra manna hsum mnum."

Blund-Ketill svarar: " skal vera hj oss vetur og mun eg varveita."

"Veit eg gjlgrun na," segir rir, "og vil eg engu kaupa vi ig."

Blund-Ketill mlti: " mun fara verr og munum vr allt a einu hafa heyi a bannir en leggja ver stainn og njta ess a vr erum fleiri."

agnar rir og gerir eigi gott skapi. Blund-Ketill ltur taka reip og binda heyi. Eftir a hefja eir upp klyfjar og bera brott heyi en tla vel til alls fjr.

6. kafli

N skal segja fr hva rir hafist a. Hann br heiman fer sna og Helgi fstri hans me honum. eir ra Norurtungu og var ar teki vi eim afar vel. Spuri Arngrmur tinda.

rir svarar: "Ekki hefi eg n nlegra spurt en rni."

"Hva var rni?" sagi Arngrmur.

rir svarar: "Blund-Ketill hefir rnt mig llum heyjum svo a eigi tla eg forkast eftir nautum kldu veri."

"Er svo Helgi?" segir Arngrmur.

"Engu gegnir a," segir Helgi, "fr Blund-Ketill vel me snu mli."

Sagi Helgi hversu fari hafi me eim.

sagi Arngrmur: "a var lkara. Betur er a hey komi a hann hefir en hitt er fnar fyrir r."

rir svarar: "Illu heilli bau eg r barnfstur. Skal oss aldrei a illbli gert a oss s hr tilgangur a heldur og a vor hlutur s rttur og eru slkt firn mikil."

Arngrmur svarar: "a var egar fyrirsynju v a eg tla ar vondum manni a duga sem ert."

rir svarar: "Eigi er eg orsjkur maur en illa uni eg a launar svo mna ger ea a a menn rni mig v a eigi er etta sur fr r teki."

Og skildust vi svo bi.

Rur rir braut og koma Breiablsta og heilsar Oddur honum vel og spyr tinda.

"Ekki hefi eg nlegra frtt en rni."

"Hva rni var a?" sagi Oddur.

rir svarar: "Blund-Ketill tk hey mn ll svo a eg er n me llu birgur. Vildi eg gjarna hafa na sj en etta ml kemur og til n, ar sem ert forrsmaur hrasins, a rtta a sem rangt er gert og mttu a minnast a hann gerist inn fjandmaur."

Oddur spuri: "Er svo Helgi?"

Hann sagi a rir affri strmjg, greinir n allt hversu fr. Oddur svarar: "Eigi vil eg mr af skipta. Mundi eg svo hafa gert ef eg yrfti."

rir svarar: "Satt er a er mlt er, a spyrja er best til vlegra egna og n er illt um gengi nema heiman hafi."

Rur rir brott vi svo bi og Helgi me honum og fer heim og unir illa vi.

7. kafli

orvaldur son Tungu-Odds hafi t komi um sumari fyrir noran land og ar vistaist hann um veturinn. Hann fr noran er lei a sumri fund fur sns og gisti um ntt Norurtungu gum beina.

S maur var ar fyrir gistingu er Vfari ht. Hann var reikanarmaur. Hljp hann milli landshorna. Hann var frndi ris ninn og ekkur honum skapsmunum.

etta sama kveld tekur Vfari ft sn og stkkur brott og lttir eigi fyrr en hann kemur til ris.

Hann tekur vi honum bum hndum: "Veit eg og a nokku gott mun mr leia af inni komu."

Hann svarar: "Gerast mtti a v a n er orvaldur Oddsson kominn Norurtungu og er ar n gistingu."

rir svarar: "a vissi eg a sj a mr mundi nokku gott a hndum koma v a mr var allgott vi er eg s ig."

N lur nttin af hendi og egar um morguninn rur rir og eir fstrar Norurtungu. Er ar fjldi manna kominn og var sveininum gefi seturm en rir reikar glfinu.

a getur orvaldur a lta er hann situr pallinum og eir Arngrmur og tluu sn milli.

"Hver er sj maur er reikar um glfi?" segir orvaldur.

Arngrmur svarar: "Hann er barnfstri minn."

"J," segir orvaldur, "hv skal honum eigi rm gefast?"

Arngrmur kva hann eigi vara.

"Eigi skal svo vera," sagi orvaldur og ltur kalla hann til sn og gefur honum rm a sitja hj sr.

Spyrjast san almltra tinda.

Hann svarar rir: "Raun var etta er Blund-Ketill rndi mig."

orvaldur spuri: "Er sst ?"

"Fjarri fer um a," segir rir.

"Hv gegnir a Arngrmur," sagi orvaldur, "a r hfingjar lti skmm fram fara?"

Arngrmur svarar: "Lgur hann mestan hlut fr og er alllti til haft."

"Var a satt a hann hafi heyi?" segir orvaldur.

"Hafi hann vst," segir Arngrmur.

