Finnboga saga ramma

1. kafli

sbjrn ht maur. Hann var kallaur dettis. Hann var Gunnbjarnarson Ingjaldssonar. Mikill maur var hann og sterkur og vnn a liti. Hann bj Flateyjardal b eim er heitir Eyri. sbjrn var kvntur maur og tti orgeri systur orgeirs Ljsvetningagoa. Hn var kvenna vnst og skrungur mikill. Var rki orgeirs brur hennar sem mest og sona hans. sbjrn var norrnn a tt og hinna gtustu manna. Hann hafi stokki t hinga fyrir valdsmnnum og oldi eigi eirra jafna og endemi sem margur annar gildur maur. sbjrn hafi goor um Flateyjardal og upp til mts vi orgeir mg sinn.

Brettingur ht maur. Hann bj Brettingsstum Flateyjardal. Hann tti konu er ra ht. eirra son ht orsteinn, annar Grmur, riji Sigurur.

Maur ht Ingi. Hann bj a Jkuls dalnum. Sigrur ht kona hans. au ttu tvo sonu. Ht annar rir en annar Grmur. essir voru allefnilegir og gervilegir menn og hraustra manna. Var sbjrn landnmsmaur og svo eir er fyrr voru nefndir.

sbjrn tti dttur er rn ht. Hennar ba Austmaur s er Ski ht. sbjrn vildi eigi gifta hana. er sbjrn var riinn til ings um sumari hafi Ski teki brott meyna me ri orgerar mur hennar. Hann flutti hana til Noregs og geri ar brullaup til hennar. Var hann mikilhfur maur og tti frndur gta og hina bestu kosti. En er sbjrn kom heim af ingi var hann reiur mjg a mrin var brott tekin, bi orgeri og Austmanninum. Var hann flyndur og fastlyndur og hinn mesti lundarmaur ef hann yri reiur.

2. kafli

N la nokkur misseri fr v og eitthvert sinn rei sbjrn til ings me menn sna.

mlti hann til orgerar: "N tla eg til ings ra eftir vanda en eg veit a ert me barni og mjg frama. N hvort sem a er skal eigi upp ala heldur skal bera t etta barn."

Hn sagi a hann mundi a eigi gera "svo vitur og rkur sem ert v a etta vri hi heyrilegasta brag a ftkur maur geri en n allra helst er yur skortir ekki gss."

sbjrn segir: "a var mr hug er fkkst hendur Ska austmanni rnju dttur okkra utan mna vitand a eg skyldi eigi fleiri brn upp ala til ess a gfir brott fyrir utan minn vilja. Og ef gerir eigi eftir v sem eg segi muntu missmi sj og allir eir er af mnu boi brega ea eigi sem eg vil vera lta."

San rei hann til ings. Litlu sar fir orgerur sveinbarn. a var miki og riflegt og fagurt mjg. Allir lofuu a, eir er su, bi konur og karlar. N tt orgeri tti barni fagurt og ynni miki vildi hn lta t bera v a hn vissi lyndi sbjarnar bnda sns a eigi mundi vel duga utan hann ri. San fkk hn menn til a bera t barni og ba um sem vandi var . essir menn bru barni r gari t og lgu niur milli steina tveggja og rku yfir hellu mikla og ltu flesk munninn barninu og gengu san brott.

3. kafli

Maur ht Gestur. Hann bj ar sem heitir a Tftum. Syrpa ht kona hans. Hn hafi fstra orgeri fyrr meir er hn var barn. Og unni hn henni miki og lt hana fara me sr er hn var gift anga Eyri. Var hn vel kunnandi allt a er hn skyldi gera. Hverju kykvendi var hn leiilegri a sj og lti var sbirni um hana og tti hn ri nr ganga orgeri. Fyrir v lt hn Syrpu brott fara og gifti hana Gesti. tti hn lti f ea ekki ur, anna en a er orgerur lagi til hennar, en hann tti eigi miki. Gestur hafi hi mesta kvonrki v a hann var mannli miki og veslingur.

Svo er sagt a ann sama dag er orgerur var lttari sendi Syrpa bnda sinn a vita sr um brngras v a hn geri mart fstru sinni a er hn urfti a hafa. Svo bar til ann dag a hann hljp um grjt og haga. heyri hann barnsgrt, fer n og snorar einart um hvern stein og ar til er hann finnur barni, rfur upp san og snist allfagurt. Hann kastar stakkbla sitt og hleypur heim til Syrpu slkt sem hann getur fari og hirir ekki um a er hann var eftir sendur.

Syrpa spuri hv hann fri svo geystur. Hann kvast fundi hafa barn nftt "og hefi eg ekki s jafnfagurt."

Syrpa ba hann sna sr. Og er hn s ttist hn vita hver hans tt var. San ba hn a hann tki skinnfeld eirra og bri innar stofu "og skal eg leggjast niur og lta sem vi eigum barn etta."

Hann kva engan v mundu tra "og er a miklu riflegra a sj en okkur s lkt."

Hn ba hann egja og eigi ora anna a segja en a er hn vill. San ba hn hann fara Eyri og bija orgeri f sr a er hn urfti a hafa. Og hann fr egar.

4. kafli

Gestur kom Eyri og sagi orgeri a Syrpa fstra hennar hefi barn ftt og kva hvorki vera mat n hvlukli. orgerur undrai etta mjg og hugi a fstra hennar mundi svo gmul a hn mundi eigi barn mega eiga, hefir um etta ftt ora en ltur fara slkt er hn urfti. Syrpa var hin hraustasta og vildi ekki a arar konur jnuu henni. Tekur hn af allan bna af barninu ann sem var og var s miklu gtari en hn yri a hafa. Tk hn ttra og bj um sem herfilegast.

a frttist n hvorttveggja a barn eirra sbjarnar og orgerar var t bori og tti a heyrilegt brag svo rkra manna og gfugra sem au voru, svo a a Syrpa hafi barn ftt og tti eim mnnum a lkindi er vissu aldur hennar. sbjrn kom heim af ingi og voru honum sg essi tindi. Lt hann vel yfir og var n gott samykki me eim hjnum.

Svo er sagt a au Gestur og Syrpa ala upp barni. Vex hann svo skjtt a varla tti lkindi . Svo var a barn fagurt og frtt a allir hugu a a aldrei ttu au Gestur a barn. spuri Gestur Syrpu hva sveinn eirra skyldi heita. Hn kva a maklegt a hann hti Urarkttur ar sem hann var uru fundinn. Hann x dagvxtum. Syrpa geri honum sluvoarbrkur og hettu. Hana gyrti hann brkur niur. Krkil hafi hann hendi og hljp svo ti um daga. Hann var eim arfur llu v er hann mtti. au hfu mikla st honum. er hann var revetur var hann eigi minni en eir a sex vetra voru gamlir. Urarkttur rann oft til fjru og voru fiskimenn vel til hans og hentu miki gaman a honum. Hafi hann jafnan gar hjlpir heim til fstru sinnar Syrpu. Oft kom hann Eyri og var ar vinsll fyrir grikonum orgerar. Bari hann eim ea krkti ftur undan eim me staf snum en r bu honum ills og voru harorar mjg. Oft sgu r orgeri. Hn lagi ftt til og ba a hann skyldi njta fstru sinnar Syrpu og vera vel vi hann. Aldrei ber hann svo fyrir augu sbjarnar a hann lti sem hann sji hann og mtir honum hvorki vel n illa. En allir arir undruu hann ef hann vri sonur eirra Gests og Syrpu svo mtleg sem au voru bi en hann var bi mikill og frur og vel knr.

Oft ba Syrpa a hann skyldi eigi koma Eyri "v a mr segir a hugur a ar muni eg nokku illt af hljta en mr tjar a eigi a banna r."

Urarkttur kva eigi svo vera mundu. Lur n ar til a hann var sex vetra. var hann eigi minni en eir a tlf vetra voru og a engu roskulegri.

5. kafli

Svo var sagt a Urarkttur rann til fjru einn dag sem hann var vanur a finna fiskimenn. Voru flestir a komnir en sumir reru a utan. eir hfu vel fiskt og kstuu af skipum.

eir hfu teki einn ferelning, bi mikinn og gan, og kstuu honum flarml og mltu: "Urarkttur flagi, taktu og drag upp fiskinn."

Hann mlti: "Vilji r gefa mr fiskinn ef eg f upp dregi?"

eir kvu hann veran vera a hafa ef hann lki a og ju v allir. Urarkttur var skinnstakki og sluvoarbrkum og allt af nean. Gekk hann berfttur hvern dag. Hann hafi snri um sig hvern dag og hettu sna yfir utan. Hann hleypur t lrnar og bregur fiskinn rum enda snrinu en annan hefir hann um herar sr, streitist n mjg og gengur stundum en stundum ekki. Allir horfu og hlja a honum. Hann fer ekki a v. Svo lengi sem hann hefir a veri gengur honum betur og betur ar til er hann fr upp dregi. Var ar bratt er hann fr upp. San hljpu eir a og tku af honum fiskinn og vilja eigi halda vi hann en hann undi illa vi. Fr hann og sagi Brettingssonum og ba duga sr. eir gengu egar til fiskimanna og bu lausan lta fiskinn og halda sammli vi Urarktt. tti llum hann vel hafa til unni og me lkindum. Var svo me atgangi eirra a hann nr fiskinum og verur feginn mjg, streitist n af nju vi fiskinn og dregur heim tn til Syrpu fstru sinnar. Hann frir eim fiskinn. Uru au strlega fegin.

etta fr va um sveitir og var miki or syni eirra Syrpu og Gests. Undruust allir hv au skyldu eiga svo gtan son sem llum sndist sj maur og fannst mnnum miki um er hann su og heyru sagt fr. Leituu au alla vega vi a torkenna hann sem au mttu. Og lur n svo fram nokkura vetur.

6. kafli

Svo er sagt a vinskapur mikill var me eim sbirni og orgeiri goa og mgsemd. Geri hvor rum veislur og skiptust eir gum gjfum vi. Og svo ber a eitthvert haust a sbjrn bau orgeiri mgi snum til sn og hann kemur me marga menn og tk sbjrn vi honum vel me mikilli blu. Var ar veisla hin besta.

Urarkttur hafnar ekki vanda snum um komur Eyri. Hleypur hann anga hvern dag og svo geri hann enn enna dag er eir stu a veislunni. Hann er n umfangsmikill og glmir vi grikonur. r taka n fast mti honum og ganga a honum fjrar og var n miki hark. Hann dregur r innar stofuna og gangast ar a fast. etta tti mnnum miki gaman a sj atgang eirra. Svo lauk hann vi a hann felldi r allar og lk r illa. Og er au hfu loki leik snum st hann glfinu bnai snum. Var a skinnstakkur og krkill er hann hafi hvern dag hendi.

orgeir horfi hann langa stund og mlti san vi sbjrn: "Hver er sveinn sj er hr er kominn?"

sbjrn segir: "a tla eg son eirra Gests og Syrpu fr Tftum."

orgeir mlti: "a er lklegt og m a ekki vera."

kallar hann Urarktt. Hann gekk egar til hans og settist niur einn stokk er st fyrir honum.

orgeir mlti: "Hver ertu skinnstakkssveinn?"

Hann segir: "Eg heiti Urarkttur og er eg son eirra Gests og Syrpu er ba hr t a Tftum."

orgeir segir: "Hversu gamall maur ertu Urarkttur?"

Hann sagi, hann kvest vera tlf vetra gamall.

orgeir mlti: " ert mikill maur og gervilegur og svo vel skapaur a jfnum aldri a eg hefi engan hfingjason s jafnan r fyrir allra hluta sakir."

mlti sbjrn bndi: "a muntu mla mgur er sr Syrpu og Gest, fegin hans, a au su allhfingleg v a engi mun s hafa slk svn sem au eru bi. Og er a undur er talar vi engan mann nema Urarktt. Skil eg a a r ykir mikils um vert a er hann er fagurt skapaur."

orgeir ronai mjg og mlti: "a hygg eg mr mikla rf a tala hr um nokku en er a mitt hugbo a r liggi eigi minna vi hr um a tala."

orgeir frtti enn Urarktt: "Viltu fara eftir eim Gesti og Syrpu? Seg a eg vil finna au."

Hann kvest eigi fara mundu "veit eg a ltur sem munir f mr ara mur ea fur. Munu au r enga kk fyrir kunna enda veit eg eigi a mr s nnur mir betri ea fair en essi tt a vri meir til metnaar."

San var maur sendur eftir eim og vildu au eigi fara.

"Mun n a fram koma," segir Syrpa, "sem mr hefir lengi hugur sagt a hann Urarkttur mundi illt af v hljta er hann hljp anga Eyri hvern dag og lt sem a eitt vri a gera a harkast ar."

N er orgeiri sagt a au vildu eigi fara.

mlti orgeir: "Ger n fyrir mna bn a lt au hinga koma en eg skal veita r a er biur mig."

Urarkttur mlti: "Eigi mun eg a gera nema heitir v a au fari eigi hryggri af num fundi en au koma."

orgeir ji v a kaupa vel vi au. Eftir a fr hann heim og ba au fara me sr "skal eg v heita mean eg er dgum a ykkur skal eigi f skorta ef eg ver nokkurt sinn meira gss randi en n er eg."

Syrpa segir: "Ekki mun gera vi a sporna. a mun fram koma sem betur er a okkur yki mti skapi og skal fara vst."

Og er au komu Eyri settust au niur einn stl fyrir orgeiri og Urarkttur milli eirra.

mlti orgeir: "a er hugarbo mitt Syrpa a Urarkttur s ekki ykkar son. Er hr ekki seinna um a gera. En annahvort seg sem htta er, og hafi ar fyrir kk og vinttu mna, ella verur a ola harindi og verur satt a segja."

Syrpa mlti: "Svo fremi er upp komi a s mun n grnstur a segja satt og eftir v sem fari hefir."

San sgu au sem ori var en allir hlddu vel til eir hj voru.

orgeir mlti: "a tla eg a i muni n satt segja."

frtti orgeir orgeri hversu langt fr v vri er hn fddi barn. Hn kva lii hafa tlf vetur. Hann spyr hvort hn lti t bera. Hn kva svo veri hafa.

"Hv gerir a?" segir orgeir.

Hn sagi a hn yri eigi "fyrir reii og grimmleik bnda mns sbjarnar. Voru etta hans r og unni eg svo miki sveininum a eg vildi gjarna hafa upp ftt."

orgeir mlti til sbjarnar: "Viltu mgur vi ganga essum unga manni a hann s inn son og taka hann heim til n og halda hann sem sjlfan ig?"

sbjrn segir: "a veit eg eigi hver hann en a m eg a gefa honum mat sem rum mnnum ef r snist a r."

