Gunnars saga Keldugnpsffls

1. kafli

orgrmur ht maur. Hann bj ar sem n heitir Hrgslandi. Hann var kvongaur maur og tti tvo sonu vi sinni konu. Ht annar Grmur en annar Jkull. eir voru dlir og uppivslumiklir og jafnaarmenn hinir mestu um allt a er eir mttu. Helga ht systir eirra en dttir orgrms. Hn var vn kona og kurteis svo a eigi tti ar sveitum betri kvenkostur. orgrmur hafi goor millum Jkulsr og Lmagnps. Hann fr illa me snu goori. Hann tk upp gss fyrir bndum, bi yxn og hesta. Var hann af essu llu saman mjg vinsll.

Enn verur fleiri menn a nefna til sgunnar.

Grs ht maur Hrgsdal. Hann tti og tvo sonu. Ht annar Hrafn en annar orsteinn. eir voru strir menn og sterkir, gjarnir og illir viureignar. eir voru miklir menn og vinir orgrmssona.

orbjrn var bndi nefndur er bj a Keldugnpi. Hann var kvongaur maur og tti tvo sonu vi konu sinni er svo htu: Helgi og Gunnar. Var Helgi skartsmaur mikill, hfiltur og hversdagsgfur. Brir hans var honum skaplkur. Hann lagist eldaskla. Unni fair hans honum lti v a hann geri slkt mjg mti hans vilja. Var hann mjg okkasll af alu fyrir etta sitt tiltki. Var hann n kallaur af essu um allar sveitir Keldugnpsffl.

Geir ht bndi. Hann bj Geirlandi. Kvongaur var hann og ht Geirds kona hans en Ingibjrg dttir. Geir hafi tu rla til vinnu. Kolur ht s maur er fyrir eim var. a var hans in a geyma fjr vetur og sumar. Kom hann aldrei inn undir stugan raft. En arir rlar hans hfu a verk a hggva stra hella b Geirs a geyma ar fna og fur.

Kona er nefnd rds. Hn bj a Fossi og tti au fjr. rds var fjlkunnug. Miki vinfengi var milli eirra orgrms og rdsar. tti honum ekki r ri nema hann rist vi hana um.

rn ht maur. Hann bj a Vatnsenda. au voru systkin, rn og rds. Voru au og mjg lk a skapsmunum. Hann var lngum me eim orgrmssonum og btti lti um fyrir eim.

Leikar voru upp teknir Hrgslandi. Stti anga margt manna um hrai. Uru eir orgrmssynir llum of sterkir eim sem a leikunum voru. Ekki fru anga orbjarnarsynir. orgrmur hafi rl ann er Svartur ht. Hann var me eim brrum. Flestum var hann of sterkur. Meiddi hann margan mann en deyddi suma. Uru eir af slku vinslir orgrmssynir. Fr n svo fram nokkura stund.

Einn dag var a a Helgi st snemma upp. Veur var hvasst noran me frosti. orbjrn spuri hvert hann tlai. Helgi sagi a hann tlai til leiks.

orbjrn svarar: "Eigi er a mitt r og vildi eg frndi a frir hvergi v a r er ekki hent vi kappi eirra og uppivslu."

Helgi sagi fara mundu.

orbjrn mlti: "Bi Gunnar brur inn a fara me r."

"Ekki kann eg a bija hann fylgdar," sagi Helgi.

San fr Helgi til leiksins. En er hann kom bu eir hann til leiks en Helgi vildi ekki a vera. En er kveldai fr hann heim. orbjrn spuri hann a um leikinn "ea varstu eigi a leiknum?"

"Ngir voru ar sterkari."

N lei af nttina og bjst Helgi snemma til leiksins annan morgun og gekk til eldahss. Gunnar spuri hver ar fri.

"Hr er kominn brir inn og vildi eg Gunnar frndi a veittir mr brautargengi og frir til leiks me mr dag."

Gunnar svarai: "Ertu n binn?"

"a er satt," segir Helgi.

Gunnar st upp og var eigi sinnilegur.

Helgi mlti: "Far og f r kli," v a veri var kalt.

Gunnar kvast eigi mundi taka klaskipti.

San fara eir lei sna anga til er eir koma Hrgsland. Eigi var til leiks teki. eir brur orgrmssynir gengu v fram dyrnar og heilsuu eim orbjarnarsonum en eir brur Helgi og Gunnar gengu til stofu.

Jkull mlti: "Og er hr komi eldhssffli fr Keldugnpi ea hva mun a hinga vilja?"

Og geru eir a Gunnari mikinn gys.

Eftir a var fari til leiks. ba Grmur brur a eir skyldu a vera.

En Helgi svarai: "Ekki er okkur a hent."

Grmur sagi leikfall vera mundu ef eir vru eigi a. Helgi sagi og ekki skyldi a vera.

San var til leiks fari og hyggja orgrmssynir gott til og skipa til glmna og skyldi Gunnar glma vi Svart en Helgi vi Jkul. Var essu nst til glei fari og kom ar a er eir Helgi og Jkull stu upp og gengu glf. Var ar bkamunur mikill v a Jkull var str vexti en digur me mtti. Glmdu eir lengi svo a varla mtti milli sj hvor falla mundi. En var a um sir a Jkull fll. var p miki og hltur en Helgi gekk til bekkjar.

Eftir a stu eir upp, Gunnar og Svartur, og voru ar bir sterkir en tluu allir a Gunnar mundi ekki vi hafa. eir tkust sterklega. Var eirra atgangur bi harur og langur. ttust menn eigi vita mega hvor ar mundi falla.

mlti Gunnar vi Svart: "Hefir fram lagt allt a er hefir til?"

"a er satt," sagi Svartur.

San tk Gunnar hann upp bringu sr og gekk me hann innar a pallinum ar sem orgrmur sat og setti hann niur ftskrina svo a sundur gekk honum hryggurinn. San gekk Gunnar a bekknum og settist niur en Svartur var fram borinn. Fru menn n til leiks sem ur. Ekki bar fleira til nlundu um daginn.

Fru eir heim brur um kveldi. orbjrn spuri a hversu leikurinn hefi fram fari um daginn. eir sgu af hi ljsasta.

orbjrn svarar: " fr sem mig vari a i mundu eigi mega hj sitja og munu i essa margan dag irast."

mlti Helgi: "Fleira urfum vi n me en talna einna."

orbjrn mlti: "a tla eg a margs manns bli veri hr fyrir t hellt, fyrir essa ykkar tiltekt."

"Fari a sem m," sagi Helgi, "og hrumst vi a ekki."

En nsta morgun stu eir brur upp snemma um morguninn.

mlti orbjrn: "Hvert skulu i n fara?" sagi hann.

Helgi svarar: "Hva mun ig a vara? Ekki muntu me okkur til leggja gott."

Hann mlti: "Fari hvergi dag v a ekki hlir a fyrir eim brrum orgrmssonum. Hafa eir seti eim eigi lengi er hafa minna til gert vi brur en i og v vil eg i fari hvergi degi."

mlti Helgi: "Hvert r viltu leggja me okkur brrum?"

orbjrn mlti: "i skulu fara til ess manns er orgeir heitir. Hann br Mrtungu. Hann er mikill vin minn. ar skulu i vetur vera me honum."

2. kafli

eir brur fara lei sna ar til eir koma Mrtungu. a var s um kveld. eir drpu dyr. var til hurar gengi og spurt hver kominn vri en brur sgu til sn og spuru hvort orgeir vri heima. S sagi a satt vera.

Helgi mlti: "Seg honum a vi vildum finna hann."

essi geri sem hann ba. San gekk orgeir t og bau eim ar vera um nttina.