"Br er hver a ra snu," sagi orvaldur, "og kemur honum fyrir lti vinfengi vi ig ef hann skal undir ftum troinn."

rir mlti: "Allvel lst mr ig orvaldur og svo segir mr hugur um a munir nokku leirtta mitt ml."

orvaldur mlti: "Eg hefi lti traust undir mr."

rir mlti: "Eg vil gefa r f mitt hlft til ess a rttir mli og hafir annahvort sektir ea sjlfdmi svo a vinir mnir sitji eigi yfir mnu."

Arngrmur mlti: "Ger eigi etta orvaldur v a eigi er gum dreng a duga ar sem hann er en tt vi ann um er bi er vitur og vel a sr og a llu vinsll."

"S eg," segir orvaldur, "a r leikur fund ef eg tek vi f hans og anntu mr ess eigi."

rir mlti: "Svo er a a hyggja orvaldur a f mitt mun reynast frtt og arir menn vita a mr er eigi f goldi va fyrir mitt eigin."

Arngrmur mlti: "Letja vil eg ig enn orvaldur a takir vi mli essu en munt gera sem r lkar. Uggir mig a miki hljtist af."

orvaldur svarar: "Eigi mun eg neita fjrvitkunni."

N handsalar rir honum f sitt hlft og ar me mli hendur Blund-Katli.

Arngrmur mlti enn: "Hversu tlar me a fara mli essu orvaldur?"

"Eg mun fara fyrst fund fur mns og hyggja aan a rum."

rir mlti: "Eigi hugnar mr a. Vil eg eigi hinkur. Hefi eg miki til unni og vil eg egar morgun lta fara og stefna Blund-Katli."

orvaldur svarar: "etta mun vera reyndar a munt vera engi gfumaur og illt mun af r hljtast. En svo mun n vera vera."

Og binda eir rir a hittast kvenum sta um morguninn.

8. kafli

egar snemma um morguninn rur orvaldur og Arngrmur me honum me rj tigu manna. Hitta eir ri og var hann vi rija mann. ar var Helgi Arngrmsson og Vfari frndi ris.

orvaldur mlti: "Hv ertu svo fmennur rir?"

Hann svarar: "Eg vissi a ig mundi eigi li skorta."

eir ra n upp eftir Hlinni. Mannferin var sn af bjunum og hleypir hver af snum b. ykist s best hafa er fyrst kemur til Blund- Ketils og er ar mart manna fyrir. eir orvaldur ra a gari og stga ar af hestum snum og ganga heim a bnum.

egar Blund-Ketill sr etta gengur hann mti eim og bur eim ar a iggja allan greia.

orvaldur mlti: "Anna er erindi hinga en eta mat. Eg vil vita hverju vilt svara fyrir ml a er tkst upp hey ris."

Blund-Ketill svarar: "Slku r sem honum. Ger einn fyrir svo miki sem r lkar og skal eg gefa r gjafir ofan , v betri og meiri sem ert meira verur en rir, og svo mikinn skal eg inn sma gera a a s allra manna ml a srt vel smdur af."

orvaldur agnar og tti vel boi.

rir svarar : "Eigi er etta a iggja og arf eigi a hugsa um a. Lngu tti eg enna kost og kalla eg mr li eigi veitt a slkt s og til ltils kom mr a gefa r f mitt."

mlti orvaldur: "Hva viltu gera fyrir lgmlsstainn?"

Blund-Ketill mlti: "Eigi anna en gerir og einn skapir slkt er vilt."

svarar orvaldur: "Svo lst mr sem engi s annar ger en a stefna."

Hann stefnir Blund-Katli um rn og nefnir sr votta og hefir au or og umkvi sem hann fkk frekust haft.

N snr Blund-Ketill heim a hsum og mtir Austmanninum Erni er hann gekk a varnai snum.

rn spuri: "Ertu sr bndi er ert svo rauur sem bl?"

Hann svarar: "Eigi er eg sr en eigi er etta betra. au or eru tlu vi mig sem aldrei hafa ur tlu veri. Eg er kallaur jfur og rnsmaur."

rn tekur boga sinn og ltur koma r streng og kemur t v er eir stigu bak. Hann skaut og var maur fyrir og ltur sgast niur af hestinum og var a Helgi son Arngrms goa. eir hlaupa a honum.

rir otar sr fram milli manna og hratt mnnum fr sr og biur gefa sr rm "v a mr mun mest um huga."

Hann laut a Helga niur og var hann dauur.

rir mlti: "Er ltill mtturinn fstri minn?"

rir rttist fr honum og mlti: "Talai sveinninn vi mig. Sagi hann tvisvar hi sama, etta hrna:"

Brenni, brenni
Blund-Ketil inni.

Arngrmur svarar : "N fr sem mig vari a oft hltur illt af illum og grunai mig a miki illt mundi af r hljtast rir og eigi veit eg hva sveinninn hefir sagt a fleiprir eitthvert. En er eigi lklegt a slkt veri gert. Hfst etta ml illa. Kann og vera a svo lkist."

rir svarar: "Eiga ykir mr nokku nausynlegra en vta mig."

eir Arngrmur ra n brott undir skgarnef eitt og stga af hestum og eru n ar til ess a nttar. En Blund-Ketill akkar mnnum vel sitt lisinni og ba hvern mann ra heimleiis sem best gegndi.