"Ertu eigi furlega vi hann ea ltur hann hafa a er hann vill skilur a okkra vinttu v a eigi kann eg a sj ef hann ber eigi snggt af num frndum og mnum. En eim Syrpu skal f tlf hundru fr fyrir flgu Urarkattar. Skal eg gjalda hlft en hlft. Skal eim a essu hafa ori hin mesta smd og gfa."

Fara au Gestur heim og lkar allvel. Urarkttur er n eftir Eyri og upp dubbaur og rifi af honum a er hann hafi ur og fengin bestu kli. Og ttist engi hafa s jafnfran mann og a llu vel skapaan. tti n llum orgeir hafa afla eim hinnar mestu smdar og gfu. Og eftir etta fer orgeir heim me fruneyti sitt. Skiljast eir mgar vel.

Er Urarkttur n heima Eyri. Er sbjrn fr vi hann og vel en mir hans veitir honum allt a er hann vill me hinni mestu blu. Venst hann n vi rttir allar r er karlmann m pra. Svo fer fram um hr. La af au misseri.

7. kafli

ess er geti a um vori rur sbjrn til ings eftir vanda. Er a sagt a me nautum vri graungur revetur og hinn versti viureignar. Mttu konur varla mjlka fyrir honum. Hann var me llu manngur.

Einn morgun komu grikonur inn pandi og sgu a graungurinn hefi slegi niur mjlkinni "ertu ar, hinn ragi Urarkttur, og er sem engi maur s ar sem ert a nokkurs urfi vi."

mla r honum hverju ori og hrekja.

Urarkttur mlti: "v betur a hann fer verr me yur og mun ekki batna vi a a r illyri mig."

r hlaupa a honum og mltu: "Far , hinn gi Urarkttur, og hjlp oss vi."

Lofa r hann hverju ori.

Hann mlti : "Miklu er etta lkara og athfilegra a bija mig vel til og skal n fara a vsu," stendur upp og gengur anga sem nautin voru.

egar graungurinn s hann rst hann mt honum. Var hann hyrndur mjg og tlai a kasta honum af hornum sr. Hann rfur hornin sinni hendi hvort og eigast vi lengi svo hart a jrin gengur upp fyrir eim. Svo gengur Urarkttur a fast a hann snarar af honum hfui, kastar um hrygg og var sundur hlsbeini, gengur san brott. Hskarlar geru til graunginn. sbjrn kom heim og var honum sagt fr essu. Hann lagi ftt til. llum tti etta hi mesta rekvirki ori af tlf vetra gmlum manni. N frttir etta maur fr manni, nr og fjarri. Hann var fltur hversdaglega. Gaf hann a fm hlutum gaum, utan fr me leik snum bi ntur og daga. Gerist sbjrn vi hann fleiri og fleiri svo sem hann sr a hann er afbrag annarra manna. La n essi misseri og sitja n kyrrum.

8. kafli

einhverju hausti gerist a vandi Urarkattar a hann gekk t hvert kveld er yfir kom en eigi inn fyrr en langt er af ntt. Vita menn n eigi hva hann gerir.

Einn aftan kom hann inn. var sbjrn kominn sng og allt flk hans. Urarkttur gekk a snginni og spuri: "Hvort sefur fair minn ea eigi?"

Hann kvest vaka "ea hva viltu?"

Hann segir: "Eg hefi gengi t sj kveld samt og s hina smu sn hvern aftan. En a veit eg eigi hva a er. N vildi eg a gengir t og hygir a, v a ert skyggn maur."

sbjrn st upp og gekk t me honum.

Urarkttur mlti: "Eg s lsu nokkura til hafsins svo sem eg s lengst. ykist eg vita a a er nokkurs konar eldur."

"Hvers getur til," segir sbjrn, "a vera muni?"

"Eigi veit eg," segir Urarkttur, "v a eg er ungur og kann eg f skyn. En heyrt hefi eg sagt af eim mnnum er illa eru staddir sj a eir brenni vita og sji ar langt til. Eg ttist fyrsta kveld gerst sj en svo hefir minnka sem lei."

sbjrn segir: "etta er lklega geti ea hversu viltu n me fara?"

Hann segir: "a vildi eg a lir mr sktu na og menn me. Vil eg forvitnast til hva etta er."

sbjrn kva svo vera skyldu. Urarkttur bjst egar sta og bar t ferjuna a er honum tti nausynlegast urfa a hafa. Fara hskarlar rr og hann hinn fjri. eir ra t Skjlfanda en Urarkttur stri.

er eir hafa ri um stund mlti Urarkttur: "N skulu r stra en eg skal ra og vita hvort nakkva vill fram ganga."

eir geru svo. Fr einn til stjrnar en Urarkttur reri einn. a sj eir a honum gengur miklu meira en hinum remur. Hann rr lengi og gekk miki.

mlti Urarkttur: "N skulu r ra en eg mun stra."

eir geru svo. eir taka a ra en hann stri. Og er eir hfu ri um stund hljp upp einn eirra og mlti: "ar er bi er vr olum hart til er vr rum alla ntt enda mun n miki eftir taka v a eg hygg a vr sjum hval nsprunginn."

Urarkttur kvest tla a a vri eigi hvalur "en munum vr eigi upp gefa rurinn."

Og er eir nlgast kenna eir a a er kaupskip og er harla mjg sigi. eir stinga a stafni og bera festar upp skipi. San ganga eir upp skipi. Sj eir a vitinn hefir brenndur veri og var brunni mjg tri. eir ykjast sj a ar mun hr akoma. Tekur Urarkttur hfu manni einum og finnur a s er dauur. Allir menn skipinu eru dauir. Hann gengur fram eftir skipinu og iljunum sr hann hvar stendur silkitjald og vel bi hfat er tjaldinu. Urarkttur gengur a og tekur manninum er ar l hfatinu. Hann kennir a sj maur mun lifa.

Hann frttir : "Hvort lifir gur maur?"

Hann kva a satt vera.

Urarkttur segir: "Hvert er heiti itt ea hvaan eru r? En a ykist eg sj a r munu af hafi komnir vera tt eigi hafi greitt til tekist."

Hann segir: "Eg heiti Finnbogi en Brur fair minn og er hann vkverskur maur. Ea hver er sj maur er oss er kominn a finna?"

Hann segir: "Eg heiti Urarkttur."

Finnbogi mlti: "a er undarlegt nafn."

frtti Urarkttur: "Hva mun fleira lifa manna yvarra skipinu en ?"

Hann kva nu lfi er hann fr a sofa.

Urarkttur frtti: "Hva hefir yur mest angra?"

Hann segir a fyrst hefi eim angra strviri en san bi drykkleysi og matleysi "hefir og mart a bila reia vorum, brutum stri en skipi fullt af austri."

Urarkttur lt n bera menn er lifu t sktuna. Svo margir voru eir sem Finnbogi hafi sagt. Skorti ar eigi mjlk og ara hluti er eim voru skjtastir til lfs tt hann hefi vita fyrir hvers vi urfti.

mlti Urarkttur: "N skaltu Finnbogi f mr lukla sem a ganga kistum yrum og skal taka gripi alla er bestir eru."

eir geru svo. Urarkttur var mikilvirkur svo a hann hljp aftur og fram eftir skipinu og valdi a af llu sem honum tti best og bar t sktuna svo sem hn mtti vi taka. San eir voru bnir reru eir brott og halda sama logni ar til er eir koma heim Eyri. Gengur sbjrn mt eim og fagnar eim vel, tti etta hafa ori hin mesta gfufer og ltur eim veita hjlpir og skipar eim bi.

Finnbogi fr Eyri og tveir menn arir. Sat Urarkttur dag og ntt a nra . Er a sagt a allir menn deyja eir er skipinu voru nema Finnbogi. Hann hresstist og er hinn vnsti maur, bi mikill og sterkur. Hann tti gt vopn, sver og skjld, hjlm og brynju. Var hann strimaur og tti a taka f allt eftir hseta. Er hann ar um veturinn vel haldinn. Urarkttur er honum fylgjusamur. eir selja varnainn um Flateyjardal og norur um Kinn. Lur af veturinn og verur ekki fleira til nlundu eim misserum.

9. kafli

Hrafn ht maur. Hann var ungur maur og frndi sbjarnar og heimamaur. Hann var frr mjg. Hann kom aldrei hest hvert sem hann fr. a er sagt a eir Finnbogi og Urarkttur rast heiman um vori og tluu a heimta saman skuldir eirra norur um dali og riu eir tveir en Hrafn litli hljp fyrir. Ra eir til Ljsavatns um kveldi. Tekur orgeir vi eim bum hndum og bur eim ar a vera svo lengi sem eir vildu. eir tluu mart og voru glair og vel ktir. S orgeir a Finnbogi var hinn gtasti maur a llu og vel skapaur. Og um daginn eftir vera eir sbnir og rur orgeir lei me eim ofan me Djp og ra eir Finnbogi Fell um kveldi. ar bj Drauma-Finni son orgeirs. Var hann spakur maur og vitur. Hann var eigi sammddur vi ara sonu orgeirs. Hann var finnskur a murkyni og ht Leikn mir hans. Hann tk harla vel vi eim. Marga hluti tala eir spaklega.

Um morguninn ba Finnbogi ra snemma "skulum vr dveljast hr hj yur er vr frum aftur v a mr virist Finnur vitur maur."

"Ltill kostur er n vi yur a taka en mun minni er r fari aftur."

San riu eir t fr Felli. Og er eir hafa skammt rii mlti Finnbogi: "Nsta gerir mr kynlegt."

Urarkttur s til hans og mlti: "Stgum af baki v a eg s a ert flur mjg og m vera a af r hefji."

eir geru svo, ltu hestana taka niur. Og er stund lei ba Finnbogi ra og kva af sr hefja, ra t felli og koma undir einn stein mikinn.

mlti Finnbogi: "Hr munum vr vi nema og m vera a hr gerist nokku til tinda vorri fer," stga af baki og skjta tjaldi af steininum fram. Sest Urarkttur undir hfu honum.

mlti Finnbogi: "a er lkast a til eins dragi um oss flaga a engi vor komist me lfi til Noregs. En r Urarkttur hefir vel fari til mn og allra vor. Mundu a sumir menn mla mnu landi a ig hefi happ hent essum fundi. Me v a eg vinnst eigi til r a launa skal eigi af draga a er til er. Hr eru vopn au er fair minn gaf mr. Vnti eg tt komir til Noregs ea nnur lnd nlg fru eigi betri. N vil eg au gefa r og ar me f a er hafir af skipinu a er eg tti og a er eg tk af hsetum a lgum. vil eg gefa r nafn mitt. Og er eg ekki spmaur en get eg a itt nafn s uppi mean verldin er bygg. M mr a mest smd og mnum frndum a svo gtur maur taki nafn eftir mig sem eg skal tla a verir me v a mr verur lti tla."

Hann akkai honum vel essa gjf. Eigi sat hann lengi yfir honum ur hann d. Finnbogi sendi Hrafn til Fells. Kemur Finnur ar og grfu hann niur undir steininum og er hann san kallaur Finnbogasteinn. San fru eir heim Fell.

Kva Finnur fari hafa eftir getu sinni "s eg a a maur vri vnn og velmenntur a var hann n feigur."

Er Finnbogi ar n me Finni frnda snum nokkurar ntur. San ra eir upp til Ljsavatns og sgu orgeiri frnda snum tindin og hverja smd hann hafi fengi. Var orgeir essu harla feginn. Hann kvest fyrir lngu a hafa honum sp a hann mundi afbrag annarra manna vera. Sitja eir frndur n harla glair og vel ktir. Lt orgeir n heimta saman f a er hann tti.

San riu eir Eyri allir samt. Kann maur manni a segja hver afburarmaur hann er annarra manna. ykir eim sbirni og orgeri n gott til a frtta v a honum vill n flest til viringar og smdar. Rur orgeir heim en Finnbogi situr heima me fur snum Eyri og vel haldinn.

10. kafli

a sama sumar kom skip af hafi. v skipi stri s maur er Brur ht, vkverskur a kyni. etta skip kom Knarrareyri. Brur strimaur fr til Ljsavatns og vist me orgeiri goa.

enna tma r Hkon jarl fyrir Noregi. Var viring hans sem mest og rki.

enna vetur var Brur vist me orgeiri. Finnbogi var ar jafnan v a frndsemi eirra var hin besta. Um vori sagi Finnbogi orgeiri frnda snum a hann vildi utan fara um sumari me Bri strimanni.

orgeir mlti: " a oss yki g hrvist n frndi mun ekki tj a telja ig v a a mun fyrir liggja. En a hygg eg ig hafa af frndum num a eir hafa mjg ori fyrir leitni af mnnum og fund en muntu ykja hinn frgasti maur hvar sem kemur."

San riu eir Eyri og bera etta upp fyrir sbirni. Hann kvest gjarna vildu a hann vri heima heldur hj honum "n af v a hann mun ra vilja ferum snum vil eg eigi gera etta mti honum heldur en anna."

eir ru honum fari me Bri strimanni. Gerist hann strimaur a hlfu skipinu. er eir voru bnir fluttu eir sbjrn og orgeir til skips a er Finnbogi tti. Hann hefir ekki miki f. Skiljast eir n me krleikum miklum.

Kippa eir n upp akkerum og sigla haf. En er eir hfu siglt nokkur dgur tekur af byri og gerir fyrir eim hafvillur og vita eir eigi hvar eir fara.

ar kemur er haustar og strir sjinn. Og einn tma ber r hafi og a landi. Var a s dags. eir su ekki nema bjrg og boa stra svo a brast bjrgunum. N me v a veur st a landi harla miki keyrir ar a skipi og brtur spn. Tnast menn allir utan Finnbogi kemur einn land me vopnum snum og hfati. ar var forlendi lti og sr hann ekki nema bjrg og hamra. Hann gengur n me bjrgum eim nokkura hr og ar a sem kljfast bjrgin og ar fll ofan lkur sj og ar leitar hann upp bjrgin og vi frleik hans kemst hann upp og var myrkt af ntt. Hvorki skorti frost n vind. Fraus a honum klin ll. ar var harla snjmiki. Kastai hann n hfatinu bak sr og gengur land upp. Og er hann hefir gengi um hr kennir hann eldsdaun og litlu sar kemur hann a b einum. a var mikill br og veglegur. Hann setti niur hfati og gengur heim a dyrum og heyrir hann a a mart er manna inni. eir sitja vi elda. Hann lstur dyrin. Maur tk til ora og ba a einnhver sveina gengi til dyra. eir kvust eigi hira tt svo beri allar ntur. Finnbogi laust anna hgg og var a snu meira. essi ba lka upp dyrum. eir kvust eigi a mundu gera a trll berji allar ntur. Hann sl hggi rija og svo hart a llum br vi.