Um morguninn eftir var orgeir mjg snemma ferli og talai til eirra brra a eir skyldu upp standa. eir geru sem hann bau, ganga t og vestur um b allir og svo ofan a einni og svo san eftir rgljfrinu og ar til eir koma a einstigi nokkuru. ar gekk orgeir upp en eir brur eftir og komu upp helli stran.

mlti orgeir: "Hr skulu i brur vera vetur v a ekki m eg svo halda ykkur a orgrmssynir viti eigi. En eg skal koma til ykkar hvern dag og segja tindin au er til kunna a bera."

Eftir svo tala fr orgeir heim en eir brur voru eftir hellinum.

En fr orgrmssonum er a a segja a Jkull talai vi brur sinn: "Vi skulum fara til Keldugnps og drepa Helga og Gunnar fyrir sn illvirki."

Svo gera eir, fara til Keldugnps me tlf menn og bu orbjrn selja fram sonu sna.

"Eigi eru eir hr," segir hann.

En Grmur ba hann lta uppi rannskn: "Muntu vilja leyna eim v a eir eru hr."

mlti orbjrn: "Gangi brur tveir inn og kanni b minn og vildi eg engu spilla lta v er eg ."

En eir brur gengu inn og knnuu binn orbjarnar og fundu eir ekki a heldur orbjarnarsyni, sem von var a, ganga t san og stga hesta sna og ra burt san og svo heimleiis.

Lur n veturinn og frttu eir brur ekki til eirra orbjarnarsona.

a bar einn dag til er eir orbjarnarsynir voru helli snum a rll Geirs gekk a f snu eim megin rinnar sem hellir eirra brra var. Hann s brur v a eir hfu gengi fr hellisdyrunum. San kom rllinn heim um kveldi s.

frtti Geir hann tinda en hann kvast ekki kunna a segja "v a mr ykja a engin tindi sem eg s."

"Hva hefir n s dag?" segir Geir.

Kolur sagi : "S eg brur, Helga og Gunnar, helli einum norur me nni."

"Varla ykir mr eir langt burtu," sagi Geir, "og skaltu Kolur fara Hrgsland og segja eim brrum hva ttt er."

San fr hann sem Geir skipai og kom Hrgsland og sagi eim brrum hva hann hafi s til eirra orbjarnarsona. San fr rllinn heim. eir brur safna lii og tla a fara a eim orbjarnarsonum me rj tigi manna.

3. kafli

N skal segja hva orgeir hefst a. Hann st upp snemma enna morgun og fr til eirra brra og sagi eim hva n fr fram hj eim orgrmssonum. spuri Helgi hva eir skyldu til ra taka.

Gunnar svarar: "Vi skulum berjast vi ."

En orgeir talai vi Helga: "Ekki skulu i berjast vi lis fjlda v a i orki v eigi a eiga vi svo mikinn lismun sem eir hafa brur."

spuri Helgi hva eir skyldu heldur en berjast "og skal margur rauu snta ur vr brur verum handteknir."

orgeir sagi a eir skyldu fara jarhs a "sem er undir sng minni."

San fru eir me orgeiri ar til er eir komu til jarhssins og gengu eir ar niur. San fr orgeir burt fr eim.

En orgrmur og synir hans riu n til Mrtungu. var orgeir nklddur og st dyrum ti. Hann heilsai eim og bau eim ar a vera.

En Grmur kva anna eirra erindi en eta ar ea drekka "og er n nr a selja fram orbjarnarsyni."

orgeir segir a eir eru eigi ar. En san ra eir ofan me nni, stga af baki hestum snum en gengu san upp me gilinu anga til er Kolur sagi a hellirinn vri. San stigu eir upp einstigi ar til er eir komu hellinn. Su eir ar ekki ess lkt a ar hefu menn veri. Lkai Jkli mjg illa vi Kol og var v bi a hann mundi standa honum, sna vi a aftur til hesta sinna og riu heim san og ttust eir mikla sneypu fengi hafa. Lei svo af veturinn.

etta sumar kom skip Skaftrs og var Brur nefndur strimaur og hafi aldrei komi hinga til lands fyrri. orgrmur rei til skips og vildi leggja lag varning kaupmanna en Brur vildi a eigi og kvast sjlfur vilja ra veri varningi snum. En orgrmi lkai a illa og bannai hverjum manni a eiga vi skipti ea kaup. Rei hann heim eftir a en strimaur sat eftir vi skip sitt. Skildu eir vi a a sinn veg tti hvorum og lei svo langt fram sumar a engi kom sandinn a kaupa vi .

En a sama sumar fru eir brur heim til Keldugnps og voru heima me fur snum. Og einn dag komu eir a mli vi orbjrn fur sinn.

Helgi mlti: "Skal lengi svo fram fara a enginn bji strimanni heim?"

orbjrn svarar: "Hafi i eigi frtt hva orgrmur hefir vi lagt?"

Helgi kva ekki mundi vera a v fari "og skal eg fara dag til skips og bja heim strimanni."

" munt essu ra," sagi orbjrn.

San ra eir orbjarnarsynir ar til er eir koma til skips og var strimaur nklddur. Hann bau eim brrum egar inn b a drekka, stigu san af baki og drukku ar um daginn.

Helgi mlti til Brar: "Er a satt a enginn orir a bja r heim?"

"Satt er a," segir Brur.

" vil eg bja r heim til Keldugnps."

Brur kvast v gjarna jta.

En eftir etta gert ra eir orbjarnarsynir heim. orbjrn spuri tinda en eir kvust ekki tindi kunna a segja nema a "a vi buum heim strimanni."

orbjrn sagi ar margan mundi kulda af kenna.

"Ekki verur n vi llu s," segir Helgi.

San var strimaur heim fluttur og frttist a n va um byggina og tti llum eir hafa miki fang frst. orgrmi og sonum hans lkai etta strum illa. Lei af sumari og langt fram vetur a hvorirtveggju stu kyrrum.

4. kafli

a var einn dag a Gunnar gekk til hrossa sinna. eir brur r Hrgsdal su hvar Gunnar fr og stefndi upp heii fr Keldugnpi. eir fru til Hrgslands og sgu eim orgrmssonum hva eir hfu s. eir brugust og egar vi og tluu a sitja fyrir honum um kveldi er hann fri heim. eir voru fimmtn saman.

Gunnar fann seint hrossin um daginn og var honum s beint. Hann hafi ekki fleira vopna en xi stra er fair hans hafi gefi honum. Fer hann heimleiis ar til er hann kemur ar a sem fyrirsti var.

Og egar sem eir finnast mlti Jkull vi Gunnar: "a er vel a vi hfum hr fundist."

En Gunnar kvast a eigi kunna a lasta "er lofar svo. Muntu vilja a maur mti manni."

Jkull svarar: "Eg skal og n ess njta a eg em n lifleiri."

San sttu eir a Gunnari me miklu kappi en hann varist vel og drengilega. Gekk svo lengi ar til a hann hafi drepi rettn.

N er ar til a taka a orbjrn var heima og Helgi son hans.

mlti Helgi vi fur sinn: "Frestast Gunnari og vil eg a vi frum a leita hans."

San fru eir fegar ar til er eir komu ar a sem eir Jkull og Grmur sttu a Gunnari me miklu kappi. En egar er eir su fega lgu eir fltta.

mlti Helgi til Gunnars: "Viltu a vi frum eftir eim?"

Gunnar kvast eigi vilja elta "v a okkur mun gefast tmstund a finna ."