9. kafli

Svo er sagt a egar er nttai ra eir orvaldur a bnum rnlfsdal. Voru ar allir menn svefni. eir draga viarkst a bnum og sl eldi. Vakna eir Blund-Ketill eigi fyrr en hsin loguu yfir eim. Blund-Ketill spuri hverjir ar kveiktu svo heitan eld. rir sagi hverjir voru. Blund-Ketill frtti ef nokku skyldi n sttum. rir sagi a engi er kostur annar en brenna. eir skiljast n eigi fyrr vi en hvert mannsbarn er ar inni brunni.

Hersteinn son Blund-Ketils hafi fari um kveldi til fstra sns er orbjrn ht og var kallaur stgandi. a er mlt a orbjrn vri eigi allur jafnan ar sem hann var snn.

Hersteinn vaknar um morguninn og spuri hvort fstri hans vekti.

Hann kvest vaka "ea hva viltu?"

"Mig dreymdi a mr tti sem fair minn gengi hr inn og loguu um hann klin ll og allur tti mr sem hann vri eldur einn."

eir standa upp og ganga t og sj skjtt logann. eir taka vopn sn og fara hvatlega og voru allir menn brottu er eir komu ar.

Hersteinn mlti: "Hr eru orin hrmuleg tindi ea hva er n til ra?"

orbjrn svarar: "N skal neyta ess bos er Tungu-Oddur hefir oft mlt a eg skyldi til hans koma ef eg yrfti nokkurs vi."

Hersteinn svarar: "Eigi ykir mr a vnlegt."

En fara eir og koma Breiablsta og kalla t Odd. Hann gengur t og tekur vi eim vel og spuri tinda. eir sgu slk sem orin voru. Hann ltur illa yfir.

orbjrn karl tekur til ora: " lei er Oddur bndi," sagi hann, "a hefir heiti mr sj inni og vil eg n til ess taka a leggir til nokkur g r og komir til."

Oddur kvast svo gera mundu. Ra eir n rnlfsdal og koma ar fyrir dag. Voru fallin hsin og flskaur mjg eldurinn. N rur Oddur a hsi einu v er eigi var allt brunni.

Hann seilist til birkirafts eins og kippir brott r hsinu, rur san andslis um hsin me loganda brandinn og mlti: "Hr nem eg mr land fyrir v a hr s eg n eigi byggan blsta. Heyri a vottar eir er hj eru."

Hann keyrir san hestinn og rur brott.

Hersteinn mlti: "Hva er n til ra? Eigi reyndust essi vel."

orbjrn mlti: "egi ef mtt hva sem gerist."

Hersteinn svarar og kvast a eina tala hafa er eigi var vi of.

tibr var brunni, a sem varningur Austmanns var inni og miki f anna.

essu hverfur orbjrn karl. N ltur Hersteinn heim til bjarins og sr tibri opi og t bori fi en engan sr hann manninn. ar eru bundnar klyfjar. ar nst heyrir hann hark miki tni, sr n a heim eru rekin hross ll au er fair hans hafi tt, sauir og naut r fjsi og allt ganganda f. San eru klyfjar upp hafar og v nst llu fer sni og allt fmtt brott frt.

Hersteinn vkur n eftir og sr a orbjrn karl rekur fi. eir sna lei sinni ofan eftir hrai Stafholtstungur og svo t yfir Norur.

10. kafli

Sauamaur orkels trefils r Svignaskari gekk enna morgun a f snu. Hann sr hvar eir fara og reka alls kyns fna.

Hann segir etta orkatli en hann svarar: "Veit eg hverju gegna mun. a munu vera verhlingar vinir mnir. eir hafa vetrarnau mikla og munu eir reka hinga f sitt. Skal eim a heimilt. Eg hefi hey rin. Eru hr og ngar jarir tif."

Hann gekk t er eir komu tn og fagnar eim og bur allan greia slkan sem eir vilja egi hafa. Varla nu eir a stga af baki, svo var bndi beinn vi .

orbjrn mlti: "Miki er n um beina inn og vri miki undir a efndir etta allt vel er hefir heiti okkur."

"Veit eg erindi itt a fi mun hr skulu eftir vera og skortir hr eigi jr nga og ga."

orbjrn mlti: "iggja munum vi a."

vkur hann orkatli hj hsunum og mlti: "Tindi mikil eru a segja."

orkell spuri hver au vru.

"Blund-Ketill bndi var brenndur inni ntt," sagi orbjrn.