Bandi hljp upp vi og kva eigi mealvini vera er eir vildu eigi til hurar ganga a menn kveddu "mun s einn ti vera er betra mun inni ykja slku sem n er."

San tk hann exi hnd sr og gekk til dyra. Hann heilsar gestinum og frtti hann a nafni. Hann kvast Finnbogi heita og vera sbjarnarson og slenskur maur.

Bndi segir: "Hvenr komstu hr til lands?"

Finnbogi segir: "Eg kom hr kveld."

" munt haft hafa hara landtku?" sagi bndi.

Finnbogi kva broti skipi "en tndust menn allir og f en eg kom einn land ea hvar hefir oss a landi bori?"

Bndi segir: "Yur hefir bori a Noregi heldur norarla, vi Hlogaland. En s br er ert a kominn heitir Grnm."

frttir Finnbogi: "Hva heitir bndi sj?"

Hann segir: "Eg heiti Brur."

"Ertu hr formaur Hlogalandi?"

Hann kva svo vera.

spuri bndi: "Hversu gamall maur ertu Finnbogi?"

"Eg er n sextn vetra."

Bndi mlti : "Engan hefi eg s slkan sextn vetra gamlan og vera mun r fleira vel gefi en vxtur og vnleikur ea er hann slenskur fair inn?"

"Nei," segir Finnbogi, "hann er han af Hlogalandi ttaur."

Bndi mlti: "Ertu son sbjarnar Gunnbjarnarsonar dettiss?"

"a er satt," kva hann.

Bndi segir: "aan er mr lfs von er eg eyrun s. Er a r a ganga inn og vera hr ntt."

Finnbogi geri svo. Var teki vi vopnum hans og klum og voru honum fengin urr kli. Var allt flk vi hann vel ktt.

Um morguninn var Brur snemma ftum og vakti Finnboga upp "er a snna a f s upp reki nokku."

Finnbogi st upp og gengu til sjvar og var sem Brur gat a mestur orri var land rekinn fjrins. Lt Brur allt heim fra og svo a duga sem hann tti sjlfur og var a strmiki f.

Brur bau Finnboga ar a vera svo lengi sem hann vill. Var hann ar um veturinn, sat gu haldi a eigi vantai. Brur veitti honum harla vel. ar var mannmart og hin mesta glei. Finnbogi var gur af fnu enda skorti eigi til me v a hann var strimaur og tk f allt eftir skipara sna sem voru lg til ann tma.

11. kafli

S nlunda var ann vetur Hlogalandi sem oft kann vera a bjrn einn gekk ar og drap niur f manna og eigi geri hann annars staar meira a en Grnm. Og svo kemur a Brur stefnir ing og gerir bjrninn sekjan og leggur f til hfus honum. Og eftir a gera menn til hans jafnan og verur hann eigi unninn og gerist hann illur viureignar. Drepur hann bi menn og f.

a er sagt a Brur bndi tti stur og var langt milli bjar og sturs. Lt hann ar geyma um vetrum fjr sns. Var honum v skaasamt a bjrninn l ar jafnan og oru menn aldrei a ganga til fjrins utan fjldi manns fri.

Eitthvert kveld talai Brur vi sna menn a eir skyldu bast mt birninum, hver eftir snu megni, me vopnum "v a morgum skulum vr fara a birninum."

Sumir skeftu exar en sumir spjt og ba allt a er eim mtti a gagni vera. Um morguninn voru menn snemma ftum og hver pilturinn me snu vopni.

N er a segja fr Finnboga. ur um kveldi er menn voru svefni stendur hann upp og tekur vopn sn. Gengur hann t spor au er liggja til stranna. a var brag hans a hann gekk fugur og henti sporin allt ar til er hann kemur til stranna. Hann sr hvar bjrninn liggur og hefir drepi sau undir sig og sgur r bli.

mlti Finnbogi: "Stattu upp bessi og r mti mr. Er a heldur til nokkurs en liggja sauarslitri essu."

Bjrninn settist upp og leit til hans og kastar sr niur.

Finnbogi mlti: "Ef r ykir eg of mjg vopnaur mti r skal eg a v gera," tekur af sr hjlminn en setur niur skjldinn og mlti: "Stattu n upp ef orir."

Bjrninn settist upp og skk hfui, lagist niur aftur san.

Finnbogi mlti: "a skil eg a vilt a vi sum jafnbnir," kastar sverinu fr sr og mlti: "Svo skal vera sem vilt og statt n upp ef hefir a hjarta sem lklegt vri heldur ess kvikindis er ragast er."

Bjrninn st upp og byrsti sig og gerist mjg frnlegur, hljp a Finnboga og frir upp hramminn og tlar a ljsta hann me. Og v er hann hefir sig upp til hleypur Finnbogi undir hann framan. eir gangast a lengi og gengur upp fyrir eim flest a er fyrir eirra ftagangi var. Traki var miki og var s endalykt a hann gengur bjrninn bak aftur og braut sundur hrygginn honum og br um hann sem ur. San tk hann vopn sn og gekk heim eftir a og er mjg stirur, leggst niur sng sna og ltur sem hann hafi sofi.

Litlu sar tk Brur ftum honum og var ferarbinn sem fyrr var fr sagt. Hann frtti ef Finnbogi vildi fara me honum. Hann kvest a gjarna vilja. San fru eir og komu til stranna. Sj eir a bjrninn liggur ar og hefir sau undir. bau Brur frunautum snum a vinna til fjr og ganga a birninum. a vildi engi eirra og eigi nr koma v a eir hopuu skjtt.

Brur mlti: "a veit eg eigi me hverjum htti er um bjrninn v a eg s hann ekki hrrast. Me v a eg geri hann sekjan er a maklegt a eg gangi fyrstur a honum."

San snarar hann fram djarflega. San sr hann a bjrninn er dauur. yrpast eir a og skorti eigi atgang. Brur s hvergi sran bjrninn, leitar n a og finnur brotinn hrygginn honum.

Brur mlti: "etta er fheyrt brag ea verk og hefir engi hleyskur maur etta gert og muntu Finnbogi hafa etta unni."

Finnbogi segir og biur hann hafa a fyrir satt er hann vill.

"Eg ykist a vst vita," segir Brur, "ea hversu frstu a?"

Finnbogi segir: "a skiptir ngu. Eigi muntu svo vinna n inn sonur."

Brur kva eigi aufengna menn til slks verks "n skal eg heimta etta f saman sem eg eigi sjlfur til handa r."

San flgu eir bjrninn og fru heim eftir a.

Lur n veturinn og verur engi nlunda nnur. Brur veitti Finnboga hvern dag rum betur. Og er vorai gerust siglingar miklar fyrir Hlogalandi, bi norur og suur. Finnbogi tk a vanda sinn hvern dag er hann var mettur, gekk ofan bjrgin og sat ar hvern dag og horfi sigling manna, tti a gaman a sj fgur skip margan htt.

12. kafli

a var einn dag a Finnbogi gekk fram bjrgin. Hann s a einn maur reri sunnan me landi sktu mikilli. Hann var mikill maur og grepplegur. Hann var rauum skarlatskyrtli og digurt silfurbelti hafi hann um sig me slegnu hri. Var a bi miki og fagurt og l niri herum honum. Svo reri hann handstinnan a honum tti fljga fram sktan. Og hann kallar hann. reri hann nr egar. Finnbogi spuri hva hann hti. Hann gaf upp rurinn og sagi honum a hann hti lfur og kallaur afturkemba.

"Hvaan ertu?" segir Finnbogi.

lfur sagi honum a hann ri fyrir eirri ey er Sandey hti "og er eg mgur vi jarlinn. eg Ingibjrgu systurdttur hans. N skal eigi fleirum orum gl kasta svo a eg hafi ekki mt. Hver er s maur er svo er spurull?"

Finnbogi sagi til sn og fur sns.

lfur segir: "Hefir drepi skgarbjrninn eirra Hleygjanna?"

Hann kva a satt.

lfur frtti: "Hversu frstu a v?"

Finnbogi segir: "Engu skiptir ig a v a eigi muntu svo drepa."

lfur mlti: "Hver sbjrn er fair inn?"

Finnbogi segir: "Hann er Gunnbjarnarson, norrnn maur a kyni."

lfur spuri hvort hann vri dettis kallaur.

Finnbogi kva a satt vera.

" er eigi kynlegt tt ltir digurbarklega ea hversu gamall maur ertu?"

Finnbogi segir: "Eg er seytjn vetra."

lfur mlti: "Vertu eigi annarra seytjn vetra jafn mikill og sterkur sem ert."

Finnbogi segir: "a er sem verur til enda muntu dauur ur ea hvert skal fara?"

Hann sagi a hann skyldi norur Mrk og heimta skatt.

Finnbogi frtti hv hann fri einn samt.

"Ekki arf eg fleiri manna til essa."

Finnbogi frtti: "Nr skaltu noran?"

lfur segir: "a skal hlfs mnaar fresti ea v nr."

"Viltu flytja mig," segir Finnbogi, "noran han er fer aftur?"

lfur segir: "Svo lst mr ig sem megir vel ra svo undir r sjlfur og mun eg vi r taka er eg fer noran. Ea hva viltu suur land?"

Finnbogi segir: "Eg vil finna Hkon jarl. Fr eg v af slandi."

lfur mlti: " munt fara smdarfr. Muntu vera rttamaur mikill sem tt kyn til. Munum vi skilja n a sinni."

Ba hann Finnboga vel fara og hvor annan. Fr lfur norur me landi en Finnbogi gekk heim og sagi Bri viru eirra, svo a er hann tlai suur me honum.

Brur kva hann v eigi mundu ri hafa ef hann hefi vita "uggi eg a illa takist til v a lfur er hinn versti maur og svikrafullur. Dugir honum a er hann er mgur vi jarlinn og er hirmaur hans. Vera menn af v a ola honum margan jafna."

Finnbogi kva vel duga mundu "skaltu Brur annast f mitt og sj fyrir slkt sem vilt."

Lur ar til er lfs var noran von.

13. kafli

eim degi sem lfur hafi sagt a hann mundi noran koma bj Finnbogi sig af Grnm. Hann hafi me sr hfat sitt og gripi sem honum tti nausynlegast urfa. eir hfu skamma stund bei ur lfur reri noran. Var sktan mjg sett. lfur endir vel or sn og stingur ar stafni a. eir kvddust vel.

San gekk Finnbogi t sktuna og tti lfi niur ganga vi sktan og mlti: "a s eg hfati nu a eigi mun r silfurftt vera til laukunnar er kemur til Hkonar jarls."

Eftir a skilja eir Finnbogi og Brur me blu en eir lfur halda suur me landi svo sem gengur. Og er lfur hafi ri um hr ba hann Finnboga ra. Hann geri svo. lfur sat og stri. Finnbogi reri svo a lfi tti kyrr standa sktan er hann reri. eir tluust mart vi. Frtti Finnbogi hvort eim mundi heim ganga Sandey um kveldi.

lfur segir: "Hr er ey milli og er eg vanur a vera ar um ntt er eg fer noran en kem eg heim annan morgun til dagverardrykkju rla."

Finnbogi segir: "Hversu skjtt skal suur me skattinn?"

lfur segir: "Eg mun dveljast heima um hr."

San komu eir eyna og var ar hellir mikill fyrir ofan malarkambinn.

lfur mlti: "N skulum vi gera okkur fyrir sem minnst og bera ekki af sktunni. Skaltu ganga a framstafni en eg a skut og berum svo upp hellinn sktuna."

Svo geru eir og bjuggu vel um. Eftir a skiptu eir verkum me sr. Finnbogi sl upp eld en lfur tk vatn. Finnboga gekk seint a gera eldinn og loga illa skin. Ber hann eldinn miki og bls a fast. heyrir hann hvin upp yfir sig. slngdi hann sr af t rumegin hj eldinum. Var lfur ar kominn og tlai skjtt um a ra vi Finnboga. Hann hljp upp og undir lf. Var hann afrendur a afli. Gangast eir a lengi. Tekur eldurinn a brenna og sr um allan hellinn. Finnbogi sr hvar einn steinn var innanverum hellinum. Hann var hvass ofan sem egg. ar vildi lfur fra hann a. Finnbogi forast a ekki. Og er eir koma a steininum hleypur Finnbogi yfir upp og kippir a sr vi me afli og brtur bringubein hans steininum og ltur lfur ar lfinu me smd sem hann var verur.

14. kafli

San bjst Finnbogi ar um og svaf af nttina vi gar nir. Um morguninn gerir hann a r a hrinda fram sktunni, tekur vopn sn. San heldur hann sktunni suur me landi, slkt sem ganga mtti. Eigi ltti hann fyrr en hann kom Sandey snemma morguns.

Og er hann kemur til Sandeyjar ganga menn mt honum v a eir kenndu skipi og tluu a lfur mundi vera. Finnbogi gekk upp mti eim. eir heilsuu honum vel og spuru hann tinda. Hann kvest engi kunna a segja. Finnbogi spyr hvar Ingibjrg vri. eir sgu a hn vri skemmu. Hann ba fylgja sr anga. Og er hann kom anga heilsai hn honum og spuri hver hann vri. Hann nefndi sig og fur sinn. Hn spuri hvort hann hefi Hlogalandi drepi bjrninn. Hann kva svo vera.

Hn segir: "Hversu frstu a a bana honum?"

Finnbogi segir: "Engu skiptir ig a v a eigi mun inn son svo drepa."

Ingibjrg mlti: "Var sbjrn dettis fair inn?"

Hann kva svo vera.

Hn mlti svo: "Eigi er kynlegt a srt gtur maur. Ea me hverjum frstu noran?"

Hann segir: "Eg fr me lfi noran, bnda num."

"Hvar skildust i?"

"Hr norur," segir hann, " ey eirri a hann er vanur a vera er hann fer hr milli. Nennti hann eigi a ra hinga og tlar hann egar fund Hkonar jarls. Hann sendi mig eftir Ragnhildi dttur sinni og a me til jartegna a hn hafi essa oft bei og aldrei fyrr fengi en n kva hann hana fara skyldu."

Hn segir: "Veit eg a etta er satt. En ykir mr a undarlegt a hann hefir sent kunnan mann slks erindis. N skaltu eta og drekka. San skaltu vita itt erindi."