Gunnar var mjg sr. Lagi orbjrn hann vagn og ku eir honum heim. San voru sr hans vegin og greru au skjtt.

En er eir brur komu heim spuri orgrmur Jkul tinda. Jkull sagi honum allt sem fari hafi.

mlti orgrmur: "Ltt ykir mr upp hafa tekist og vildi eg a a legist af a eiga vi brur."

Jkull mlti: "Ekki dugir freista og munum vi Gunnar finnast aftur."

Sr Gunnars greru skjtt. Lei n veturinn. Fundust eir ekki, Brur strimaur og orgrmur. Brur tk a ba sig um vori. eir brur rust til ferar me honum, Helgi og Gunnar.

En er eir voru bnir beiist Gunnar a ganga land. Strimaur ba hann ra og koma skjtt aftur. Gunnar jtar v. Hann tk vopn sn og gekk sem hvatast til Hrgslands. a var s um kveld. Hann bari dyr. rll einn gekk til dyra. Hann spuri hver kominn vri ea hv hann fri einn saman.

Hann svarar: "Grs er hr," segir hann. "Eg vildi finna Jkul sem skjtast."

rllinn hljp inn og sagi Jkli. Hann tk vopn sn og gekk t san. Gunnar veik sr fram hlai en dimmt var ti og s Jkull eigi manninn og gekk t r dyrunum og spuri hvar Grs vri.

svarar Gunnar: "Hr em eg n og gakk hinga."

Jkull heyri svr og ttist heilsa Grs. Gunnar ba hann verja sig. San brust eir kafa og fll Jkull skjtt fyrir Gunnari. San gekk hann heim aftur a dyrunum og spuri hvar Grmur vri og ba hann t ganga. Hann br vi skjtt og hljp t egar. Hann ekkti egar manninn og gekk a Gunnari me xi stra en hann br fyrir skildinum. Annarri hendi hj hann til Grms ftinn fyrir ofan kn svo a af tk. Fll Grmur til jarar. Lt Gunnar skammt hggva milli og hj hlsinn svo a af tk hfui. Gunnar gekk heim a dyrunum og lagi Grm ar niur.

En eftir etta unni gekk hann til dyngju Helgu. Hn sat palli og hafi leyst hr sitt r dreglum. Hn spai hrinu fr augunum er hn s Gunnar og heilsai hn honum glalega. Hann tk vel kveju hennar. Hn spuri hann tinda ea hvaan hann vri a kominn en hann sagi slkt sem hn spuri og settist niur hj henni.

Helga mlti : "Hva tlar n fyrir r?"

Gunnar segir: " burt hafi eg tla," segir hann.

"Hversu tlar a halda or okkar au sem vi hfum tala?" sagi hn.

Gunnar segir: "Eg fr n til ess inn fund a eg vil au enn framar binda en ur."

"Svo vil eg vi gerum," sagi Helga.

San bundu au a fastmlum sn meal a hann skyldi eigi ara konu eiga ea hn annan mann ef au mttu ra, skilja n me essu, minnist Gunnar til Helgu me miklum elskuhuga, gekk t san en Helga sat eftir og grt mjg sran.

Gunnar ltti eigi fer sinni n farlengd fyrri en hann kom til skips og fann bi strimann og brur sinn Helga. eir spuru tinda en hann kvast eigi segja kunna nema hann sagi slk sem voru.

5. kafli

orgrmur bndi gekk t nokkuru sar, sr n vegsummerki a synir hans lgu bir dauir. Br honum mjg vi essa sn og ltur vera jaraa eftir gmlum si. etta spurist va um hru og tti mikil tindi og voru eir fm harmdauir. Voru n miklar getur hver eim mundi a skaa hafa ori og kann a enginn rum a segja. Bar orgrmur mikinn harm eftir sonu sna og var svo bi a hafa.

enna punkt ltu eir t og gaf eim vel byri til ess er eir komu r landssn. rak fyrir eim myrkva svo mikla a eir vissu ekki hva eir fru. Rak um sjinn allan allt sumari og sj eir hvergi land. Einn dag rddu eir um hva til mundi bera.

mlti Brur: "Vr skulum hluta mann tr."

Og svo var gert. Gunnar hlaut a fara.

mlti hann: "a tla eg a anna s mr betur hent."

mlti Brur til Gunnars: "Viltu a eg fari og mun eg leysa ig af essu?"

"Eg skal fara," segir Gunnar.

Gunnar las sig bi skjtt og fimlega upp eftir hfubendu til ess er hann kom upp siglutopp. Hann settist niur og v ltti af myrkri llu v sem ur hafi veri yfir skipi eirra. S hann va og land fyrir stafn fram. a var og mjg jklum vaxi. Hann s ar fram undan ganga nes lng en skerast inn landi fjru marga og stra, eir er fullir voru af allra handa veiiskap.

eir lgu fjr ann er Skuggi heitir. var komi a haustntt og vetrai, en flestum tti ml hvldar af lngu sjvolki. Og var a af ri a skipa ar upp og tluu ar um a bast, efla n upp sklasm og gekk eim a bi vel og skjtt. Var Gunnar ar formeistari a. Var hn skjtt af hendi leyst, settust um kyrrt, hfu veiiskap ngan bi sela, fiska og hvali.

Einn dag er eir voru skla snum mlti Brur til Gunnars: "Hversu lengi skulum vi hr svo vera a vr hfumst ekki a?"

Gunnar segir: "Vr skulum skipta lii voru. Skal Helgi og Brur fara annan sta vi tlfta mann en eg skal fara vi stta mann."

Svo geru eir. Hlaut Gunnar a fara jkla.

Fara eir einn morgun heiman allir. Gunnar og hans flagar gengu um daginn lengi og uru vi engan hlut varir. eir skja n langt fram jklana ar til a eir koma a gj einni strri. eir fara lengi me gjnni og komast hvergi yfir. hljp Gunnar yfir gjna en fylgdarmenn hans komust eigi yfir og skildi ar me eim.

Gunnar gekk lengi einn samt ar til a hann s einn stran bjrn. Gunnar kallai hann og ba hann ba. leit bersi aftur og settist niur og bei mannsins. Gunnar bar a skjtt. Hann hafi stra bjarnsviu hendi og lagi egar til drsins undir bginn svo a hjartanu st en dri d egar. geri myrkt af ntt svo a hann s eigi til gera dri. Gunnar lagi bersa bak sr og bar hann til ess er hann kom a gjnni. lagi hann niur dri og vissi eigi hversu hann skyldi yfir komast gjna me byri sna. Hann tk sig gngu og gekk me gjnni til ess a hann kom ar a einum sta a mjrra var yfir en annars staar. Hann fr ar yfir me byri sna.

Hann gekk enn lengi ar til er hann heyri hltur mikinn. Hann nam staar og lagi af sr byrina. etta nlgaist hann skjtt og gat hann a lta hvar tvr flagkonur fru. r voru mjg svartar.

mlti nnur eirra: "a vri okkur vel fari systir a taka af Gunnari veii sna en draga hann heim og fra hann fur okkrum."

Gunnar heyri hva r tluu. Hann gekk mti eim og spuri r a heiti. nnur nefndist ar Fla en nnur Gla.

mlti Gla til Gunnars: "Leggu af veii na vi okkur systur."

En hann kvast eigi v nenna a reyndu. r sttu a Gunnari kafa en hann vari sig vel og drengilega. Hann hj til Glu svo a af tk hndina. Hann hj egar hlsinn svo a af tk.

mlti Fla til Gunnars: "Gef mr lf og skal eg vera r lisinni og eg skal gefa r gull svo miki sem vilt egi hafa."

mlti Gunnar: "igg lf itt af mr enda vertu mr tr."

mlti hn: "Far Gunnar heim me mr til hellis fur mns og skal hann gefa r vopn g."