"Hverjir geru a ningsverk?" sagi orkell.

orbjrn sagi allt sem fari hafi "og arf Hersteinn n inna heillara."

orkell mlti: "Eigi tti mr ri hvort eg mundi svo skjtt bo brugist hafa ef eg hefi etta vita fyrr. En mnum rum vil eg n lta fram fara og frum n til matar fyrst."

eir jtuu v. orkell trefill var mjg fmlugur og nokku hugsi. Og er eir voru mettir ltur hann taka hesta eirra. San taka eir vopn sn og stga bak. Rur orkell fyrir ann dag og mlti ur a vel skyldi geyma fjrins haganum en gefa vel v sem inni var.

eir ra n t Skgarstrnd Gunnarsstai. a er innarlega strndinni. ar bj s maur er Gunnar ht og var Hlfarson, mikill maur og sterkur og hinn mesti garpur. Hann tti systur rar gellis er Helga ht. Gunnar tti tvr dtur. Ht nnur Jfrur en nnur urur.

eir koma ar s dags, stga af baki fyrir ofan hs. Vindur var noran og heldur kalt. orkell gengur a durum og klappar en hskarl gengur til hurar og heilsar vel eim sem kominn var og spyr hver hann vri.

orkell kva hann eigi vita mundu a gerr hann segi honum "og bi Gunnar t ganga."

Hann kva Gunnar kominn rekkju. Hann biur hann segja a maur vill hitta hann.

Hskarl gerir svo, gengur inn og segir Gunnari a maur vill hitta hann. Gunnar spuri hver hann vri.

Hskarl kvast a eigi vita "en mikill er hann vexti."

Gunnar mlti: "Far og seg honum a hann s hr ntt."

Hskarl fer og gerir sem Gunnar bau en orkell kvast eigi vilja iggja bo af rlum heldur a bnda sjlfum.

Hskarl segir a a vri sannlegra "en eigi hefir Gunnar vana til ess a standa upp um ntur. Geru annahvort," sagi hskarl, "a far brott ea gakk inn og ver hr ntt."

"Geru annahvort," segir orkell, "a rek erindi duganda ea eg legg svershjltin nasir r."

Hskarl hleypur inn og rekur aftur hurina. Gunnar spuri hv hann fri svo lega.

Hann sagist eigi vildu tala fleira vi hinn komna mann "v a hann er mjg hastorur."

Gunnar reis upp og gekk t tni. Hann var skyrtu og lnbrkum, mttul yfir sr og svarta sk ftum, sver hendi. Hann fagnar vel orkatli og biur hann inn ganga. Hann segir a eir voru fleiri saman.

Gunnar gengur t tni en orkell rfur hurarhringinn og rekur aftur hurina. eir ganga bak hsunum. Gunnar heilsar eim.

orkell sagi: "Setjumst vr niur v a vr eigum mart a tala vi ig Gunnar."

eir gera svo, setjast niur tvr hendur honum og svo nr a eir stu skikkjunni er Gunnar hafi yfir sr.

orkell mlti : "Svo er htta Gunnar bndi a hr er s maur fer me mr er Hersteinn heitir, son Blund-Ketils. Er eigi v erindi a leyna a hann vill bija dttur innar urar. Hefi eg og fyrir essa sk me honum fari a eg vildi eigi a vsair manninum fr v a mr snist happar hi mesta. ykir mr og miklu vara a eigi s virt etta ml og mn tillg ea seint svara."

Gunnar mlti: "Eigi er eg einhltur um svr essa mls og vil eg rast um vi mur hennar og svo vi dttur mna og einkum vi r gelli frnda hennar. En gar einar frttir hfum vr til essa manns og svo til fur hans og er etta sjml."

svarar Trefill: "Svo skaltu til tla a vr munum eigi lengi vonbilar vera konunnar og ykjumst vr eigi minnur sj fyrir inni smd en vorri. ykir mr og kynlegt um svo vitran mann sem ert a virir slka hluti fyrir r svo vel sem boi er. Hfum vr og svo a eins heiman gert fer vora a eigi mun til einskis tlu. Og mun eg Hersteinn veita r slkt li sem vilt a etta fari fram ef hann kann eigi a sj hva honum smir."

Gunnar svarar: "a f eg eigi skili hv r lti svo brtt a essu ea haldi vi heitan sjlfa v a mr lst etta mjg jafnri en einskis ills rvnti eg fyrir yur og mun eg a r upp taka a rtta fram hndina."

Og svo gerir hann en Hersteinn nefnir sr votta og fastnar sr konu. Eftir etta standa eir upp og ganga inn. Er eim veittur beini gur.

N spyr Gunnar tinda. orkell segir a eir hafi n eigi anna nlegar frtt en brennu Blund-Ketils. Gunnar spuri hver v olli. orkell segir a orvaldur Oddsson var upphafsmaur a og Arngrmur goi. Gunnar svarai f, lastai ltt enda lofai eigi.

11. kafli

egar um morguninn r er Gunnar ftum og gengur a orkatli og ba klast. eir gera svo, ganga san til snings. Eru og bnir hestar eirra og stga eir bak. Rur Gunnar fyrir inn me firinum. voru slg mikil.