Hann gerir svo. Ingibjrg fr til tals vi dttur sna og frtti ef hn vildi fara me essum manni. Hn ba hana ra. San bj hn hana sem hn kunni best og bar hana gull og silfur og alla hina bestu gripi er hn tti til. Og er au voru bin fylgir Ingibjrg eim til skips. Tk Finnbogi Ragnhildi fang sr og bar hana t sktuna.

mlti Ingibjrg: "tt hafir Finnbogi fari me flr og hgma vara ig a ger ekki meyjunni til miska. En tt gerir anna illa ea hafir gert er r etta skjtast til daua."

Hann reri brott. mlti Ragnhildur: "Me hverjum htti er Finnbogi um sgn na? Hversu skildu i fair minn?"

Hann segir: "Svo skildum vi a hann er dauur."

Hn mlti : "N arf eigi a spyrja fleira. Flyt mig aftur til eyjar minnar og mun s grnstur."

Finnbogi segir: "v tk eg ig brott a skalt me mr fara."

tk mrin a grta.

Finnbogi mlti: "Vertu kt v a ekki skal eg nast r. Verur sem m um mna framfer ara."

San koma au til eyjarinnar og bar hann t skip f a er ar var eftir ori. N tekur mrin a glejast. San hann var binn reri hann suur me landi og egar hann kemur til hafnar skortir hann eigi menn til ess er hann vill. Gefur hann f til beggja handa.

Eigi lttir hann fyrr sinni fer en hann kemur Hlair ar sem jarl r fyrir. Gekk Finnbogi egar upp binn me Ragnhildi til herbergis eirra systurdtra jarls, lfhildar og Ingibjargar. ar var teki vi henni bum hndum. r spuru hver s var er svo miki afbrag er annarra manna. Finnbogi sagi til sn.

"Mikinn trna hefir lfur lagt undir ig er hann hefir fengi dttur sna r hendur enda muntu gtur maur vera."

Finnbogi mlti: "Geri svo til meyjarinnar sem hann hafi mr allvel tra."

San ba hann r vel lifa. r mltu a hann skyldi svo fara. Finnbogi leigi sr skemmu og bar ar inn a er hann tti. Hann hlt mart manna me sr.

15. kafli

Einnhvern dag gekk Finnbogi fyrir jarl og kvaddi hann vel. Hann tk kveju hans og spuri hver s maur vri hinn mikli og hinn vnlegi.

Hann segir: "Finnbogi heiti eg," segir hann, "og er eg son sbjarnar dettiss er margir menn kannast hr vi Noregi en murkyn mitt er t slandi en orgeir Ljsvetningagoi er murbrir minn."

Jarl mlti: "Fullvel ertu ttaur. Eru mr kunnir frndur nir og eru eigi hvers manns makar vi a eiga. Ea varstu Hlogalandi vetur?"

Hann kva svo vera.

"Deyddir bjrninn?"

Hann kva a satt vera.

"Hversu frstu a v vopnlaust?" segir jarl.

"Eigi varar yur a. En eigi munu r bana svo rum birni."

Jarl frtti: "Me hverjum frstu noran?"

Finnbogi segir: "Eg fr noran me lfi afturkembu mgi yrum."

Jarl mlti: "Hvar skildust i?"

Finnbogi segir: "Hann var eftir eyju einni."

"Hv var hann ar eftir?" segir jarl.

"Eg v hann," segir Finnbogi.

Jarl setti rauan sem bl og mlti: "Hv varstu svo dauahrddur eftir slk strvirki a frst minn fund. Ea vissir eigi a a engi maur var mr krri landinu en lfur mgur minn og hirmaur?"

"v drap eg hann," segir Finnbogi, "a mr ttu ngar sakir v a hann vildi deya mig. En eg vissi a a eigi lagi verri maur linda a sr Noregi en lfur var. N fr eg yvarn fund af v a eg vildi bja mig til fylgdar og framgngu sta lfs, utan ningsverk au er hann spari ekki a gera vil eg engi vinna. En framgngu og drengilega vrn tla eg jafnbja yrum mnnum flestum."

Hkon jarl mlti: "a munu flestir menn mla a mr su mislagar hendur ef kemst me lfi brott fr mr ea klakklaust en ltum vr marga f harindi a lti vinni til ea nr ekki. En a lfur vri jafnaarmaur og illmenni kallaur af sumum mnnum skaltu a vita a engi maur landinu var meir vi mitt skap en hann og mr lkari um alla hluti en hann var."

Finnbogi mlti: "Eg skal eigi leyna yur v a eg hefi til teki. Eg tk brott r Sandey Ragnhildi lfsdttur frndkonu yra og er hn hr komin yvart vald."

Jarl mlti: "Eigi hefi eg s ea heyrt jafndjarfan mann r. Er ar annahvort a ert fl ea ykist eiga meira undir r en oss varir. N ykir mr a of gott a deyja svo skjtt. Skulum vr hafa gaman og skemmtan a reyna ig smleikum."

San gekk Finnbogi t til herbergis sns, lt taka sr drykk og hlt sig glaan vel og sna menn.

16. kafli

a var einn tma a jarl bls til hsings og lt hann bera t stl sinn mijan vll. San lt hann kalla Finnboga til sn og er hann kom ar mlti jarl: "Hr er, Finnbogi, piltur einn er skalt glma vi. arftu ekki a hlfast vi v a ekki skal hann hlfa r."

Finnbogi s hj stlinum hvar st einn blmaur og ttist hann eigi hafa s leiilegra mann. San bjuggust eir til glmu og var s atgangur bi harur og langur. ttist Finnbogi a sj a essi var magnaur ekki ltt. Steinn st vellinum harla mikill og ar vildi hann fra Finnboga a. Hann lt berast a steininum og er eir komu a snarast Finnbogi fr og gengur hann bak aftur blmanninn og setur hrygg hans steininn og brtur sundur.

mlti jarl: "a muntu tla Finnbogi a vera skaasamur mnum mnnum."

Finnbogi segir: "a tla eg herra a fleiri kalli etta trll en mann."

Jarl ba hann brottu vera "og kom eigi minn fund fyrr en eg sendi or eftir r."

Finnbogi fr brott og hlt sig vel og strmannlega, hafi aldrei frri menn me sr en tlf. Var og engi s maur hir jarls a eigi gi ga gjf af honum. Var hann af essu vfrgur og vinsll. Hafi hann af hndum greitt f a er lfur hafi me fari og noran flutt. Var jarli sagt a a vri vel af hndum greitt og meira en vandi var .

Jarl fann Ragnhildi frndkonu sna og fagnai henni vel. Hn sagi a Finnbogi hefi a vel gert vi hana sem mestu varai. Bar frndkonur jarls og Ragnhildur bu Finnboga gria og friar. r sgu a hfinglegt brag tt hann hefi illa gert. Jarl var hinn reiasti og var eigi hgt a fsa hann vel a gera er hann var rinn illa a gera. La n nokkurar vikur aan fr er au hfu vi talast.

17. kafli

Einn tma lt jarl kalla Finnboga til sn. Og er hann kom fyrir jarl mlti jarl: "Eigi skaltu fleirum mnnum eya fyrir mr. N skaltu reyna sund vi alidr mitt. arf n eigi a leyna ig v a eg tla a dr etta skyli deya ig. En ef svo lklegt verur a vinnir yfir dri mun r meira tla en flestum mnnum rum."

etta tti mnnum hinn mesti mannskai og hrmuu a bi konur og karlar. Bjrninn var bi mikill og sterkur. Hann kunni manns mli. Jarl fr ofan til sjvar me allri hir sinni. Finnbogi bst n til sunds og er hann leggst fr landi ba jarl a dri legist eftir honum. Bjrninn lagist niur fyrir ftur honum og vildi eigi fara. Jarl eggjai dri og ba hann ekki hlfast vi. San lagist hann eftir Finnboga. ar mtti sj langan leik og haran og str kf. a fann Finnbogi sem lklegt var a hann oldi ekki niri sem bjrninn. Sr hann a honum mun eigi duga ef hann verur rlaus fyrir. Hann hafi einn tygilknf hlsi sr er mir hans hafi gefi honum. Hn kva sr a minjagrip og ba hann svo til geyma sem hamingja muni fylgja. Og einn tma er eir voru niri bir tekur hann annarri hendi knfinn en annarri tekur hann saman skinni undir bginum, stingur n knfinum fyrir framan slkt er hann m taka, ltur san hlaupa aftur skinni yfir benina. Blir inn og mir dri skjtt. Og svo verur me llu umfangi eirra a Finnbogi deyir bjrninn. Leikur hann svo marga vega sem maur m framast og flesta vega sundi leika. Uru allir menn essu strlega fegnir. Finnbogi fer til lands og gengur fyrir Hkon jarl.

Hann mlti : "Hefir deyddan bjrninn?"

Finnbogi kva a satt.

Jarl mlti: "Mikill ertu fyrir r og lkur llum mnnum eim er komi hafa mnum dgum af slandi. Skal n a kunnigt gera fyrir llum mnnum a allar r sakir er hefir gert vi mig ea ara menn Noregi skulu r upp gefast og a me a engi skal slka smdarfer fari hafa til mn s er jafnmiki hefir af gert. Kom n sta lfs og ver mr hollur og trr sem hefir ur boi."

Finnbogi akkar jarli vel essi or og allir menn uru essu strlega mjg fegnir. eir sgu a sem var a fm seytjn vetra mundi slkt mannkaup sem honum. Finnbogi gengur n til hallarinnar me hirinni. Hkoni jarli virist hann vel og a jlum gerist hann hirmaur og er engi s me jarli a meira framgang hafi en Finnbogi. Er hann ar gu haldi um veturinn me Hkoni jarli.

18. kafli

Um vori eftir bar saman orru eirra jarls og Finnboga. Jarl spuri hva hann vildi a hafast um sumari "n muntu vilja fara til slands. Fer yur svo flestum egar r komist gildi vi hfingja ea krleika vilji r egar brott."

Finnbogi sagi a honum vri ekki a skapi a skilja svo skjtt vi Hkon jarl.

"Me v a tlar me oss a vera hefi eg r sendifr tla. Maur ht Bersi og ttaur hr Noregi. Hann var hirmaur minn og kaupmaur mikill. Svo bar til a hann var fyrir fjrskum og tndi llu snu gssi. San ba hann mig lj sr f nokku og eg li honum tlf merkur brenndar. Eftir a fr Bersi hinn hvti brott og aldrei hefir hann aftur komi san sj vetrum. N er mr sagt a hann s kominn t Grikkland en ar rur fyrir konungur s er Jn heitir og gtur hfingi. N hefir Bersi gerst hirmaur Jns konungs og vel virur. N vil eg senda ig eftir fnu. Vil eg n hafa hlfu meira ea hfu hans ella. N a eg s rkur og vfrgur er eg ekki vinsll af hfingjum rum lndum. yki eg vera nokku harrur og helsti svikall. M eg eigi vita hversu hann tekur nu mli fyrir mnar sakir. Veldu af mnum mnnum a er r ykir lkast og b a llu na fer sem best."

Svo geri Finnbogi. Hann bj skip sitt vel og valdi af lii jarls a er honum tti best til falli. Og er hann var albinn gekk hann fyrir jarl og mlti: "Einn er hlutur er eg vil bija yur."

"Hva er a?" segir jarl.

"ess vildi eg bija yur herra a r ltu Ragnhildi frndkonu yra hr hj yur vera vel haldna og sendi hana eigi heim til Sandeyjar og eigi gifti r hana mean r frtti mig lfi."

Jarl kvest v honum heita mundu "m vera a hafir a hugsa er tkst hana brott r Sandey."

Jarl gaf honum gullhring ann er st mrk og skikkju, hinn besta grip, og vri a tignum manni smileg gjf a iggja.

19. kafli

San lt Finnbogi haf og greiist vel eirra fer og komu vi Grikkland. Fer Finnbogi hljlega og tekur sr herbergi skammt fr konungs asetu. eir hafa kaupstefnu vi landsmenn. Grikkland var vel kristi. Finnbogi frtti a Bersi var me konungi vel haldinn.

Og a var einn dag a Finnbogi bjst konungs fund, tekur vopn sn og bst vel harla. eir ganga tlf saman fyrir konung. Finnbogi kvaddi konung. Hann tk vel kveju hans og spuri hver hann vri. Finnbogi sagi til sn. Hann kvest ttaur Noregi og slandi.

Konungur mlti: " ert strmannlegur maur og munt vera mikils httar maur nu landi. Ea hvern trir ?"

Finnbogi segir: "Eg tri sjlfan mig."

Konungur segir: "Hversu gamall maur ertu?"

Finnbogi segir: "Eg er n tjn vetra gamall."

Konungur mlti: "Svo lst mr sem margur treysti minna, eirra er ann htt tra sem . Ea hvert er erindi itt hinga?"

Finnbogi segir: "Mig sendi jarl s er Hkon heitir og rur fyrir Noregi. Er eg hirmaur hans en hann f a eim manni er Bersi heitir og er hirmaur yvar" segir hann konungi allan tveg ann sem var.

Konungur mlti: "Heyrt hefi eg geti Hkonar jarls og jafnan a illu en aldregi a gu. Hugi hann undarlega a hann mundi f ess manns hfu er eg vildi halda. Og svo sem a er Finnbogi, a hefir oss heim stt um langan veg, en ert afbrag annarra manna eirra sem hr hafa komi noran r lndum mnum dgum, er nr a eg geri fyrir n or nokkurn tveg ann er r mtti vel lka. N skulu r hr vetur vera og eigi frjlslega kaup vi vora menn."

Finnbogi akkar konungi essi or og fr heim til sns herbergis og eru ar um veturinn vel haldnir.

20. kafli

Um vori gekk Finnbogi fyrir konung, kvest vildu vita sitt erindi. Jn konungur kva svo vera skyldu. San stefndi konungur ing og kom ar Bersi hinn hvti og mart annarra manna.

mlti konungur: "ttu Bersi f a gjalda Hkoni jarli?"

Hann kvest eiga a gjalda honum tlf merkur brenndar "og tla eg aldrei a gjalda honum."

Konungur segir: "N skal gjalda honum egar sta."

Hltur Bersi n a greia fi en konungur leggur til hlfu meira og fr Finnbogi a eigi sur.

mlti konungur: "a skaltu vita Finnbogi og eir menn sem hr eru a eg geri etta fyrir n or. En ess vil eg ig bija a veitir oss a a vr sjum nokkura aflraun na me v a eg veit a ert umfram ara menn a afli binn og takir san vi tr."

Finnbogi mlti: "a vil eg heita r ef essi boskapur kemur norur land skulu fir taka ann si fyrr en eg og alla til eggja er mn or vilja hla."