"Ekki m eg a," sagi Gunnar, "v a eg ver heim a fara til skla mns. Veit eg a flagar mnir leita a mr. Skal eg annan tma svo gera sem biur."

Skilja au n me essu.

Gunnar fer n til ess er hann kom heim. eir Brur og Helgi uru honum fegnir. Hann lagi af sr byri sna. eir spuru tinda ea hva hann hefi dvali. Hann sagi slk sem ori hfu og tti eim hann mikinn frama fengi hafa af flagkonum eim. Stu eir n kyrrir skla snum og lei n mjg veturinn.

6. kafli

a bar til einn dag a Gunnar tti a ganga jkla. Hann vildi fara einn saman. Hann tk vopn sn og gekk fram me firinum og ar upp undir jkulinn ar sem fjrurinn raut. ar var lukt hmrum strum svo a ar s ekki meira en hlfrokknu hsi. Hann fr svo lengi ar til er hann s elda brenna. Hann hafi ar af ljs og gekk eftir v ar til er hann kom a helli strum. nam hann staar ti fyrir hellinum. ar stu trll mrg um eldinn.

mlti eitt eirra: "Betur kmi hr Gunnar."

svarai anna eirra: "Hva vri oss a bati ea vissir eigi hversu hann fr me r systur Flu og Glu?"

Bndi eirra svarai: "a vildi eg a hann kmi aldrei hr v a eg tla a mr standi af honum hin mesta gfa."

Gunnar gekk inn hellinn rum megin undir bergi og st ar nokkura stund ar til er au karl og kerling fru a sofa. var eftir sonur eirra og tvr dtur. gekk Gunnar fram a eldinum og hj til eins eirra svo a af tk hfui. au hlupu upp systkin og sttu a Gunnari me miklu kappi. Hann drap au bi skjtt. San settist hann niur og lt renna af sr mi. var dimmt ori hellinum v a eldurinn var slokknaur.

Gunnar st upp og gekk innar eftir hellinum og vildi finna au karl og kerlingu. Fr hann leitandi til ess er hann fann au og gekk ar a sem au lgu og fletti af eim klunum. Honum sndist au mjg svrt og illileg. Hann lagi hann svo a gegnum st. Hann br svo hart vi a hann fll fram r rminu. D hann skjtt en kerling vaknai vi etta. Hn spratt upp og greip eitt sver er l hj henni og stti a honum miklum kafa. Gunnar vari sig vel en ttist enga raun meiri komi hafa. Hann fkk mrg sr og str. Gunnar s a eigi mundi svo bi duga. Hann kastai xinni og r undir kerlingu. au glmdu lengi og gekk flest upp fyrir eirra ftagangi. S Gunnar a eigi mundi svo bi hla.

Hann mlti fyrir munni sr: "Hva mun mr anna sinn meiri rf Flu vinkonu minnar en svo?"

Nokkuru sar s hann hvar hn fr. Ekki var hn frnleg, snr ar egar a sem au ttust vi. Hn hj hart og tum me saxi v er hn hlt , er rumur ht. Veittu au henni skjtt bana. settust au niur.

Hn mlti vi Gunnar: "N vil eg a farir me mr."

Hann geri sem hn ba. San bjuggust au aan burt og bru me sr miki silfur og gull og marga ara drgripi. San fru au leiar sinnar. Gekk hn fyrir ar til er au komu helli stran. au lgu niur byrar snar. ar s hann allt tjalda sem vi veislu vri bi.

Hn mlti til Gunnars: "Ml er r a hvlast og taka ig nir."

Hn leiddi hann afhelli. ar var bor bi. Gunnar settist undir bori, t og drakk sem hann lysti. San fr hann a sofa. Var hann ar um nttina.

Fla fr a finna fur sinn og mur. au heilsa henni vel.

spuri karl: "Hva hefir komi kveld?" sagi hann.

En hn sagi sem var "og bi eg a takir vel vi honum og ltir hann ess njta er hann geri til mn."

Karl svarar: "Lttu mig sj hann er fylgir honum svo fast."

Hn gekk ar a sem Gunnar l og ba hann upp standa "v a fair minn vill sj ig."

Hann klddist skjtt og gekk me henni anga sem fair hennar var. Hann heilsai honum.

Skrmur mlti: "Hversu gamall maur ertu Gunnar?"

Hann svarar: "N er eg tlf vetra."

" ert efnilegur maur," segir Skrmur, "og skaltu vera velkominn me oss og svo vill dttir mn."

ar var Gunnar um hr. Lei n mjg veturinn.

a var einn dag a Gunnar kom a mli vi Flu vinkonu sna: "Ml ykir mr a vitja manna minna."

Hn leysti hann burt me gjfum gum og fylgdi hn honum lei og ba Fla vel fyrir honum ur au skildu. Gekk Gunnar lei sna uns hann kom heim. Uru hans menn honum fegnir.

Lei svo af veturinn.

En egar er vorai bjuggu eir skip sitt. En egar er eir voru bnir hldu eir egar burt. Gaf eim vel byri til ess er eir komu skipi snu vi Noreg ar sem Brur tti gar fyrir. r Hkon jarl Sigurarson fyrir Noregi. Brur bau eim brrum heim til sn. eir ekktust a, fluttu anga varning sinn. Brur bau hverjum manni sem hans gari var a allir skyldu eim jna.

etta frttist skjtt va um Noreg. etta kom og fyrir jarlinn og bau hann egar Bri til veislu en hann jtai a fara. Sendimenn fru aftur og sgu jarli a Brur ht a koma.

Lei n a essari stundu sem veislan var sett.

Kom Brur a mli vi Gunnar: "a vildi eg a vrir heima mean eg fri til veislu eirrar sem jarl hefir mr boi."

mlti Gunnar: "Fara vil eg me r. a ykir mr betra en a vera heima."

"Svo skal vera," sagi Brur.

eir bjuggu fer sna og voru fimmtn saman, allir vel vopnair. eir riu ar til er eir komu til hallar jarls, stga af baki hestum snum og ganga fyrir jarl og kvddu hann vel. Hann tk Bri harla vel og setti hann hi nsta sr. spuri jarl Br hva manni a vri er honum gekk nst. Brur segir a a vri tlenskur maur. spuri jarl hann a nafni en hann sagist Gunnar heita.

"Hversu gamall maur ertu?" segir jarl.

Gunnar segir: "Eg er n tjn vetra," segir hann.

mlti jarl: " ert str maur ea eru svo margir slandi?"

"Satt er a," sagi Gunnar, "a ar eru margir miklu framar en eg er."

Fll niur essi ra.

Lei af veislan. En eftir veisluna bau jarl Gunnari eftir a vera en hann jtai v og boi. Brur bjst burt og spuri Gunnar hvort jarl hefi boi honum eftir a vera. Hann sagi a satt vera.

"Ekki mun eg ess fsa ig," sagi Brur, "v a jarl vill ig feigan og vil eg a farir heim me mr."

"Ekki skal a vera," sagi Gunnar, "og skal eg a vsu iggja a bo sem jarl bau."

mlti Brur: "a vil eg a vitjir mn ef arft nokkurs me."

Gunnar kva svo gera mundu.

San skildu eir. Fr Brur heim en Gunnar var eftir og Helgi brir hans me hirinni og skjtt vel virir af hverjum manni. Lei n veturinn.

7. kafli

Einn dag var a a jarl lt kalla til sn, brur. En er eir komu kvddu eir hann vel.