Eigi ltta eir fyrr en eir koma Hvamm til rar gellis og fagnar hann eim vel og spuri tinda. eir sgu slkt er eim lkai.

Gunnar heimtir r ml og segir a ar er fr Hersteinn son Blund-Ketils og orkell trefill, "er a erindi eirra a Hersteinn mlir til mga vi mig en til samfara vi uri dttur mna ea hversu rlegt lst r a? Maur er vnn og gervilegur. Hann skortir og eigi f v fair hans hefir a mlt a hann mundi af hendi lta bi en Hersteinn tki vi."

rur svarar: "Vel er mr vi Blund-Ketil v a einn tma er vi Tungu-Oddur deildum alingi um rlsgjld er dmdust hendur honum og fr eg a heimta forasillu veri og vr rr saman og komum um ntt til Blund-Ketils og var oss ar allvel fagna og ar vorum vr viku. Hann skipti vi oss hestum en gaf mr g sthross. Slkt reyndi eg af honum en lst mr svo a eigi muni v misri a eigi s essu keypt."

"Svo mttu til tla," sagi Gunnar, "a eigi mun hn fstnu rum manni henni bjist v a mr lst sj maur vasklegur og vel boinn og mikil htta hversu til tekst ef essum manni er fr vsa."

Eftir a gengur Gunnar til fundar vi dttur sna v a hn var me ri fstri og frttir hana eftir hversu henni var um gefi.

Hn svarar a eigi er henni svo mikil manngirnd hug a henni tti eigi jafngott a sitja heima "v a eg kost grar forsj ar sem rur er frndi minn. En ykkarn vilja mun eg gera um etta og anna."

N elur Gunnar mli vi r og segir a honum lst etta r allsmilegt.

rur svarar: "Hv skaltu eigi gefa honum dttur na ef r lkar?"

Gunnar svarar: "v a eins gef eg hana a a s jafnvel inn vilji sem minn."

rur kva beggja eirra r etta vera skyldu.

"Eg vil," sagi Gunnar, "a rur fastnir Hersteini konuna."

rur svarar: "Sjlfur skaltu a gera a fastna dttur na."

Gunnar svarar: "Mr ykir meiri viring a fastnir hana v a a samir betur."

rur lt n etta leiast og fru n festar fram.

mlti Gunnar: "Bi eg enn a ltir hr vera boi Hvammi og mun gert vera me mestri smd."

rur ba hann v og ra ef honum tti svo betur.

Gunnar segir: "Svo munum vr til tla a vr ltum egar vera viku fresti."

Eftir a stga eir bak og sna fer og vkur rur gtu me eim og spuri enn ef nokku vri ntt a segja.

Gunnar svarar: "Ekki hfum vr n nlegar frtt en brennu Blund-Ketils bnda."

rur spuri hversu a var en Gunnar sagi allan atburinn um brennuna og hver henni olli og svo hverjir a geru.

rur mlti: "Eigi mundi essu gjafori svo skjtt ri hafa veri ef eg hefi etta vita og ykist r n allmjg hafa komist fyrir mig viti og beittan brgum essu. En ykir mr eigi vst a r su yur einhltir a essu mli."

Gunnar mlti: "ar er gott til trausts a tla sem ert enda er r n skylt a veita mgi num en vr erum skyldir a veita r v a margir heyru a fastnair konuna og etta var allt vi itt r gert. Og er n vel a r reyni eitt sinn hver yvar drjgastur er hfingjanna v a r hafi lengi lfs munni af etist."

12. kafli

N skiljast eir og er rur hinn reiasti og ykir honum eir hafa gabba sig. En eir ra n fyrst Gunnarsstai og ykjast allvel leiki hafa a eir hfu komi ri mli me sr og voru n allktir. Eigi ra eir n suur a sinni en bja mnnum til bos og skja Hvammi a kvenum tma.

Hafi rur ar mart fyrirbosmanna og skipar mnnum sti um kveldi. Sat hann sjlfur annan bekk og Gunnar mgur hans og hans menn en orkell trefill hj brguma annan bekk og eirra bosmenn. Brir skipuu pall.

Og svo sem bor voru sett og allir menn sti komnir stkk Hersteinn brgumi fram yfir bori og gengur ar a sem einn steinn st.

Hann steig rum fti upp steininn og mlti: "ess strengi eg heit," sagi hann, "a ur alingi er ti sumar skal eg hafa fullsekta Arngrm goa ea sjlfdmi ella."

San stgur hann sti sitt.

Gunnar stkk fram og mlti: "ess strengi eg heit," sagi hann, "a ur alingi er ti sumar skal eg hafa stt til tlegar orvald Oddsson ea hafa sjlfdmi ella."

Upp stgur hann undir bor og mlti til rar: "Hv situr rur og mlir eigi um? Vitum vr a slkt er r hug sem oss."

rur svarar: "Kyrrt mun a a sinni."