Konungur sat stli og tlf menn hj honum, sex til hvorrar handar. Finnbogi st fyrir konungi. Hann var gtlega binn og undruu allir menn hans fegur og kurteisi. Finnbogi gekk a stlinum og hefur upp xl sr og gengur t r mannhringinum og setur ar niur stlinn. Allir undra essa manns afl.

Konungur gaf Finnboga gullhring er st tu aura, sver og skjld, hina bestu gripi. "Hr me," segir konungur, "vil eg lengja nafn itt og kalla ig Finnboga hinn ramma. Er a mn tlan a itt nafn s uppi mean heimurinn er byggur. Skaltu vera fullkominn vor vin hvort sem vr finnumst nokkuru sinni ea aldrei han fr."

Eftir a bjst Finnbogi hinn rammi brott me snu fruneyti. Skilja eir konungur hinir bestu vinir. Lttir Finnbogi eigi fyrr sinni fer en hann kemur heim Noreg. Tk jarl vi honum forkunnlega vel og tti hans fer ori hafa hin besta, fengi f miki og smd af Grikklandskonungi. Bur n jarl Finnboga me sr a vera og setur hann hi nsta sr og virti engan mann fyrir hann fram og er n kallaur Finnbogi hinn rammi. Hann er n me jarli um sumari fram gu yfirlti.

21. kafli

a er einn tma a Finnbogi kom a mli vi jarl og ba hann fara til Sandeyjar a stta au Ingibjrgu "og vil eg a til skilja me atgngu yvarri a eg fi Ragnhildar dttur hennar en unna henni smdar fyrir drp lfs bnda hennar."

Jarl ji essu bllega og sendi menn Sandey til Ingibjargar, ba hana gera veislu mti sr.

En hn ba a Finnbogi kmi eigi til eirrar samkundu "v a eg m eigi sj ann mann er mr hefir slka skapraun gert sem hann."

Jarl kvest a mundu htta. San bast eir jarl og Finnbogi og fara til eyjarinnar me marga menn. En er eir komu til eyjarinnar var ar fyrir mannfjldi mikill og bin hin besta veisla. egar jarl fann Ingibjrgu frndkonu sna var hann einn a ra eirra milli hvort er henni tti vel ea illa. Finnbogi sendi eftir Bri bnda Grnm. Kemur hann ar me miki f er Finnbogi tti. Gerir jarl mikla fsekt eftir vg lfs afturkembu og hr eftir festir hann Finnboga Ragnhildi frndkonu sna. Skal etta f heiman fylgja Ragnhildi og ltur Ingibjrg sr n etta vel lka me v a maur er hinn gtasti en hn sr fullan vilja jarls um etta, taka n veislu ll saman og er Ragnhildur bekk sett me fjlda kvenna og eru menn n glair og ktir.

Eftir veisluna gaf Finnbogi jarli gar gjafir og Bri af Grnm gaf hann hinar bestu gjafir og llum rkismnnum eim sem ar voru gaf hann nokkura ga gjf og smilega. Situr Finnbogi n eftir Sandey en jarl fr heim me lii snu.

au unnast miki, Finnbogi og Ragnhildur. Fyrir jl um veturinn fru au til jarls og gu me honum veislu um jlin. En eftir jl bjst Finnbogi til heimferar og er au voru bin gekk jarl til strandar me eim.

mlti Finnbogi: "N er svo me vexti herra a eg tla t til slands sumar og vitja frnda minna og fur mns og annarra vina minna. Hefir yur vel fari til mn herra og smilega. Mun eg yur kalla hinn mesta hfingja hvar sem eg kem."

Jarl segir: "Svo skaltu fara sem vilt mnu orlofi. Hefir hr eigi slkur maur komi a afli og annarri atgervi og kurteisi sem ."

Jarl gaf Finnboga skip me r og reia og harla fagurt. Hann kva hann eigi skyldu farega annarra manna um slandshaf "slkt erindi sem hefir hinga haft minn fund."

Finnbogi akkai honum me fgrum orum alla smd sem hann veitti honum. Skildu eir me hinni mestu vinttu og tti llum mikils httar hversu jarl geri vi enna mann umfram alla ara, er me honum hfu veri ea til hans komi ea honum jna. Fer hann n til Sandeyjar og situr ar um veturinn gu yfirlti.

22. kafli

Um vori fr Finnbogi t til slands og skorti eigi fjrhlut gan og gripi gta. Skiljast au Ingibjrg hinir bestu vinir, hldu haf og uru vel reifara og komu skipi Arnareyri.

a frttist brtt a Finnbogi var t kominn me hinni mestu smd og fengi hina gtustu konu af Noregi. Rur sbjrn fair hans til skips og orgeir Ljsvetningagoi. ar verur hinn mesti fagnafundur. Veitir Finnbogi frndum snum og vinum me kappi. San rei hann heim Eyri og anga ltur hann flytja varning sinn. Hvert barn var honum strlega fegi. San situr hann heima Eyri me smd og viring gu yfirlti.

23. kafli

Um hausti bjst orgeir vi veislu virulegri. anga bau hann sbirni og Finnboga og fjlda manns. ar var gt veisla. Og eftir veisluna gaf orgeir strmannlegar gjafir. Hann gaf Finnboga frnda snum sthross fimm saman, ffilbleik a lit. a var or a s vri hestur bestur Norlendingafjrungi. Ragnhildi gaf hann gullhring er st mrk, belti og skikkju ga, hina bestu gripi. San fru menn heim fr veislunni. Finnbogi lt reka hrossin Flateyjardalsheii.

Maur ht Uxi. Hann bj ar er heitir a Heiarhsum. Hann var hi mesta kofarn skapi. Hann var ltill og vesallegur. Hann tti dttur Brettings bnda. au ttu mart barna en lti f. Var hann vinsll af llum mnnum.

Finnbogi situr n heima Eyri og svo er sagt a menn vera nakkva svo til leitni vi hann og eru mest a v synir Brettings og frndur eirra og vinir. ykir eim Finnbogi miklast miki af utanfer sinni. tti eim engis manns geti nema Finnboga san hann kom t.

a er sagt a Finnbogi tti a ftt eign sinni a honum tti meira um vert en sthrossin. Gekk hann jafnan og strauk hrossunum. Uxi kratt jafnan um og tti hrossin ganga sr mjg a meini. Var hann jafnan mlugur og illmlugur en Finnbogi gaf a v engan gaum. sbjrn tti hey mikil heiina og lt aka heim veturinn.

24. kafli

a var einn tma er eir fegar ku heiina og fr mart manna me eim. Og er eir komu heiina geru eir hlssin. Skjtt kemur Uxi ar og er strorur mjg vi Finnboga, segir a hann mun a gera nokku ef hann geymir eigi betur sthrossanna. San fara eir heimleiis og ganga fyrir eykirnir svo hver sem binn var. Finnbogi var eftir og Hrafn hinn litli hj honum. Geru eir hlassi. Hrafn hinn litli ba Finnboga gyra hlassi sem fastast. Finnbogi ba hann undir drepa. Hann kvest eigi dul sr tla. San Hrafn var binn lt hann ganga eftir frunautum snum. Finnbogi dvelst eftir og strkur hrossum snum og sker mn hestinum og eftir a gengur hann heimleiis.

Og er hann kemur t fr Heiarhsum sr hann hvar Uxi hleypur me tveggja handa exi eftir honum og hggur egar til hans er hann kemur hggfri. Finnbogi snst a mt en Uxi hggur klakann og missir hans og fellur fram svo a hann liggur flatur. Hann sprettur upp skjtt og hggur egar til hans anna sinn og hi rija. Finnboga leiist n kef hans og tekur af sr kpuna og snarar saman og slr um ftur Uxa en hann fll snggt og kemur hfui stein og fr hann egar bana. Finnbogi finnur konu hans og segir henni tindin. tti henni a skai mikill. Finnbogi gaf henni gullhring ann er st sex aura, ba hana a hafa fyrst og verja v til bjargar sr. San fr Finnbogi heim og fann fur sinn. Hann frtti hva Finnboga hefi dvali. Hann sagi honum sem fari hafi.

sbjrn kva illa tekist hafa " a maur vri ltils verur eru eir til eftirmls a eg get sr ykja misboi drpi Uxa. Get eg a margir lti n til sn taka um etta ml, eir er honum vildu ur ekki gagn gera."

Finnbogi kvest ekki mundu a ttast vi sem til mts eru.

25. kafli

Um morguninn egar dagur var fr hn og sagi frndum snum etta vg bnda sns. eir Brettingssynir uru vi etta strlega reiir, ba egar ml til og fara Eyri og lsa vgi hendur Finnboga og bija hann bta f fyrir.

En Finnbogi kvest eim engu vildu til svara "v a hann hefir ur mlt sr til helgi."

San stefndu eir Finnboga um vg Uxa. Eftir a riu eir til Eyjafjarar fund Eyjlfs Valgerarsonar er tti mestur hfingi Eyjafiri. Hann var og skyldur eim brrum, og bu eir hann liveislu mt Finnboga og eim frndum. Hann ht eim snu fulltingi. Ra n heim og ykjast n hafa fullna r mlum, gerast n rorir og illmlgir til Finnboga. Hann ltur sem hann viti a eigi hva eir mla. San fundust eir frndur, Finnbogi og orgeir. segir Finnbogi honum a sem hafi gerst. orgeir kallai betur vera a hann hefi btt nokkuru, kva eigi gott a leggja smd sna fyrir slk ml er eru engis ver, fara n til ings og fjlmenna hvorirtveggju.

26. kafli

San hfu eir fram mli hendur Finnboga. En me v a menn vissu me hverjum htti hann hafi drepi hann eyddi orgeir mli fyrir eim og una eir strum illa vi sinn hlut og skilja vi svo bi. Rur n hver heim til sinna heimkynna af inginu.

Ragnhildur hafi ftt barn um hausti. Var a sveinbarn bi miki og frtt. etta barn ht lfur eftir fur hennar.

Svo er sagt a eftir ingi fara au Finnbogi til Ljsavatns v a orgeir vildi eigi a au vru t ar. ttist hann vita a eir mundu samkrkja ef eir stust svo nr. Hrafn hinn litli fr me eim Finnboga.

Og um hausti fddi Ragnhildur annan svein og ht s Gunnbjrn og var hinn frasti snum. Veitti orgeir eim sem hann kunni best.

27. kafli

Svo er sagt a ndverum vetri bjst Finnbogi heiman og Hrafn hinn litli me honum og tluu t Eyri. orgeir kva varlegt a fara annig einslega vi slkan ykkjudrtt sem eirra milli var. Finnbogi kvast hrddur fyrir a fara. San fru eir tveir samt. Gekk Finnbogi me vopnum, hafi hjlm hfi, skjld hli og gyrur sveri, spjt hendi.

Og er eir komu utanvera heiina mlti Hrafn: "Sr nokku til tinda Finnbogi?"

Hann kvast eigi a sj a honum tti tindum gegna "ea hva sr til tinda?"

"Eg s," segir hann, "fram undir brekkuna a upp taka spjtsoddar fimmtn og er a tlan mn a fyrir r muni seti vera. Og er a mitt r a vi snum annan veg. Mun engi ig leita mean veist eigi hva fyrir er."

Finnbogi segir: "Eigi munum vi a af ra. M a vera a a s glens eirra sveina a vilja hra okkur."

"Viltu ," segir Hrafn, "a eg hlaupi Eyri og segi eg fur num?"

"a vil eg eigi", segir Finnbogi, "mean veist eigi hva skalt segja."

San hljp Finnbogi fram kamb einn. Hann var strlega hr og mtti einum megin a skja. Finnbogi hefir n leyst upp steina nokkura. komu eir synir Brettings og synir Inga, voru eir allir sterkir a afli og fullhugar, og me eim tu menn arir, frndur eirra og vinir, og allir hinir hraustustu menn. Finnbogi heilsar eim llum glalega og spyr hvert eir tluu.

orsteinn kvest tla a skyldi vera fundur eirra s a hann yrfti eigi a spyrja "skal n vita hvort ert v hraustari sem ykist fyrir rum mnnum."

Finnbogi ba a ganga fimm brur og reyna me sr. eir neituu v. Finnbogi ba gera a er eir vildu. orsteinn hljp fram og lagi til Finnboga me spjti. Hrafn hinn litli hljp fram og laust sundur spjtskafti. orsteinn br sveri og hj til Finnboga. Hann klauf skjldinn rum megin mundria og hljp sveri rist Finnboga. Hann sl orstein me steini og fll hann egar vit. Finnbogi hj hlsinn og af hfui. Og v lagi Sigurur Brettingsson til Finnboga ar sem hann var hlfarlaus fyrir og kemur a lri og sker t gegnum. a verur miki sr. Finnbogi leggur skjldinn og gegnum hann og nstir hann niur vi klakann. Grmur hljp fram me exi harla mikla og tlai a fra hfu Finnboga. Hann br vi skjaldarbrotinu og drepur undir hggi en slr sverinu xl Grmi og klfur hann herar niur. San gengu eir fram synir Inga, rir og Grmur. eir bu menn a skja drengilega.

mlti Finnbogi til Hrafns: "Far n Eyri til sbjarnar v a n veistu hva skalt segja."

Hann br vi skjtt og fr slkt sem ftur mega af taka.

eir skja a Finnboga en hann verst vel og drengilega. Er a sagt a eir falla bir synir Inga. eir skja hann n tu en hann verst einkar vel og drengilega.

a er n a segja fr Hrafni. Hann kom Eyri og sagi sbirni au tindi sem ori hfu. Hann br vi skjtt og fr me stta mann ar til er eir brust. Var svo komi a Finnbogi sat kambinum og varist svo me sverinu. eir sttu a honum rr og allir srir mjg. egar eir su sbjrn foruu eir sr og leituu undan. Finnbogi var mjg yfirkominn bi af srum og mi. Hafi hann drepi tlf en rr komust undan og mjg srir. Heitir essi kambur san Finnbogakambur. Eftir a fri sbjrn Finnboga Eyri og grddi hann. Frttist essi atburur og tti mnnum undarleg vrn sj og lofuu mjg hans vrn og hans frknleik. essa menn klluu eir falli hafa helga en Finnbogi veri saklaus og vari hendur snar. San fr Finnbogi heim til Ljsavatns og stu ar um veturinn gum num. Var n allt kyrrt og tindalaust.