Hann mlti til Gunnars: " munt mikill rttamaur," sagi jarl.

"Eigi er a," sagi Gunnar.

"Eg vil sj," sagi jarl.

"Helst mundi eg glma," sagi Gunnar, "ef mennskur maur vri."

"a ber vel til," segir jarl, "og skalt glma a hlfs mnaar fresti."

etta var n statt gert.

Lei n a eirri stundu sem glman var sett. Hugi jarl n gott til glmunnar. Kom ar margur maur. ar kom og Brur vin Gunnars v a hann hafi frtt a glman var lg og vildi hann finna Gunnar ur s dagur kmi. En er eir fundust spuri Brur Gunnar hvort hann hefi jta glmunni. Hann sagi a satt vera.

"a vissi eg snemma," sagi Brur, "a jarl vildi ig feigan."

Gunnar svarar: "Svo verur n a vera."

"Hr er einn hjpur er eg vil gefa r," segir Brur. " honum skaltu vera er glmir."

Skilja eir n tal sitt a sinni.

N var t borinn stll jarls og hyggur n margur gott til a sj essa glei. Var n fram leiddur blmaur einn. S hafi mrgum gum dreng a bana ori. Jarl spuri hvort Gunnar vri ar kominn. Hann sagi a satt vera.

" er n upp a standa," sagi jarl, "og glma vi enna piltunginn sem r er n tlaur."

"Ekki eg a glma vi trll," sagi Gunnar.

"Vi enna skaltu n glma," sagi jarl.

San st Gunnar upp og gekk fram vllinn ar sem eir skyldu glma. Jarl spuri hv Gunnar fri ekki af ftum. v var sleppt blmanninum. eir tkust heldur sterklega en var a llum aus a Gunnar var sterkari og bar blmaurinn hann um vllinn. En svo var Gunnar mjkur a aldrei kom hann honum af ftunum. ar var ein hella str vellinum. anga brust eir a svo a ftur Gunnars nmu helluna. sleppti Gunnar eim tkum sem hann hafi ur haldi en tk bum hndum axlir honum en hljp sjlfur fugur upp yfir helluna og v kippti Gunnar a sr blmanninum svo snggt a hann tk sundur tvo hluti vi hellunni. var p miki og tti mrgum etta hi mesta rekvirki. kallai jarl menn sna og ba a taka Gunnar hndum en a frst fyrir v a Brur hafi fjlmenni miki og veitti Gunnari li svo a jarl ni honum ekki.

Fr Gunnar heim me Bri og eir brur bir og voru me honum a sem eftir var vetrarins. tti Gunnar unni hafa mrgum manni hi mesta frelsi drpi blmannsins en jarl ttist hafa fengi hina mestu sneypu er hann missti blmann sinn en fkk ekki Gunnar.

Einhvern tma sem eir talast vi, Brur og eir brur, spuri hann hva eir tluust fyrir.

" herna vildi eg," sagi Gunnar, " sumar og leita mr fjr og frgar."

Brur sagi a til reiu vera: "Skal eg f r rj skip og menn sem vilt hafa."

Gunnar akkai honum etta framlag. Voru essi skip skjtt bin bi a mnnum og vopnum. Brur fylgdi eim til skips og ba brur anga a halda a hausti en eir jtuu v. San hldu eir burtu og herjuu va um sumari. Var eim gott til fjr og frgar.

Einn dag sigldu eir a eyjum nokkurum. eir lgu a landi og tjlduu landi og sofa af nttina. eir sofnuu skjtt er menn voru drukknir og mir. Gunnar st upp skyndilega og tk vopn sn og gekk upp eyna einn samt. s hann mrg skip rum megin eyjarinnar. Hann hafi tlu eim. au voru rettn og ll str. Hann s og tjald landi. Hann gekk anga sem bir voru og hann s a rauk. Hann vafist dyrunum. eir spuru a, sem inni voru, hver s vri er sig vildi kfa. Hann kvast ar af landi ofan vera. Hann spuri hver skipunum stri.

eir sgu: " ert fvs maur. Hefir ekki spurt af eim brrum, Svarti og Jkli, er n eru frgastir og hver j er hrdd vi?"

Gunnar fr aftur til manna sinna og vakti , ba a bera f allt af skipum en grjt stainn. eir hfu essu verki loki ur en lsti. eir sigldu egar burt r hfninni og fram fyrir nes. Sj n vkingar skipin ra a eim nlg. Gunnar spuri hverjir fyrir skipunum ru.

eir brur sgu til sn "og viljum vi bja yur tvo kosti. Er s annar a ganga hr fr skipum og annar s a berjast ef r ori."

"ann skal upp taka," sagi Gunnar.

"a ykir oss betra," sagi Svartur.

San tkst ar bardagi hinn harasti. Fllu margir af hvorumtveggju og fleiri af vkingum. Gunnar gekk hart fram og felldi margan me sveri v er Fla hafi gefi honum. komust eir brur upp skip vkinga. Ruddust eir fast um til ess a eir komu fram a siglu. kom Jkull mti Gunnari. Hann hafi mki stran hendi sr. Jkull hj til Gunnars me mkinum. Gunnar bar af sr hggi og kom a bitann svo a fal ba eggteinana. Hann laut eftir hgginu. Gunnar hj til Jkuls me snu sveri. a beit allt a sem v var boi og tk af hndina og ar me suna og renndi ofan mjmina og tk ar undan honum ftinn og fll Jkull ar dauur niur. Gunnar gekk fram um siglu og kom ar a sem Svartur og Helgi brust. Var Helgi bi sr og mur.

Gunnar ba hann hvla sig en Helgi vildi a ekki og sagi svo: "Lj mr heldur sver itt."

Gunnar geri sem hann ba v a a beit allt a sem v var boi. Stti Helgi kafa. brust sr Svart. Helgi hj eitt hgg svo miki hfu Svarti a hann klauf a og bkinn a endilngu svo a sinn veg fll hvor hluturinn. var pt sigurp. Gengu vkingar hnd eim brrum. Tku eir ar miki herfang en gfu hverjum manni sem lifi eftir gri. Fr hver sem vildi.

En eir brur hldu burt og tluu heim um hausti hva e eim gekk eftir vilja snum.

8. kafli

Sem Brur fregnar etta, a eir brur voru komnir, fr hann til fundar vi brur og fagnai hann eim vel og lt hann flytja heim egar fjrhluta eirra. eir gfu Bri gar gjafir, stu n um kyrrt ar til sem lei a jlum.

tti Brur a skja a vanda veislu til jarls. Hann fr fjlmennur en eir brur voru eftir bir. Brur kom veisluna. Tk jarlinn honum vel.

Einn dag var a sem eir stu glair. var eim margt tala. Spuri jarl Br hvort hann hefi teki brur. Hann sagi a satt vera.

"Djarfur maur ertu Brur," sagi jarl, "a heldur menn sem veist a mnir vinir eru."

"Ekki er a ann veg herra," segir Brur, "og vilja eir sttast vi yur."

Jarl ba Br lta koma til sn "og megum vr best sttast."

Brur jtai v.

Lei af veislan og fr Brur heim og sagi eim brrum a jarl vill a eir komi til hans "og mun eg fara me ykkur."

eir bjuggust egar fund jarls og vldu honum gar gjafir og fru jarli. Hann tk v llu vel, geri sna menn og voru eir san me jarli a sem eftir var vetrarins.