Gunnar svarar: "Ef vilt a vr tlum fyrir ig er a til reiu. En vitum vr a tlar r Tungu-Odd."

rur mlti: "r skulu ra yrum ummlum en eg mun v ra hva eg tala. Endi etta vel sem r hafi um mlt."

Eigi var til nlundu fleira a boinu en fr a allskrulega fram og er a raut fr hver sem fyrir l. Og lur veturinn af hendi.

Og er vorar safna eir a sr mnnum og fara suur til Borgarfjarar og koma Norurtungu og stefna Arngrmi til ings ingnes og Hnsna-ri.

N skilst Hersteinn fr liinu me rem tigum manna anga sem hann sagi hinn sasta nttsta veri hafa orvalds Oddssonar, v a hann var farinn af vist sinni.

N er kyrrt hrainu og mikil umra og samandrttur lis af hvorratveggja hendi.

13. kafli

a var til tinda a Hnsna-rir hvarf brott r hrainu vi tlfta mann egar hann spuri hverjir mli voru komnir og frttist alls eigi til hans.

Oddur safnar n lii um dalina, Reykjardal hvorntveggja og Skorradal, og um allar sveitir fyrir sunnan Hvt og hafi hann mart r rum sveitum.

Arngrmur goi safnai mnnum um verrhl og Norurrdal a sumum hluta.

orkell trefill safnai mnnum hi nera um Mrar og Stafholtstungur og suma Norurdla hefir hann me sr v a Helgi brir hans bj Hvammi og hefir hann hann me sr.

N safnar rur gellir lii vestan og hefir eigi mart li. Hittast n essir allir er voru mlinu og hafa alls tv hundru manna, ra n ofan fyrir utan Norur og yfir a Eyjavai fyrir ofan Stafholt og tla yfir Hvt ar sem heitir rlastraumur.

sj eir mannafer mikla fyrir sunnan na. Er ar Tungu-Oddur og nr fjgur hundru manna. Ga n ferina og vilja fyrr koma til vasins. Hittast n vi na og hlaupa eir Oddur af baki og verja vai en eim ri gengur greitt framreiin og vildu gjarna komast ingi. Slr n bardaga og vera egar verkar. Fllu fjrir menn af ri. ar fll rlfur refur brir lfs r Dlum, virulegur maur, og hverfa n fr vi svo bi. Einn maur fll af Oddi en rr uru mjg srir.

rur snr n mlinu til alingis. eir ra n heim vestur og ykir mnnum mjg hallast hafa metor vestanmanna.

N rur Oddur ingi. Hann sendi heim rla sna me hross. Jrunn kona hans spuri tinda er eir komu heim.

eir kvust engi segja kunna nnur en au a s maur var einn kominn vestan r Breiafiri a svara kunni Tungu-Oddi "og var hans hljmur og rdd sem griungur gelldi."

Hn kva a engi tindi tt honum vri svara sem rum manni en kva a hafa gerst a tindum a eigi vri lklegra til.

"Var ar og bardagi," sgu eir, "og fllu fimm menn alls en margir uru srir."

En ur gtu eir ess a engu.

N lur ingi og verur ar eigi til tinda. En er eir mgar koma heim vestur skipta eir bstum. Fer Gunnar rnlfsdal en Hersteinn tekur Gunnarsstai. Eftir etta ltur Gunnar fra til sn vestan vi ann allan sem rn austmaur hafi tt og flytja heim rnlfsdal. Tekur hann til san og hsar upp binn anna sinn v a Gunnar var allra manna hagastur. Hann var og um allt atgervismaur og manna best vgur og hinn vaskasti llu.

14. kafli

N la stundir fram allt til ess a menn ra til ings. Er n mikill vibnaur hruunum. Ra n hvorirtveggju kafa fjlmennir.

Og er eir rur gellir koma Gunnarsstai er Hersteinn sjkur og m eigi fara til ings. Selur hann n rum hendur sakirnar. Eftir voru hj honum rr tigir manna.

N rur rur til ings. Hann safnar a sr vinum snum og frndum og kemur snemma til ings. En ingi var undir rmannsfelli. Og svo sem flokkar koma hefir rur lisdrtt mikinn.

N er sn fer Tungu-Odds. Rur rur mt honum og vill eigi a hann ni inghelginni. Oddur rur me remur hundruum manna. eir rur verja ingi og slr egar bardaga. Tekst brtt mannfall en allmargir uru srir. ar fllu sex menn af Oddi v rur var miklu fjlmennari.

etta sj ggjarnir menn a au vandri mundu af standa ef ingheimurinn berist a seint mundi btur ba. Er gengi milli og vera skildir og sni mlum til sttar og var Oddur ofurlii borinn og var undan a lta fyrir v a bi var a hann tti yngra mlahlut eiga a flytja enda var hann aflvani fyrir lis sakir. Var a mlt a Oddur mundi tjalda brottu r inghelgi en ganga til dma og a nausynjum snum, fara me sig spaklega, sna enga rjsku n hans menn. Sitja menn n yfir mlum og leita a stta og horfir Oddi unglega fyrir a mest a miki ofurefli var mti.