28. kafli

Um sumari var umra mikil ingi um essi ml. Fylgdi Eyjlfur Mruvellingur essum mlum eirra Brettings og Inga og margir menn me honum en orgeir goi mt honum og eir allir frndur Finnboga. N me v a eir frndur hfu styrk mikinn en menn vissu a Finnbogi hafi mikinn framgang af Hkoni jarli mgi snum kom Eyjlfur engu fram um essi ml og sttust eir eigi . tti mnnum a lklegt a eigi mundi Finnbogi spar af eim frndum ef hann sat eim svo nr a hann mundi drepa hvern er hann ni. Var a a stt um sir a Finnbogi vri ekki Norlendingafjrungi utan hann fri a heimboum til frnda sinna. Jtuu eir essu heldur en eir vru sttir.

Og egar af ingi rur hann til Vidals og kaupir landi a Borg. Var a gur bstaur me ggnum og gum jru og jru. egar eir komu heim sgu eir Ragnhildi tindin og tti henni allillt a fara brott. Og eftir a fru eir bi frndurnir og skorti ekki vtta.

Menn tku vel vi Finnboga og tti hann vera hinn gtasti maur og buust honum margir til jnustu og sitt f honum til arfinda og tti honum ar harla gott.

Ingimundur bj a Hofi Vatnsdal og var hinn mesti hfingi. Var uppgangur sona hans sem mestur og voru eir hvaamenn miklir. Ht einn rir, annar orsteinn, riji Jkull og voru hinir mestu garpar. eir uru mest til leitni vi Finnboga v a eir oldu a eigi a Finnbogi var framar ltinn ea formenntur eim llum rum er ar voru vestur.

29. kafli

orvaldur ht maur. Hann var kallaur moskegg. Hann bj svo nr Borg a nr var ekki milli og var a kalla Garshorni. Hann var gamall og vinsll mjg. Hann tti vera illmenni miki og kallaur eigi einhamur. Finnboga var lti um hann og tlai og a reka hann brott og frst a fyrir. Var hann torsttur vi a eiga og leiendur mjg. llum var lti um bygg hans.

La n stundir ar til er Finnbogi hefir bi a Borg svo lengi a son hans var annar fimm vetra en annar revetur. Voru eir bir efnilegir. Var lfur hvai mikill en Gunnbjrn kyrrltur mjg. a hfu eir til gamans jafnan a eir fru Garshorn og glettust vi orvald og geru honum marga bellvsi. Hann var skapillur mti og kvest skyldu berja . eim tti v meira gaman sem hann var verri vifangs. Ragnhildur bannai eim etta oft og geri henni a ekki.

a var einn dag er eir komu Garshorn og var hur aftur en orvaldur var inni og geri hornabrkju mikla.

lfur kallai htt: "Er Moskegg inni? Lktu upp huru."

Hann segir: "i skulu aldrei hr inn koma."

lfur mlti: "N muntu gera nokku illt og ertu hinn versti maur sem sagt er og eigi einhamur og ertu trll a snist maur."

a olir hann eigi og hljp t og tk sinni hendi hvorn sveininn, slr niur vi steininum svo a rkur heilinn um. etta sr Finnbogi og hleypur a anga. orvaldur rst mt honum og verur ar atgangur bi langur og harur. tti Finnboga hann bi illur og harur undir hndum svo a honum tti tvsnt hversu fara mundi. a var um sir a Moskegg fll. Svo var Finnbogi mur orinn a hann ni eigi sverinu og var harla skammt fr honum. San var honum a fyrir a hann lagist niur a honum og beit sundur barkann honum og svo hefir hann sagt san a hann hafi eigi vi meira fjanda tt en honum tti Moskegg vera. er hann hefir fyrir honum s fr hann heim og sagi Ragnhildi essi tindi. Hn kva fari hafa eftir hugboi snu er hn fr fr Ljsavatni. San tk hn stt og l rekkju allan veturinn. Og etta allt saman rngdi hana ar til er hn deyr af. Eftir etta unir Finnbogi ltt. San fr hann norur til Ljsavatns og segir orgeiri frnda snum essi tindi.

a sumar kom skip af hafi og au tindi af Noregi a lafur konungur var kominn land og boai sanna tr en Hkon af lfi tekinn. er etta spurist fstist Finnbogi utan og hugist svo mundu helst af hyggja eim harmi er hann hafi bei. orgeir latti hann utanferar, ba hann heldur kvongast og stafesta r sitt "vil eg a bijir dttur Eyjlfs Mruvllum er Hallfrur heitir. Mun yvar milli vera g vintta."

Finnbogi ba hann ra. San safnast eir saman frndur og riu Mruvllu. eir bija dttur Eyjlfs til handa Finnboga. Hann svarar eim mlum vel v a hann vissi hvert afbrag hann var annarra manna og hverja smdarfr hann hafi fari til Hkonar jarls og fengi hina gtustu hans frndkonu. Tekur hann essu glalega og heitir konunni. San bjuggust eir vi veislu. Eru xn felld og mungt heitt, mjur blandinn og mnnum boi. Fr s veisla vel fram og strmannlega og gfu eir frndum snum og vinum gar gjafir.

Og a liinni veislunni rur Finnbogi vestur til Borgar Vidal me konu sinni. Takast n stir me eim hjnum. Var hn kvenna vnst og skrungur mikil. er au hfu veri samt ein misseri ttu au son ann er Gunnbjrn ht. Hann var harla vnn snemmendis a liti. Finnbogi hafi aldrei frri menn me sr en tlf er vel voru vgir.

30. kafli

orgrmur ht maur er bj Blstaarhl. Sigrur ht kona hans en ra dttir. Hn var vn kona og vinnug. Var fair hennar auigur a f. a var sagt a Jkull Ingimundarson rii oft Blstaarhl til tals vi ru. Var a tala a hann mundi bija hennar ea taka hana frillutaki.

Maur ht Sigurur. Hann bj a Gnpi Vatnsdal. Vfrur ht kona hans. Hn var skyld mjg konu Finnboga. orkell ht son eirra. Hann tti seinlegur nokku. Frur var hann snum og jafnan var hann a Borg og tti hann brtt allegri fyrir sakir siferis. eir brur Ingimundarsynir klluu hann ffl ea afglapa. Finnboga var vel til hans og hlt honum mjg loft fyrir sakir konu sinnar.

Eitt sinn kom orkell a mli vi Finnboga og sagi honum a fair hans vildi a hann kvongaist og a me a hann vildi "a vrir umleitan hvar til skyldi sna."

Finnbogi sagi a svo skyldi vera. Um sumari lt Finnbogi orkel ra til ings me sr. Kom ar mannfjldi mikill. Fundust eir frndur ar, Finnbogi og orgeir, tku tali me sr og sagi honum skil essum manni og svo hva eir tluu a hafast a. orgeir spuri hvar eir tluu til a ra. Finnbogi kvest tla a bija ru orgrmsdttur Blstaarhl.

orgeir segir: "a hygg eg a Jkull tli sr ann kost."

Finnbogi kva a kurr annarra en eigi sannindi.

orgeir mlti: "Slkt er ekki a gera nema frndi srt rinn til a halda frndur na og vini mti sonum Ingimundar."

Finnbogi kva hafa gert leitni vi sig "og varar eigi a vi reynum vi ."

Eftir ingi ra eir norur, Finnbogi og orgeir, fund orgrms og hafa essi or frammi. orgrmur tk essu mli seinlega, tti maur ekki skrulegur a peningar vru ngir. N me v a orkell var skyldur mjg Mruvellingum en tti hfubenda rammleg ar sem Finnbogi var og frndur hans verur essu keypt me ri orgeirs og samykkt eirra mgna. Skyldi brullaup vera a tvmnui sumars a Borg. Eftir etta ra eir norur en Finnbogi heim til Borgar og ba orkel ar vera ar til er a fri fram sem tla er um brullaupi ur og kvei var.

Piltar voru tveir bi ftkir. Ht annar orsteinn en annar Bjrn. Og egar um morguninn vera eir brottu og ltta eigi fyrr en eir komu til Hofs og sgu eim brrum essi tindi.

Jkull mlti: "Hva illt mun orgrmur ess vita a sr ea dttur sinni a hann vill gefa hana slku ffli og glp sem orkell er?"

Spyrjast essi tindi n og undrast allir a orkell skal enna kost fengi hafa.

Einn tma rei Jkull norur Blstaarhl a finna ru vinkonu sna. Er ar vel vi honum teki. Spyr Jkull eftir um gifting hennar en hn segir sem tla var.

Jkull mlti : "Viltu n fara heim me mr til Hofs? Skal eg v heita r ann tma er vi skiljum a skalt eigi hafa minna f en n er r tla til mts vi orkel."

Hn segir: "ess arf n eigi a leita er var engi von er essu var keypt."

Jkull segir: "v vil eg heita r svo gott sem hyggur til a eiga ffli a skalt skamma hr njta ef eg m ra."

Einn tma bast eir Finnbogi og orkell a ra til Gnps og hafa aan a er eir urfa til bosins. Ra eir rr samt en Hrafn hinn litli rann fyrir hestum eirra, fara sem lei liggur ar til er eir komu til Gnps. Var eim ar vel fagna.

Snemma morguns fr smalamaur fr Hofi og s fer eirra. Hann sagi eim brrum a Finnbogi hinn rammi lt ekki vant yfir sr er hann rei ar hj gari og orkell brgumi, draglkurinn, me honum.

rir mlti: "Helst m honum a eirra manna sem n eru hr til."

enna dag hvarf Jkull brott me annan mann.

31. kafli

N er ar til a taka er eir Finnbogi bast brott um daginn. eir hfu a me sr sem eir urftu. Rak Hrafn fyrir sr hestana, suma klyfjaa, en eir riu sar. Og er eir riu ofan a Hofi stakk Hrafn vi ftum. Finnbogi spuri hv hann fri eigi.

Hrafn segir: "Eg s hr fram undir brekkuna hvar spjtsoddar koma upp eigi frri en tu. Er a tlan mn a menn fylgi."

Finnbogi mlti: "a er r mjg oft a undrast a a sjir menn. ykir oss vel hvar sem sveinar leika sr."

Og er eir ra fram hj hleypur Jkull fyrir me tunda mann. Finnbogi heilsai honum vel og frtti hva hann vildi.

Jkull segir: "Kalla m a eg eigi ekki erindi vi ig sem m vera er fyrir a gangi. ykir mr orkell ekki ltt hafa dregist til ykkju vi mig, bei eirrar konu er eg vildi umsj veita. Er honum a ofdul a ganga mt oss frndum."

Finnbogi segir: " a r yki orkell mgur minn ekki skjtlegur mjg er hann ekki uppburaminni um a er til kvennanna heyrir en r garparnir."

Jkull leggur spjti til orkels og stefnir hann mijan. v br Finnbogi sveri og hj sundur spjtskafti milli handa honum.

Finnbogi hljp af baki og mlti: "Mr skaltu n fyrr mta Jkull v a yur mun forvitni Vatnsdlum a vita hva eg m."

Jkull rfur eitt spjt og leggur til Finnboga skjld hans og gekk sundur spjtskafti. essi svipan hlaupa fram tveir menn og voru eir brur ar komnir, rir og orsteinn, og gengu egar milli og skildu . ttust eir vita egar Jkull hvarf hva hann mundi fyrir tlast. Hafi hann teki sr menn nstu bjum. San eir voru skildir rur Finnbogi heim til Borgar og bast eir vi boi vel og virulega.

Einnhvern dag rei Finnbogi til Hofs og bur eim ri og orsteini til bos me sr. eir kkuu honum vel og kvust gjarna vilja eiga gott vi hann en sgu Jkul stiran lyndi og mjkan "munum vi annahvort fara allir ea engi vor."

Rur Finnbogi heim eftir a. Og einnhvern dag fyrir boi ra eir til Borgar, rir og orsteinn, a finna Finnboga og sgu a eir mundu heima sitja um boi.

Finnbogi mlti: "Vel fari i me ykkru mli."

Hann gaf orsteini sver harla vel bi og hinn besta grip en ri fingurgull er v eyri og kva Hkon jarl hafa gefi sr, mg sinn. eir akka honum harla vel og ra heim. Hafi Jkull allt spotti vi brur sna.

Svo er sagt a eir sitja a veislunni a Borg og verur ekki til tinda. Fer veislan vel fram og a lokinni segir Finnbogi a au orkell skulu ar sitja um veturinn hj honum. orgrmur kvest tla a ra mundi heim vilja me honum.

ra segir: "etta ks eg a vera hr hj Finnboga. Mun oss a best gegna a hafa hans r sem mest. En eg skal koma fair minn ig a finna enn er stundir la."

Eftir a ra brott bosmenn hvorratveggju vel smdir me gum gjfum.

32. kafli

a er eitthvert sinn a orkell mlti til ru: "Nr tlar a finna fur inn sem hst honum?"

Henni kvast harla gott ykja hann a finna en kva a hugbo sitt a hn si eigi sur fyrir hans kosti a au stu eigi sur heima ar en rkjust annars staar.

orkell segir: "Veit eg a mlir etta sakir vinar ns Jkuls en eg ttast hann alllti og skal ekki fara a sur."

Og einn morgun snemma var orkell ftum og spuri Finnbogi hva hann skyldi. Hann kvest skyldu ra me ru norur Blstaarhl.

Finnbogi kva a r a ra hvergi "veit eg a ra vinkona mn mun mig ra lta."

Hn kva a satt. orkell kvast rinn til a fara ef Finnbogi bannai eigi.

Hann kvast eigi banna vilja "en spurt hefi eg a Jkull rei norur til Skagafjarar fyrir fm nttum. ykir mr eigi vita mega hversu ferir yrar ber saman."

Eftir etta ra au vestan tv saman og einn hlaupandi sveinn me eim, ra ar til er au koma Hl. Var vi eim teki harla vel.

Maur er nefndur rarinn. Hann bj Vimri Skagafiri. Hann var mikilmenni og goorsmaur og tti son er Vilmundur ht. rarinn var skyldur eim Hofssveinum og var hin mesta vintta me eim Jkli en llum rum tti rarinn hi mesta illmenni og ofmetnaarmaur mikill. Jkull var kominn Vimri.

Og er hann hafi ar eigi lengi veri spyr hann af hlaupandi mnnum a orkell og ra kona hans voru komin Blstaarhl. Og litlu sar bst hann heim a ra. rarinn undraist er hann vildi svo skjtt ra, kva hann slkt gera undarlega og frndsamlega vi sig. Jkull kvast fara vilja. rarinn rei lei me eim vestur skari til bjar ess er Vatnshl heitir og eftir a hverfur hann aftur en eir ra rr saman ar til er eir koma Blstaarhl. Var liinn dagur nokku. Ein kona var ti og heilsai vel Jkli v a hn hafi oft s hann. Hann spuri hvort orkell vri ar. Hn kva svo vera.