Einn dag var a a Gunnar gekk fyrir jarl og kvaddi hann. Jarl spuri a hva eir vildu. Gunnar ba orlofs a fara t til slands a finna fur sinn og vini. Jarl geri sem hann ba. San bjuggu eir skip sitt og bru ar fjrhlut sinn. Jarl gaf eim gar gjafir a skilnai en Bri gfu eir ll au skip sem eir hfu fengi og ann fjrhlut er eir komust eigi me. Bu hvorir vel fyrir rum og skiljast vinir, ltu san haf og gaf eim vel byri ar til er eir komu skipi Skaftrs. Frtti orbjrn a skjtt og rur til skips og finnur sonu sna. Var ar fagnafundur mikill. ttist hann ungur orinn anna sinn. Voru eir skjtt heim fluttir. Frttist etta um hru a eir vru heim komnir.

Gunnar frtti a a orgrmur var dauur. Hafi hann sprungi af harmi eftir sonu sna. Gunnar minntist ora eirra er au Helga hfu mlt. Fr hann Hrgsland. Var honum ar vel fagna. Hann gekk egar til fundar vi Helgu. Hn var honum allfegin. Hann ba hennar egar. v mli var vel svara af mur hennar v a hn hafi vita ll r me eim. Var egar vi boi bist og mrgum manni til boi. Gekk s veisla vel fram. Gaf Gunnar llum gar gjafir eim sem anga hfu stt. Fr hver heim anga sem tti.

Gunnar reisti b miki Hrgslandi og tk ar me goor sem orgrmur hafi haft ur og tti llum a vel skipa. Helgi var heima me fur snum.

9. kafli

Enn er ar til a vkja sgunnar sem var fr horfi a au voru systkin, rds og rn. Og vildi hann enn minnast ess fjandskapar er fyrr hafi veri eirra meal.

a var einn dag a Gunnar st upp snemma um morguninn og tk vopn sn. Helga spuri hvert hann tlai. Hann gekk t snugt og svarai henni engu, steig bak hesti snum, rei til ess hann kom a Vatnsenda. Hann steig ar af baki hesti snum og bari a dyrum. rn gekk t og heilsai Gunnari.

mlti Gunnar: "N er a verja sig rn."

eir brust lengi og var hvorutveggi sr mjg en Gunnar mddist seinna af v a hann var maur yngri og beiddi rn hvldar. eir hvldust og studdust fram vopn sn. Gunnar ba hann enn verja sig. rn spratt upp og stti a Gunnari svo a hann mtti ekki anna en a verja sig. rn hj til Gunnars svo miki hgg a hann klauf af honum brynjuna svo a hn fll ll af sem fetlar niur um Gunnar. v hj Gunnar hjlm Arnar svo a klauf hfui og ar me bkinn a endilngu og fll hann ar dauur til jarar. Gunnar var bi sr og mur. Hann rei heim. Var Helga honum allfegin. Hn batt um sr hans og greru au allskjtt.

Vg Arnar frttist n va og var hann engum manni harmdaui nema systur hans. Hn undi illa vi sinn hlut og vildi hn hefna hans me gldrum snum. Henni var a ekki lagi en bar hn sig a v lngum.

10. kafli

a er af Helga a segja a hann fkk f mikla. Hann rei einn dag a finna brur sinn og sagi honum a hann vildi bija Ingibjargar dttur Geirs bnda.

San ra eir bir brur fund Geirs vi tlfta mann. Geir bau eim ar a iggja smd og nir. eir stigu n af baki og ganga til stofu og voru ar um nttina gum beina. eir hfu uppi bnori vi Ingibjrgu fyrir hnd Helga. En Geir bndi veik eim svrum til dttur sinnar en hn kva vilja hr hlta fur sns ri. Var essu n keypt. Skyldi a bo vera um hausti Geirlandi um veturntur. eir riu heim brur bir til ba sinna.

Lei n sumari og kom s tmi sem kveinn var a brullaupi skyldi vera. Kom ar margur og var engi boinn. St veisla s sj daga og sj ntur. En a endari veislunni fr hver heim til sinna heimkynna. Voru allir meiri httar menn me gjfum t leiddir. En Helgi fr heim til Keldugnps me konu sna og sat n kyrr.

11. kafli

rdsi tti miki frfall brur sns og tk a efla sei mikinn a Gunnari svo a hann mtti eigi um kyrrt sitja hvorki heima n annars staar.

Hann lt einn dag sla hest sinn og rei til Keldugnps. Var honum ar vel fagna. Hann sagi fur snum a vandri sem honum var til handa komi og ba hann til leggja me sr eitthvert r a honum tti vnst a duga mundi.

orbjrn kvast a varla kunna til a leggja "en mun eigi duga a svo standi. skalt ra til Foss og bja rdsi f fyrir brur sinn svo sem hn vill sjlf gert hafa. En ef hn vill a eigi kann eg ekki til a leggja me r."

Gunnar rei heim fyrst en egar nsta morgun rei hann til Foss. rds var ti og ekkti Gunnar. Hn gekk egar inn. Gunnar st niur af hesti snum og gekk heim a dyrunum og egar inn binn og snr til stofu. rds sat palli. Enginn heilsai Gunnari er hann kom inn.

Hann mlti til rdsar: "v em eg hr kominn a eg vil bja r btur fyrir brur inn svo sem vilt sjlf mestar hafa."

rds svarai: "etta kom r seint hug. Mundi eg r fyrir lngu egi hafa ef hefir mr r fyrr boi."

"Taktu n," segir Gunnar, "sem eg b r."

"Svo skal vera," sagi rds, "og geri eg eftir brur minn renn manngjld."

au sttust a v. Gunnar lauk egar f a allt sem rds geri og rei heim san og voru au jafnan san vinir. Stu n hvorutveggju snum bum um kyrrt.

eir brur ttu hinir mestu menn enda var a bi a engir uru til a leita aan af enda fu eir engum. Er fr eim komin mikil tt. ttu a allt vera miklir menn fyrir sr.

Og lkur ar essari sgu.

(nnur ger sgunnar er varveitt AM 554i 4to og hr koma tv brot t henni. Fyrst er ttur um glmu Gunnars og Svarts.)

tluu allir a Gunnar mundi falla egar er eir tkju til glmu en voru bir sterklegir. orgrmur bndi sat palli og Helga dttir hans og skartai hn allmiki. Gunnar fr r kuflinum og fauk r honum aska mikil. Hann vafi hann saman og kastai honum horn til Helgu. Hn tk vi og lagi niur hj sr. Leit hver til annars og hfu a margir fyrir satt a au hefu fyrri sst.

eir hlaupa saman allsterklega og var eirra atgangur bi harur og langur svo a eigi mtti milli sj hvor falla mundi.

Gunnar mlti vi Svart: "Hefir fram lagt slkt sem hefir til?"

"J," segir hann.

grpur Gunnar hann upp bringu sr og gekk me hann innar a pallinum ar bndi sat og setti hann niur vi ftbori svo a sundur gekk honum hryggurinn.

Gekk Gunnar a pallinum ar sem Helga sat og tk kufl sinn og fr . San tk hann hnd Helgu og reisti hana upp og settist sti hennar og setti hana san hn sr. S enginn maur nauung henni a sinn. Gunnar var digur stinu og rengdi fast a bnda. orgrmur ronar mjg og lkar hi versta. Gunnar talar vi Helgu ann dag allan til ntur.

eir bru n fram rlinn daua og fru svo fr leik. Bar ar ekki neitt til nlundu fleira eim degi.

(Sara broti byrjar mijum sjtta kafla og nr til loka sgunnar.)

Fla mlti til Gunnars: "Tmi er r a hvlast og neyta matar."

Leiddi hn hann einn ltinn helli. ar st bor vel bi me alls kyns matfngum. ar voru hreinir diskar og kostuleg ker upp sett eins og hfum er gert. Hann undraist etta strlega.