15. kafli

En n skal segja nokku af Hersteini, a honum ltti brtt sttarinnar er eir riu til ingsins. Fer hann rnlfsdal.

a var einn morgun snemma a hann var smiju v a hann var manna hagastur jrn.

kemur ar bndi einn s er rnlfur ht og sagi svo: "Sjk er kr mn," sagi hann, "og bi eg ig Hersteinn a farir og sjir hana. ykir oss n gott a ert aftur kominn og hfum vr nokku svo igjld fur ns er oss var a mestu gagni."

Hersteinn svarar: "Eigi hiri eg um k na og kann eg eigi a sj hva henni er til meins."

Bndi svarar: "Mikill er munur a fair inn gaf mr kna en vilt eigi sj hana."

Hersteinn svarar: "Eg gef r ara k ef essi deyr."

Bndi svarar: "a vil eg fyrst iggja a sjir essa."

Hersteinn sprettur upp og verur hermt vi og gengur t og bndinn me honum, sna san veg til skgar. Liggur ar ein sneiigata og skgurinn tvr hendur. Og er Hersteinn fer klifgtuna nemur hann staar. Hann var allra manna skyggnastur.

Hann mlti : "Kom ar fram skjldur skginum?"

Bndi agi.

Hersteinn mlti: "Hefir sviki mig hundurinn inn? N ef ert nokkurum srum a leyna leggst niur gtuna og tala eigi or. En ef gerir eigi etta mun eg drepa ig."

Bndinn leggst niur en Hersteinn snr heim og kallar menn sna. eir taka vopn sn og fara egar skginn og finna rnlf gtunni. eir bija hann fara me sr anga sem mlt var a eir skyldu finnast. N fara eir ar til er eir koma eitt rjur.

mlti Hersteinn til rnlfs: "Eigi vil eg skylda ig til a tala en far n sem fyrir ig var lagi."

Bndi hleypur upp hl einn og blstrar htt. San hlaupa ar fram tlf menn og var ar Hnsna-rir fyrir flokki. En eir Hersteinn taka essa menn hndum og drepa. Hggur Hersteinn sjlfur hfu af ri og hefir me sr, ra n san suur til ings og segja ar essi tindi. Verur Hersteinn gtur mjg af essu verki og fr af viring mikla sem von var a.

N er seti yfir mlum manna og vera r mlalyktir a Arngrmur goi verur sekur fullri sekt og allir eir er a brennunni voru nema orvaldur Oddsson. Hann skyldi vera utan rj vetur og eiga tkvmt. Gefi var f fyrir hann og svo til farningar rum mnnum. orvaldur fr utan um sumari og var leiddur upp Skotlandi og jur ar.

N eftir etta var sliti inginu og ykir mnnum rur vel og skrulega hafa fylgt essum mlum.

Arngrmur goi fr og utan um sumari og er a eigi kvei hversu miki f goldi var. Lkur lei essum mlum.

Ra menn san heim af ingi en eir fara utan sem mlt var er sekir voru.

16. kafli

Gunnar Hlfarson situr n rnlfsdal og hefir hsa vel. Hann hafi selfr og var jafnan mannftt heima.

Jfrur dttir Gunnars tti sr tjald ti v a henni tti a dauflegra.

Einn dag ber svo til a roddur son Tungu-Odds rur verrhl. Hann kemur rnlfsdal um farinn veg og gengur inn tjaldi til Jfrar. Hn heilsar honum vel. Hann sest niur hj henni og taka au tal sn milli og v kemur sveinn fr selinu og biur Jfri taka ofan klyfjar me sr. roddur fer til og tekur ofan klyfjarnar en sveinninn fer san brott og kemur til sels.

Gunnar spyr hv honum yri n svo fljtt. Hann svarar engu.

Gunnar spuri: "Sstu nokku til tinda?"

"Alls eigi," kva sveinninn.

"Nei," sagi Gunnar, "annig ertu bragi sem nokku hafi r fyrir augu bori a sem r ykir umru vert og seg mr ef svo er. Ea er nokku manna komi til bjarins?"

"Engan s eg kominn," sagi sveinninn.

" munt n segja vera," sagi Gunnar og tk sviga einn mikinn og tlar a berja piltinn me.

Eigi fkk hann af honum heldur en ur.

Eftir a fkk Gunnar sr hest og hleypur bak og rur skyndilega ofan til veturhsa me hlinni.

Jfrur getur a lta fer fur sns og sagi roddi og biur hann ra brott "vildi eg gjarna a eigi hlytist illt af mr."

roddur segist munu brlega ra.

Gunnar ber fljtt a og hleypur af baki, gengur egar inn tjaldi. roddur heilsar honum vel en Gunnar tk kveju hans og spuri san hv hann vri ar kominn.

roddur sagi a svo bar til um ferir hans "og vil eg eigi gera etta til fjandskapar vi ig. En vita vil eg hverju vilt svara mr ef eg bi Jfrar dttur innar."