" skaltu," segir Jkull, "bija hann t ganga. Seg a eg vil finna hann."

Hn geri svo. Stu eir mgar stofu. Var ftt manna heima. Svartur ht nautamaur orgrms bnda, bi mikill og sterkur. orgrmur ba orkel fara varlega. eir tku vopn sn bir og gengu t. orgrmur var gamlaur mjg. orkell heilsai Jkli.

Hann segir: "ess skaltu n vs vera hversu heilan eg vil ig" og lagi til hans spjti og stefndi hann mijan.

Og v hljp t Svartur nautamaur og hafi stlhfu hfi mikla og kaflega forna og skjld fyrir sr en ekki hafi hann hggvopn anna en hann reiddi mykireku sna um xl. Og er Svartur sr athfn Jkuls slr hann egar til hans me rekunni og sundur spjtskafti milli handa Jkli. Jkull ba hann fara rla armastan.

Svartur mlti: "Ef rur eigi skjtt brott skal eg sl annan vi eyra r."

orkell lagi spjti til Jkuls og skjaldarsporinn svo a hann klofnai og hljp spjti rist Jkli og var a allmiki sr. Fylgdarmenn Jkuls sttu a orgrmi. Jkull hljp a baki orgrmi og hj me sveri hfu honum. Hann hafi hjlm hfi og beit eigi sveri heldur en me ski vri slegi. Jkul undrai etta mjg v a a sver hafi hann reynt ur allvel bta. orkell lagi til fylgdarmanns Jkuls og egar gegnum hann.

mlti orgrmur: "a er r Jkull a ra heim. Mun r etta vera engi smdarfr a sinni."

Jkull s a etta mundi svo fara me v a hann mddi mjg blrs og a a Svartur st me reidda rekuna og var binn a sl hann me og tti honum a mest svviring. Og vi etta allt saman stgur Jkull bak og rur brott vi annan mann og unir strilla vi sna fer, kemur heim og er lengi ur en hann verur grddur. Spyrjast n essi tindi og ykir Jkull hafa illt af bei.

33. kafli

essu nst kemur skip af hafi vestur Hrtafjr Boreyri og ht Bergur strimaurinn og kallaur Bergur rakki. Hann var hinn gervilegasti maur og frur snum. Hann var kvongaur og ht Dalla kona hans og var kvenna vnst og kynstr og kvenna hgust alla hluti. essi Bergur var systurson Finnboga hins ramma og ht rn mir hans s hin sama a Ski flutti brott a vilja sbjarnar fur hennar. egar Finnbogi frttir a rur hann til skips og fagnar vel Bergi frnda snum, bur eim til sn. Og a iggja au og fara heim til Borgar. Hallfri fannst heldur ftt um vi au en Finnbogi var harla glaur og veitti eim strlega vel. Lur af veturinn og talast eir vi frndur og ba Finnbogi Berg ar vera lengi hj sr en senda utan skip sitt. Og a ra eir af, f mann fyrir skipi. Var a frndi Dllu, suureyskur maur a tt sem au voru bi.

34. kafli

Grmur ht maur er bj Torfustum. Hann var ungur maur og kvongaur. Var fair hans dauur. Hann var vel ttaur og var gervilegur maur. au voru skyld mjg og Vfrur kona Sigurar a Gnpi. Grmur ba systurdttur eirra brra a Hofi og au r skyldu takast um veturinn. Er ar boi mnnum til. Grmur var og mjg skyldur Mruvellingum og fyrir v bau hann eim Finnboga og llum eim sem au vildu me sr fara lta. eir brur, rir og orsteinn, buu og Finnboga. Hann kva mga sna hafa boi sr ur en kvast kunna eim kk fyrir.

La n stundir og vetrar. Gerir veur hr svo a rekur hrir. Og ann sama dag er til bosins skyldi koma bast eir frndur, Finnbogi og Bergur, en ekki var reitingur a fleira mtti fara. San rast eir til ferar. Gekk Finnbogi fyrir ar til er eir koma a Vatnsdals. Var hn alllkleg til yfirferar. Var krapafr mikil en lg fr lndum. eir binda saman vopn sn og hfu lokpur ftsar. Bergur hafi engi or um en tti lklegt a eir mundu yfir komast. Og eftir a leggjast eir til sunds bir. Ba Finnbogi Berg halda undir belti sr. Leggst hann svo a hrur um krapi og me frleik hans komast eir yfir na og ganga ar til er eir koma til Hofs.

Voru bosmenn allir komnir. Ganga eir inn. Eldar voru strir eldsklanum og stu ar nokkurir menn langhnkkum. Voru eir ar allir brur. Kolur ht maur. Hann var ramaur a Hofi, mikill maur og sterkur og hinn dlasti. eir ganga n innar hj eldinum. Gekk Finnbogi fyrir. Og er eir koma gegnt ar sem Jkull sat stingur hann hndum vi Bergi og hrindir honum og stakar hann a eldinum og ber hann a honum Kol er hann annast um eldana. Hann hrindur Bergi egar og ba hann eigi hlaupa sig. Finnbogi sr a og rfur annarri hendi lokpuna milli hera Bergi og rttir hann upp annarri hendi me llum vopnum en annarri hendi styur hann herar Jkli og stejar upp yfir hann me llum snum bnai og kom standandi niur og undruust allir enna frleik. eir hljpu upp brur og tku vi vopnum eirra og vosklum en fengu eim urr kli. Og eftir a gengu eir til bekkjar Grms brguma. Sat Finnbogi ara hnd honum. Fr veislan fram hi besta og a lokinni voru gjafir gefnar. rir gaf Finnboga sthross au er eigi voru Vatnsdal nnur betri en orsteinn gaf honum hjlm og spjt, ga gripi. Finnbogi akkai eim vel.

Og er menn voru bnir gekk Bergur hinn rakki a Kol og slr exarhamarshgg hfui og fll hann egar vit. Hlaupa hvorirtveggju til vopna. En me v a margir uru mealgngumenn skilja eir a sinni.

Og um sumari eftir kemur skip af hafi a hi sama sem Bergur tti. Og etta sama sumar skorar Jkull Finnboga hlm en orsteinn Bergi hinum rakka og essu jta eir og kvea dag nr eir skulu finnast.

Og er a eirri stundu kemur segir Dalla eim frndum a henni gast ekki a essi tlan "skal eg gera a veur a hvorki yur n rum mnnum s ti vrt."

Finnbogi ba hana eigi a gera, kva skmm mundu alla vi uppi vera ef eir gengju heit sn og mundi eim virt til hugleysis. Dalla kvast a htta mundu heldur en hn missti bnda sns. Og eigi var a hgma. Svo mikil hr kom a a var me miklum lkindum hver stormur var ea snjfall. Var og svo sagt a Finnboga tti allillt en a tlai hann a engi eirra mundi koma. sitja eir heima. Veri hlst rjr ntur og er upp ltti ttust menn engan sta sj snjvarins. a spurist og a eir Hofssveinar hfu komi mti og a me a Jkull hafi reist Finnboga n allhilegt ar sem eir skyldu fundist hafa.

Spyrjast n essi tindi og ykir mnnum allmjg etta hafa ori fyrir Finnboga og afturdrepa mikil hans viringar. Sjlfum honum tti etta svo illt a engan hlut hafi honum ann til handa bori a hann yndi verr vi og lagi hina mestu f Dllu.

Lur n af veturinn. au Finnbogi ttu rj syni. Ht einn Gunnbjrn, annar rir, riji Eyjlfur og voru allir hinir vnlegustu menn.

35. kafli

Um sumari br Bergur skip sitt og tluu au a sigla. Ltur Finnbogi flytja varna eirra til skips. orkell og ra voru me Finnboga. Og er Bergur er binn ra eir Finnbogi og orkell me honum. Hrafn hinn litli fr og me nokkura klyfjahesta. Ra eir ar til er eir koma mjg svo vestur af hlsinum Hrtafjararhlsi. Hrafn hafi fari fyrir. Og er eir ra ofan fyrir hlsinn bur Hrafn eirra.

Finnbogi spuri hv hann fri eigi "ea sr nokku til tinda?"

Hann kva heldur a "eg s hr undir brekkuna ofan fyrir oss a hestar tveir komu fram me slum. hljpu fram tveir menn me vopnum og tku hestana og leiddu upp undir brekkuna. Er a tlan mn a fyrir yur muni seti og mun vera fleira manna en eg hefi s. Er a r mitt a sna ara lei og eiga ekki vi ."

Finnbogi segir: "eir einir munu vera a eigi munu fsari mig a finna en eg . Verur fundur vor sem m. Eigi skulum vr bera ningsor etta sinni svo a vr fljum fyrr en vr urfum ea olum heyrilegar skammir."

Eftir a ra eir einn grjthl. Sj hvorir ara. Var ar kominn Jkull Ingimundarson og rarinn frndi hans, Vilmundur son hans og Kolur ramaur. Voru eir tlf saman og allir hinir vglegustu. eir Finnbogi leystu upp steina nokkura ar til er eir koma a.

Jkull mlti : "a er n r a minnast exarhamarshggsins Kolur."

hljp Kolur fram og lagi spjti til Bergs og kom skjldinn. Bergur bar af sr skjldinn vi og v lagi Jkull til Bergs og hlsstefni frammi fyrir hstinn. etta s Finnbogi og br sveri og hj sundur spjtskafti. rarinn stti a orkatli og tveir menn me honum. orkell varist vel og drengilega og fll vi gan orstr. Bergur lagi til Kols gegnum skjldinn og fyrir brjst Kol og fll hann bak aftur og v sl Finnbogi hann me steini hfui svo a smn mola lamdist hausinn og fkk hann bran bana. Finnbogi lagi til Jkuls gegnum skjldinn og svo lri og var a allmiki sr. Vilmundur stti a Bergi kaft mjg og tveir menn me honum. Bergur lagi til annars og gegnum hann. v var annar kominn upp a baki honum. Bergur snaraist vi og slmdi til hans sverinu annarri hendi og tk sundur miju. Vilmundur lagi til Bergs og a sr Finnbogi a hann var hlfarlaus og snr ar til og v leggur Vilmundur gegnum Berg og kippir a sr sverinu.

Bergur leit til og brosti a og mlti: "Minni verur n liveisla mn vi ig Finnbogi frndi en eg vildi og vel hefir ali mig vetur."

Hann vefur a sr klin og sest niur. Finnbogi hleypur a Vilmundi og klfur hann herar niur. Jkull leggur til Finnboga en annarri hendi slr hann me sverinu og af Bergi hfui. Finnbogi hj til Jkuls svo a beini nam sta. Hrafn litli var sr mjg og hafi drepi einn af fylgdarmnnum rarins goa. eir sttu fimm a Finnboga. Hann hj til beggja handa og gekk mti eim hi drengilegasta. rarinn gekk fast a mti. Var hann fullhugi og rammur a afli. Finnbogi sl hann me steini og kom utan vangann og steyptist hann egar. Finnbogi hj eftir honum og tk hann sundur miju. Var hann mannskur.

Og er eir hfu barist um hr su eir tu manna rei og riu kaflega miki. Voru eir ar komnir brur Jkuls og gengu egar milli eirra. Jkull var vgur og harla mjg sr. Stu eir fimm upp og allir mjg srir. Finnbogi var mur mjg en ekki sr.

rir mlti: "Hr eru orin tindi mikil og rf."

Finnbogi svarai: "Orin eru au a eg mun aldrei btur ba og a hafi eg tla n a vi Jkull mundum eigi oftar finnast urfa. En n mun a yru valdi."

rir kva htta skyldu. Duga eir a eim mnnum er lfs var von. Finnbogi flytur heim Berg frnda sinn og heygir hann skammt fr Borg. Stendur ar enn haugur hans.

Spyrjast n essi tindi og ykir fundur hinn harasti orinn og Finnbogi hafa enn snt a a hann er afburarmaur annarra manna sinni framgngu.

Dllu tti mikill skai um bnda sinn. Hn ba Finnboga f sr Gunnbjrn son sinn til fsturs, tti sr a yndi a hafa me sr nokkurn Bergi skyldan. En me v a Finnbogi vissi a hn var rk mjg og strauig og a anna a hn hafi srt af bei og miki af hloti eirra fundi ltur hann etta eftir hennar bn, fr henni hendur Gunnbjrn son sinn. Var hann sex vetra ea sj. Hann fkk henni og hendur fimmtn hundru mrend og fimmtn vararfeldi og sendi Bri Grnm. Eftir a fr hn utan og tti hinn besta gar. Skar hn Gunnbirni egar skrkli og skarlat. Hn fr norur Grnm og fri Bri bnda gjafirnar. Leist Bri allvel sveininn.

Og a var einn dag a Brur spuri hvort Gunnbjrn vildi glma vi annan pilt. Hann ba Dllu ra. San glma eir rjr lotur og tti Bri mjg jafni og ba htta. Gunnbjrn kvast eigi htta vilja og hleypur undir og rekur niur svo a egar gengu sundur rj rifin piltinum. Hann kvast htta vilja. Brur kva eigi logi til furins og gaf honum gullhring er st sex aura og kva gott vonum sar a hann mundi afbragsmaur vera, kva enna veri hafa fimmtn vetra og hinn knasta en Gunnbjrn var tta vetra. Eftir a fara au brott me hinum bestum gjfum.

Vex Gunnbjrn upp me Dllu ar til a hann er tlf vetra. Var hann svo mikill og sterkur og miki afbrag annarra manna.

Rauur ht vkingur er bei hafi Dllu og hafi Gunnbjrn fyrir sest skarplega og hafi Rauur brott fari illu skapi. N er svo komi a Dalla fr Gunnbirni skip og leggst hann herna og er hverjum frknari framgngu. Herjar hann vkinga hvar sem hann kemur fram. Og a linu sumri finnast eir Rauur vkingur undir ey einni. Slr egar bardaga me eim. Hafi Rauur dreka gtan. Var hann bi harur og illur viureignar. Fellur li af hvorumtveggjum.

mlti Gunnbjrn: "Viltu glma vi mig Rauur?"

"Hversu gamall ertu?" segir Rauur.

"Eg er n tlf vetra," segir hann.

" ykir mr til ltils vera ea engis a glma vi ig en skaltu ra."

Eftir a taka eir a glma lengi og er Gunnbjrn aflaminni og forar sr meir. Rauur skir me kef og ar til a hann mist. Gunnbjrn skir eftir megni ar til er Rauur fellur. Gunnbjrn hafi einn tygilknf hlsi er fstra hans hafi gefi honum og me v a hann hafi ekki vopn til tekur hann enna litla knf og sker af Raui hfui me. Eftir a tekur Gunnbjrn dreka ann hinn ga og allt a gss er Rauur hafi tt en ltur fara menn frii me sitt gss og kalla eir hann hinn besta dreng. Fer hann um hausti til fstru sinnar, sitja ar um veturinn glair. Skortir eigi f og gott yfirlti.