Fla mlti: "Tak n til matar og neyt djarflega."

Hann geri og svo, og t sem hann lysti. Fr hann san a sofa smilegri sng sem ar var og bur Flu ga ntt.

Hn fer svo og finnur fur sinn og mur og var hn heldur bl vi au. En au spuru hana a hver s vri sem me henni hefi komi kveld.

Hn svarar: "a er Gunnar og vildi eg a i tkju vel vi honum v a eg honum lfgjf a akka."

Karl segir: "Eg vil f a sj hann ur en eg hsi hann."

Fla fr til hans og ba hann upp standa "v a fair minn vill sj ig."

Stendur Gunnar upp og klir sig og gekk me henni ar til au komu ar sem fair hennar var.

Karli leist vel hann og tk honum bllega og mlti: "Hversu gamall ertu?"

"Eg er tlf vetra," segir Gunnar.

" ert efnilegur og vel a rttum ger," segir karl.

Gunnar mlti: "Hva heitir karl? munt segja mr nafn itt?"

Hann svarar: "Eg heiti Skrmur en kerling mn Skrma."

San var Gunnar ar lengi og tti honum vel a fara. Lei svo mjg veturinn.

Hann kom eitt sinn a mli vi Flu og segir: "N vil eg fara a finna menn mna v a eim mun ykja ml a sj mig han af."

Hn svarar: "a skal nu valdi nr sem vilt."

Gaf hn honum gar gjafir og marga drgripi. Skildu au me blu og fr hann svo lei sna.

Hn sagi: "Vi munum n svo skilja a vi fum eigi aftur a sjst upp fr essu."

Kvddust au me krleika miklum.

Hann fann skjtt flaga sna og uru eir honum fegnir. eir voru bnir til siglingar og ltu haf egar byr gaf og uru eir hrafara. Bar skjtt til Noregs eftir vild eirra. eir gengu land og komu upp skipi snu. etta var ar sem Brur tti gar Noregi. Brur bau eim brrum heim til sn og gu eir a. Brur geri eim vel til sem verugt var allan htt og lt jna eim smilega me bestu viringum. Brur var ttstr, vinsll og auugur.

12. kafli

Hkon jarl hinn rki Sigurarson r ann tma fyrir Noregi. Brur var honum alkunnugur. Jarl spuri af eim brrum, hverjir hreystimenn eir vru. Brur kva ba atgervismenn tt Gunnar bri af. Jarl bau Bri til veislu svo a hann fengi fregn af ferum hans.

En sem lei a eim tma a veislan var kvein bj Brur sig til veislunnar.

mlti hann vi Gunnar: "a vildi eg a i fru hvergi til essarar veislu v a eg ekki lyndi jarls. Hann er fundsjkur, kappsamur og yfri harur. Hann hefir margan mann drepi og ftt sr um gefi."

En eigi a sur vildu eir brur me honum ra og fara eir san heim til jarlsins og kvddu hann smilega. Hann tk Bri vel og bau honum til stis me mikilli viringu hi nsta sr. eir Gunnar og Helgi stu nst Bri. ar var tjalda um hllina me smilegum hallarbningi. ar voru alls kyns leikar framdir. Jarl spuri brur ba a heiti en eir sgu hi sanna um sn efni.

segir jarlinn til Gunnars: "Ertu gamall hinn frgi riddari?"

Hann svarar: "Eg er rettn vetra."

Jarl segir: "S r veitt afl eftir vexti mun ig ftt vanta vi mna kappa og mun r vel hent a glma vi og fa soltinn varg velli."

svarar Gunnar orum jarls: "Varla er mr a hent. mun eg eigi spara eina stund a a sna ef r vilji reyna lta."

segir jarlinn: " skalt Gunnar glma vi pilta mna strax morgun svo a eg sji hreysti na."

Gunnar mlti a slkt megi prfast.

Og lei svo af dagurinn. Gengu menn san til sngur og lgu af um nttina.

13. kafli

Um morguninn st jarl upp me sna menn og biur a koma leikvllinn. Gunnar st upp og kom ar sem jarlinn var og spyr hver sr skuli mti koma. var fram leiddur einn blmaur sem glma skyldi vi Gunnar en hann segist eigi vilja vi blmann glma. kallar Hkon enna dla. Hann kannaist vi nafn sitt og var leystur r jrnvijum sem hann var me bundinn. tti llum l standa mikil gn af essum r.

San gekk hann til Gunnars og grpast eir famlgum. ar var hin harasta skn og tti mnnum sem jrin skylfi. Gunnar kunni vel glmu vi enna sklk svo a eir u a mestu jrina upp til hnjnna. vellinum st ein fangahella, svo hvss sem sversegg vri. anga brust eirra leikar og lentu svo a Gunnar ltur enna blmann bella hellunni og kippti honum ar sundur og fellur berserkurinn ar vi vondan orstr.

En sem jarlinn s blmanninn dauan verur hann vareiur og kallar sna menn og biur a herklast og skja strax a Gunnari. En allur lurinn ltur ar tregt vi, v a margur unni Gunnari vel, heldur tluu eir til jarlsins og sgu a Gunnar hefi vel kunna glmulist og hefi ekki essi blmann honum hlft hefi hann geta honum fyrir komi. v vri jarlinum etta str ra en engin vansmd ea heiur. En af v a jarlinum lkai etta illa var Brur a bja fulla stt fyrir brur og vildi hann ltt ekkjast a sinn.

Rur Brur n heim r veislunni og eir brur me honum og var eigi meira til tinda. Stu eir um kyrrt um hr og spurust essi tindi va og unnu allmargir eim brrum og srdeilis Gunnari fyrir etta verk. Lur svo af veturinn og kom vori.

14. kafli

N vildu eir brur fara herna um sumari. Brur valdi eim frkna menn og vnar skeiar, vopn og kli og allt anna sem eir vildu. San fr Gunnar r landi me rj skip og rskva drengi og kvaddi Br smilega. Voru eir um sumari vkingu og tkst eim a vel. eir eyddu miklu illi og herjuu um Eystrasalt. eir ltu bndur og kaupmenn frii en strddu traustlega eim mt sem skn veittu og yfirunnu alla. eir fengu miki f og herfang.

Eitt sinn fundu eir eitt eyland. anga lgu eir, renndu atkerum og gengu land.

Gunnar gengur einn fr mnnum snum me vopn sn. En sem hann hafi eigi lengi gengi sr hann hvar rettn drekar sveima a landi. Bar skjtt a. Gengu menn land upp og settu landtjld sn. Gunnar gengur anga og spyr hver eim stra skipaflota a ra. Formaur eirra segir til hans a hann skuli hitta hr tvo brur hverjir honum muni vera skeinuhttir. Gunnar spyr a heiti. Honum var svara a ar vri kominn Svartur og Jkull og ttu eir essum her a stra. Sem Gunnar heyri etta gengur hann sem hraast fr eim til manna sinna og segir eim fr hverninn komi vri og biur a bast til bardaga mti essum blvuum hundum. Var bist vi stri og blsi lra hj hvorutveggjum. Bj hver sig sem best mtti og lgu svo af nttina.

En a morgni komu hvorutveggju til samans og hldu saman skipum snum. Komu eir Gunnar me sn rj skip mti eim brrum. San kallar Gunnar til eirra og spyr hver ar geri svo gildan atgang.