Gunnar svarar: "Eigi mun eg gifta r dttur mna vi essa meferina. Hefir n og odda staist me oss um hr."

San rei roddur heim.

17. kafli

a var einn dag a Oddur segir a eigi mundi illa falli a hafa nokkurar landsnytjar af rnlfsdal "ar er arir menn hafa sest eigur mnar a rngu."

Konur sgu a til liggja, "gerist f harla nytltt og mun miklu betur mjlka ef svo er breytt."

" skal anga fnu halda," sagi Oddur, "v a ar eru hagar gir."

sagi roddur: "Eg mun bjast til a fylgja fnu og mun gengilegra ykja."

Oddur segist a gjarna vilja og fara eir n me fnu. Og er eir eru langt komnir segir roddur a eir skulu anga halda fnu a eir f versta haga og skermsl eru mest.

N lur nttin af hendi og reka eir heim fi um morguninn. Og er konur hafa mjlka kvea r aldrei jafnilla nst hafa sem og er essa eigi oftar freista. La n svo stundir fram.

a var einn morgun snemma a Oddur kemur a mli vi rodd son sinn: " skalt fara ofan sveit og safna mnnum og vil eg n reka menn af eignum vorum en Torfi skal fara upp um Hlsa og gera eim kunnleika um enna fund. Vr skulum hittast vi Steinsva."

eir gera n svo, safna lii. F eir roddur nu tigi manna, ra san til vasins. eir roddur koma fyrri til vasins.

Hann biur ra fyrir "en eg vil ba fur mns."

Og er eir koma a gari rnlfsdal er Gunnar a gera hlass.

N rir sveinn um er var me Gunnari: "Menn fara a bnum eigi allfir saman."

"J," sagi Gunnar, "svo er a" og gengur heim til bjarins og tk boga v a hann skaut allra manna best af honum og er ar helst til jafna er var Gunnar a Hlarenda.

Hann hafi hsa vel binn en gluggur var tihurinni svo a inn mtti rtta og t hfu sitt. Hann st vi hurina me bogann.

N kemur roddur a bnum, gengur a durum vi f menn og spyr ef Gunnar vill nokkura stt bja.

Hann svarar: "Eg veit eigi a eg eigi nokku a bta. En hitt vntir mig, ur r fi mitt vald, a grikonur mnar muni stungi hafa nokkura na flaga svefnorni ur eg hngi gras."

roddur svarar: "Satt er a a ert afbrag flestra manna n eirra sem uppi eru. En m koma svo mart li mti r a getir eigi vi stai v a fair minn rur a gari me miki li og tlar a drepa ig."

Gunnar svarar: "Vel er a. En a mundi eg vilja a eg hefi mann fyrir mig ur eg hngi a velli. En eigi gruna eg a tt fair inn haldi ltt sttirnar."

"Hina lei er," sagi roddur, "a vr viljum gjarna sttast og rtt n fram hndina me gum vilja num og gift mr Jfri dttur na."

Gunnar svarar: "Eigi kgar dttur mna af mr. En eigi vri a fjarri jafnai boi sakir n v a ert gur drengur."

roddur svarar: "Eigi mun a svo virt af ggjrnum mnnum og kann eg mikla kk fyrir a takir enna kost me eim mldgum sem v hfir."

Og n vi umtlur vina sinna og a annars a honum tti roddur jafnan vel fari hafa me snu mli verur a af a Gunnar rttir fram hndina og lka svo essu mli.

N essu kemur Oddur tn og snr roddur egar mt fur snum og spyr hva hann tlar. Hann kvest tla a brenna binn og svo mennina.

roddur svarar: " ara lei er n komi mlinu og erum vi Gunnar n sttir" og segir allt hve komi er.

"Heyr hr endemi," segir Oddur, "vri r verra a eiga konuna tt Gunnar vri drepinn ur er mestur var vor mtstumaur? Og hfum vr illt a verki a hefja ig."

roddur svarar og mlti: "Vi mig skaltu n fyrst berjast ef eigi kemur ru vi."

Ganga menn n milli og stta fega. Uru r mlalyktir a Jfrur er gefin roddi og lkar Oddi strilla. Fara n heim vi svo bi. Eftir a sitja menn a boi og unir roddur allvel snu ri.

Og a vetri aflinum fer roddur utan v a hann hafi spurt a orvaldur brir hans var hftum og vildi leysa hann me f. Hann kemur til Noregs og kom eigi t san og hvorgi eirra brra.

Oddur tk n a eldast mjg. Og er hann spuri a a hvorgi sona hans mundi til koma tk hann stt mikla og er a honum tk a rngva mlti hann vi vini sna a eir mundu flytja hann upp Skneyjarfjall er hann vri dauur og kvast aan vildu sj yfir Tunguna alla. Og svo var gert.

En Jfrur Gunnarsdttir var san gefin orsteini Egilssyni a Borg og var hinn mesti kvenskrungur.

Og lkur ar Hnsna-ris sgu.