Svartur og Jkull svruu honum og sgust eim skipum anga strt hafa "og munum vi a fornu ekkjast."

segir Jkull a eir skuli vi bnir bardaganum. Gunnar og Helgi sgu a eigi skyldi langt a ba ur eir skuli rauu snta. tku berserkirnir til a grenja og brjtast fram sem mest eir mttu og geru mikinn skaa lii Gunnars. En eir brur annan sta sttu fast mti eim og ltu dlgana daua falla af borum t. Dugi allvel Flunautur. Hlupu margir vitleysi t af skipunum og drpust. Helgi felldi margan mann og var sem lfur kemur soltinn sauahp. Gengur Gunnar skip eirra brra, og Helgi fylgdi honum, og drepur marga menn. Jkull ddi mti Gunnari allgrimmlega og lagi til hans me spjti og Gunnar mti svo sterklega a bi spjtin gengu sundur. Jkull hggur me bum hndum til Gunnars en hann veik sr undan hgginu svo a hann ni honum ekki en sveri kom stran bjlka. Laut hann eftir hgginu. v bili hleypur Gunnar a honum og hggur sveri snu me bum hndum ofan hann mijan svo mikillega a sveri tk hann sundur miju. Veltir hann honum san dauum t sjinn.

En sem Svartur sr brur sinn dauan tekur hann til a hamast sem trll og stefnir fram a Helga me gurlegum ltum. Helgi snr honum mti. Svartur reiir sinn mki og leggur til Helga svo grimmlega a hann kom varla skildi fyrir sig. Helgi hggur bi tt og tum mti Svarti og svo hart a eldinum lsti r hlfunum. Mtti eigi milli sj hvor sigrast mundi v a ekki beit Svart heldur en annan berserk. kallar Helgi til Gunnars og biur hann a f sr sitt sver a drepa me enna djful. En sem Gunnar heyri etta hleypur hann a Helga og rttir a honum Flunaut. Sem hann hefir vi honum teki neytir hann ess hreystilega, sem Svartur fkk a sanna ur en langt um lei, v a Svartur vissi sr minnst von hggur Helgi a hgg til hans a sveri kom xl honum og sneiddi af hans hgri hnd me sunni. Tekur Svartur gurlega til a blva og var a hans banabn en Helgi segir hann muni eigi vi marga hlm ganga hr eftir. Ltur hann eigi langt milli hggva heldur hggur egar af honum hfui og veltir honum svo af borum t.

Buu eir brur eim mnnum gri sem eftir voru en me v eir hfu eigi nnur r gengu eir allir Gunnari hendur og Helga og sru eim trnaareia. Tku Gunnar og Helgi a herfang sem ar var saman komi sem voru ll au skip er eir brur hfu anga frt og allt a ar var innanbors.

Eftir etta sigldu eir til Noregs og fengu blan byr, tku hfn vi Noreg og gengu land. Brur gengur til strandar og bur eim brrum heim til sn og llum eirra mnnum me eim. Var hann feginn eirra fundi. Fru eir brur heim me honum og voru ar um veturinn gu eftirlti. Sgu eir af fundi eirra brra og llum snum ferum. Uru eir mjg nafnkunnugir af essum frgarverkum. Brur stti vi Hkon jarl og lagi eim g r vi hann svo a hann tk eim vel me allri blu og gaf eim gar gjafir me allri viringu.

15. kafli

N sem veturinn lur og sumari kemur vildu eir brur halda til slands. Fengu eir gott orlof af jarlinum. Smdi hann me gum gjfum, vopnum og klum. Svo kvddu eir jarlinn virulega. Fylgdi Brur eim til strandar og var svo skipum sj hrundi. Skildu eir brur vi Br me krleika, ltu san haf egar byr fll og uru vel reifara og komu vi Austfiri og lgu skipi snu Skaftrs a Hrgslandi. Rur orbjrn skjtt til strandar og finnur syni sna og fagnar eim vel og svo hvorir rum. Ra eir allir heim til Keldunps og voru hj fur snum gu eftirlti og ttu engir menn frgri llum Austfjrum.

orgrmur bndi var dauur og hafi af harmi sprungi eftir sonu sna eigi fyrir lngum tma. En Helgu var allur arfur fallinn eftir fur sinn og sat hn llu Hrgslandi.

Um veturinn riu eir fegar til Hrgslands v a Gunnari var hugur a finna Helgu vinkonu sna. En sem hn s hann var hn honum hjartanlega fegin og svo hvort ru. Hefur Gunnar ar upp bnor sitt og biur Helgu sr til handa. Var a austt af henni til v a hn svarar a hans vilji skuli fram ganga essu efni. Og me hennar samykki festir Gunnar Helgu sr til handa og hfst ar hin smilegasta veisla og var eirra brkaup drukki Hrgslandi. Fru ar marghttair leikar fram um veislutmann en a honum enduum voru menn me smilegum gjfum t leystir og sneru svo allir til sinna heimkynna.

16. kafli

A vori komanda reisir Gunnar b sitt a Hrgslandi og er ess geti a hann hefi goor eftir orgrm bnda og fkk ar um gan orstr. au undu vel snu ri og lei svo fram um tma.

Einn dag rur Gunnar heiman me enga sveina og getur um vi engan hvert hann tlar a ra. Sem hann er sta kominn geri hann lei sna til Vatnsenda og er hann kom ar hitti hann rn hlai ti og heilsar honum eigi ruvs en svo a hann hggur til hans. rn snst mti honum allhraustlega og er s atgangur bi harur og langur. Hjuggu eir allar hlfar sundur og brust svo mikillega a hvor hj tveim hndum me snu sveri og var svo til a sj a eigi vissi hvor sigrast mundi. En sakir ess a rn var orinn gamall maur stti hann mannleg nttra svo a hann mddist og beiddist hvldar um stund og a veitti Gunnar honum. En eigi lei langt um ur en eir hfu annan tma bardagann og egar eirra viskipti voru sem hrust hj Gunnar af hinum hfui og lt rn ar lf sitt.

Rei Gunnar svo heim aftur og fann ekki rdsi a bja btur fyrir rn. En sem hn vissi rn dauan var henni sprengur binn en hn fkk sjlf a hugga sig fyrir Gunnari. Hafi hn daulegt hatur til hans, srdeilis a hann hafi engar btur boi fyrir brur hennar. Brkai hn miki fjlkynngi mti honum en hann sakai a ekki neinn mta.

vildi Helgi f sr kvonfang og ba Ingibjargar Geirsdttur sr til unnustu og uru r mlalyktir a Helgi festir Ingibjrgu me frnda samykki og drakk hann brullaup til hennar a miklu fjlmenni. Gekk s veisla af me hversku og voru bosmenn me gjfum burt leystir. au settust a bi Keldunpi eftir orbjrn bnda og bjuggu vi sna smu jr og undu vel snum hag.

17. kafli

N er ar fr a segja a Gunnar rur heiman einn dag a finna rdsi til a bja henni btur eftir rn bnda.

Finnur hann hana og bur henni bturnar en hn kvest mundi fyrir lngu egi hafa ef fengi hefi "og mun eg kjsa mr n renn manngjld eftir brur minn rn."

Hann lauk f henni til handa og greiddi svo miki sem hn vildi. Sttust au heilum sttum.

Rei hann heim til Hrgslands aftur og situr num gum frii alla vi san og eir brur bir. a or var Austfjrum a ar mundu engir menn finnast eim frgri.

Gunnar og Helga ttu mrg brn saman og voru eirra synir haldnir hinir mestu frgarmenn ann tma. Er fr eim kominn mikill tthringur og s frndablkur kallaur Keldunpingar en um nfn eirra er eigi geti essari sgu ea um tilburi eim dgum.

Lkum vr svo sgu af Keldunps-Gunnari.