36. kafli

Svo er sagt er kristni var bou slandi, s fagnaur er llum hefir mestur ori, a engi var fyrr til n skjtari en Finnbogi hinn rammi a jta v me orgeiri murbrur snum. Var hann og jafnan san formlandi a a styrkja og styja sem hinir gtustu menn bouu, var og sjlfur vel kristinn.

a er sagt eftir fall Bergs hins rakka a Hallfrur fddi barn. Lt Finnbogi egar kalla eftir Bergi frnda snum. Unni hann honum einna mest sona sinna.

Bersi ht maur. Hann bj Hvammi Vatnsdal. Hann var skyldur eim Hofsmnnum. Hfu eir kvntan hann og lagi til f me honum. Hafi hann ur veri hleypipiltur eirra brra en var n orinn gildur maur og lagamaur mikill. essi maur eggjai brur jafnan til mtgangs vi Finnboga. Jkull l lengi srum og var heill.

ess er geti eitthvert sinn a Finnbogi hafi rii til Gnps a finna Sigur. Og ur hann rii brott kemur hann Hvamm a finna Bersa og mlti: "Svo er mr sagt Bersi a srt mjg spillandi um lyndi frnda inna og mjg sandi hendur mr. En ar sem ert ltils verur hj eim skal eg svo finna ig eitthvert sinn a skalt aldrei rfast."

Bersi segir: "Eg hefi lti a gert hr til en a skaltu vita og til eiga a segja a engi skal r grimmari en eg."

Finnbogi sat baki og rei a honum og sl hann kinnhest svo a egar fll hann vit og kva Finnbogi ekki vopn hann berandi, ba hann svo annars verra ba. Rur hann heim og ltur kyrrt um.

a var einn tma a au Finnbogi og Hallfrur ra norur til Ljsavatns. Tk orgeir vi eim bum hndum og var eirra komu strlega feginn. Litlu sar kom ar sendimaur utan r Vk og sagi sbjrn krankan mjg og ba orgeir koma t anga. En au vissu eigi a Finnbogi vri ar kominn. Eftir etta ra au t ll saman. Verur allt flk eim strlega fegi og var sbjrn mjg sjkur. Skipar hann til um hluti sem hann vildi sn umr standa lta, sagi a Finnbogi tti f a taka allt eftir hans dag og kvast honum unna strvel a njta, ba au hjn gera a tillti vi sig a lta heita eftir honum, kvast ess vnta a nokkur hamingja mundi fylgja. Eftir a f eir honum prest a veita honum hluti er hann urfti nausynlega og san rngir hann sttin svo a ar af deyr hann, bjuggust san brott me lk hans og fr fjldi me utan aan.

Og er eir ra utan um Flateyjardalsheii og um kambinn Almannakamb, en annar heitir Finnbogakambur, ba orgeir stga af hestum snum. Var veri gott og heitt og mddust hestarnir undir brunum. eir geru svo.

mlti orgeir til Finnboga: "Me v frndi a a er lkara a frestist komur nar norur hinga viljum vr bija ig a snir hr nokkura aflraun er bi eru hj frndur nir og vinir."

Finnbogi spuri hva hann vildi helst a hann geri "ea vilji r a vr glmum?"

orgeir kva a ekki gaman mundu vera. Finnbogi leggur af sr kpuna. Var maurinn bi mikill og veglegur, mimjr og heribreiur, limaur manna best og hrur vel, hverjum manni frari og hinn kurteisasti og allra manna hermannlegastur undir vopnum. Og a viljum vr segja a fir ea ngvir muni sterkari veri hafa slandi eirra er einhamir hafa veri.

Finnbogi gengur ar a sem einn steinn mikill st jarfastur. Hann hnykkir upp steininum og sndist flestum mnnum lklegur til hafs fyrir vaxtar sakir. Hann tekur tvo steina og leggur hinn mikla steininn, tekur upp alla saman bringu sr og gengur me eigi allskammt og sktur niur san svo a steinninn gekk eigi skemmra niur en tveggja lna niur jrina. Og heyrum vr a sagt a ltil merki sji n ess hins mikla steinsins en hina sji tvo er hann lagi ofan.

orgeir ba hann hafa kk fyrir "er a lkast a essi aflraun, a kallir eigi mikla, s uppi mean sland er byggt og itt nafn kunnigt hverjum manni."

Eftir a ba eir fer sna og ltta eigi fyrr en eir koma til Ljsavatns. Var sbjrn jaraur og tti veri hafa hi mesta mikilmenni. En a var r eirra a vilja orgerar a hn skyldi ba Eyri me umsj orgeirs brur sns.

Og eftir a bst Finnbogi heim me sitt fruneyti. iggja au ar gtar gjafir og skilja me mikilli vinttu og riu til Eyjafjarar. Fann Hallfrur ar frndur sna og vini og gu gar gjafir. San ra au vestur til Vidals og koma heim til Borgar. Var allt flk eim strlega fegi.

ann sama vetur fddi Hallfrur sveinbarn og skyldi heita sbjrn og var hinn vnlegasti og egar hann var nokkurra vetra sendir Finnbogi hann norur Eyri til Flateyjardals orgeri mur sinni. Fddist hann ar upp og kvongaist og var hi mesta hraustmenni. Er ar komin mikil tt fr honum og strmenni. au Finnbogi ttu og son er orgeir ht og kallaur eftir orgeiri goa. Og a vilja menn segja a au ttu sj syni og alla hina efnilegustu menn og hina hraustustu.

37. kafli

einu sumri kom skip Hrtafjr og tti s maur hlft er Loinn ht en hlft tti Gunnbjrn Finnbogason. Fer hann egar heim til Borgar og vera au hjn honum strlega fegin. Loinn fer til Hofs me annan mann og vist me Jkli. Gunnbjrn var hverjum manni meiri og vnlegri og lkur mjg fur snum. Var hann fimmtn vetra gamall.

Svo er sagt a leikar voru Hvammi a Bersa er fyrr var geti. Svo var og jafnan leiki a Hofi. Gunnbjrn rei jafnan til leika Hvamm og tti Finnboga a hvergi betur er hann fr jafnan einslega, ba hann gera annahvort a fara eigi ea margmennari ella. Bersi var jafnan illu skapi er hann kom og lt sem dlglegast.

a var einn dag er Gunnbjrn rei vestan til Hvamms til leiks og fjrir hskarlar me honum. Komu eir Hvamm og var kominn fjldi leikmanna. ar var kominn Jkull fr Hofi og hans menn og var tala mart um glmur.

Spuri Jkull ef Gunnbjrn vildi glma "muntu vera sterkur maur sem fair inn."

Hann kva ltinn knleik sinn, kvast og eigi vera gamall mjg.

mlti Bersi: "a ykir oss r a eir Gunnbjrn glmi og Jkull. Mun hann vera vel knr ar sem hann er son hans Vdlagoa a engir skulu n ora til jafns a leika vi. Finnum vr a Vatnsdlar a Ingimundur er allur en synir hans ola bi snar skemmdir og annarra frnda sinna."

Eftir etta taka menn til leiks. Var Gunnbirni skipa mt Jkli. Gengust eir a fast og geru langa lotu og fll Jkull kn. var um rtt a eir mundu htta og kalla jafni. Jkull vill a eigi og geru eir lotu ara og fll Gunnbjrn kn. gengu menn a og bu htta. Jkull kva ekki reynt vera. Eftir a taka eir til hi rija sinn. Gunnbjrn leysir til og hleypur undir Jkul og rfur hann upp bringu sr og setur niur innar vi pallinn miki fall. eir Jkull og Bersi hljpu til vopna og voru haldnir. Eftir a skilja eir leikinn. Ra eir Hofsmenn egar brott og svo Bersi. Gunnbjrn bst og heim.

Ingibjrg ht heimakona ar Hvammi, vn og vinnug og af gum ttum. Hn hafi jafnan vel teki vi Gunnbirni og jna honum jafnan er hann kom. Geri hann og jafnan margtala vi hana.

Hn gekk a Gunnbirni og ba hann eigi ra hina smu lei aftur sem hann hafi anga rii "er a tlan mn a eir sitji fyrir r."

Hann kvest a eigi hira "mun eg ra sem lei liggur bi um Vatnsdal og Vidal hvort sem eg er lengur ea skemur slandi."

Ra eir brott og ar til er gatnamt er og liggur nnur vestur til Vidals. ar hlaupa menn upp fyrir eim. Var ar Jkull me hinn nunda mann.

Hann ba Gunnbjrn af baki stga "skal n vita hvort ert betur vopnfimur ea glmufr."

Gunnbjrn kva hvorttveggja me litlu mti. Hleypur hann af baki og hans menn. Jkull lagi egar til hans skjldinn en skjldur hans var ruggur svo a ekki gekk . Gunnbjrn br sveri og hj til Jkuls og klauf allan skjldinn rum megin mundria. Jkull var ekki sr.

ar er til a taka sem Finnbogi er heima a Borg. Hallfrur spuri um daginn hvar Gunnbjrn vri. Finnbogi kva hann fari hafa til leiks. Hn kva slkt undarlegt a lta son sinn fara svo einslega hendur vinum snum "vi slka jafnaarmenn sem a eiga er."

Finnbogi kva etta satt vera, ba Hrafn litla taka hest sinn. a geri hann. Rur Finnbogi en Hrafn hljp fyrir. Rur hann vestan sem lei liggur ar til er hann sr bardagann og v er hann kom a leggur Gunnbjrn til Bersa gegnum skjldinn og svo lri og var a miki sr. lagi Jkull til Gunnbjarnar skjldinn en hann var svo harur a ekki btur og stkk af upp spjti og vibeina. Og v kom Finnbogi a og leggur til Jkuls svo a egar st beini.

mlti Finnbogi: "a er n r Bersi a ganga vel fram og gjalda kinnhestinn."

Hann hj til Bersa og af hfui svo snggt a a kom milli hera hskarli hans svo a hann fll egar vit. Eftir a er Finnbogi svo kafur a hann hggur tvr hendur og eigi ltta eir fyrr en fallnir eru fimm fylgdarmenn Jkuls en hann me llu vgur.

mlti Gunnbjrn til Finnboga: "Ltum n vera fyrir v a eir eru n yfirkomnir og me llu sigrair. Er r gott vi a a una a Jkull hefir jafnan me fjlmenni a r fari og lti menn sna en bori sig aldrei heilan af ykkrum fundi. Mundi a og ml manna Noregi ea annars staar ar sem ert mest gttur af hreystiverkum a r vri ltilri a skipta hggum vi Vatnsdla a drpir hvern a rum."

Finnbogi gerir etta eftir bn Gunnbjarnar a eir skilja. Eru eir Jkull eftir fjrir lfs og allir mjg srir. En eir fegar ra heim me sna menn. Spyrjast n essi tindi og er Jkull heim fluttur sr mjg me sna menn.

38. kafli

Svo er sagt a Austmenn vera essu strlega reiir er Jkull hafi seti fyrir Gunnbirni og fru egar brott fr Hofi og voru a Gnpi a sem eftir var vetrarins.

Og um sumari eftir alingi er tala um ml eirra og tti mnnum ekki ann veg mega fram fara a eir drpust einart niur, tluu a Finnbogi mundi eigi fyrr ltta en hann eyddi llum, eim a nokkur roski vri yfir, en tluu og vi ofkapp Jkuls a hann mundi aldrei af ltta hvern mannskaa sem hann fengi ar til er umskipti yri me eim. Var leita um sttir me eim en Jkull vill engri stt jta. Finnbogi vill og enga bja. Var hgt me eim saman a koma. En me v a eir Hofsmenn voru frndmargir en orgeir dauur, murbrir Finnboga, var a r hfingja a Finnbogi var ger brott r Vidal af v a menn tluu a eirra vandri mundu aldrei fyrr losast en arir hvorir leituu undan. Fsti Gunnbjrn fur sinn a fara utan, kva hann ar mundu vel viran hvar sem hann kmi.

Finnbogi kvast ekki utan vilja "mun eg fylgja sonum mnum, menna og hreysta eftir megni."

Svo er sagt eftir etta a Finnbogi selur Borgarland og fer vestur Trkyllisvk og bst ar um og reisir ar b fran. En a sama sumar fer Gunnbjrn utan me miki f er fair hans gaf honum. Var Dalla ndu og tk hann ar vi f llu eftir hana. Hann kvongaist og tti konu er sa ht af hinum bestum ttum. Var hann gtur maur og umfram flesta menn um alla atgervi og er mikil saga fr honum.

au Finnbogi og Hallfrur ttu sj syni. Var Gunnbjrn elstur, annar Eyjlfur, riji rir, fjri sbjrn, fimmti Bergur, stti orgeir, sjundi orgrmur og voru allir hinir vnlegustu menn. Finnbogi gerist formaur vestur ar og vildu svo allir sitja og standa sem hann vildi og tti eim ar harla gott. rir son Finnboga var jafnan me Mruvellingum frndum snum og a hfum vr heyrt a hann vri me Eyjlfi halta Melrakkahlsbardaga og var mikill maur og sterkur. llum sonum snum fkk Finnbogi hina bestu kosti v a hann var hverjum manni augari og tti betri gripi en arir menn. Var hann og hinn mesti skartsmaur bningi. Hrafn hinn litli var me Finnboga mean hann lifi og var bi frr og skyggn og glggekkinn.

Finnbogi var bmaur mikill og lt mjg skja trra, var og skammt a skja v a mjg svo mtti kasta land. Finnbogi gerist hniginn nokku og var hinn gildasti. Gerist mjg fjlbyggt vkinni, var hlfur fjri tugur bja bi miklir og gir. Var ar strlega fjlmennt. Gerist Finnbogi ar hfingi og stjrnarmaur yfir v flki og voru honum ar allir velviljair. Hann kallai ann b Finnbogastum er hann bj og var bi mikill og skrulegur. Finnbogi lt gera kirkju mikla b snum og fkk prest til og hlt hann vel og smilega a llu v er honum til heyri.

39. kafli

Fr v er sagt eitthvert vor a maur kemur Finnbogastai til gistingar. Var hann mikill maur og knlegur. Hann gekk fyrir Finnboga og kvaddi hann vel. Finnbogi tk kveju hans og spuri hver hann vri. Hann kvast orgrmur heita og vera vatnsdlskur maur og orinn sekur ingi. Finnbogi spuri hver hann hefi sektan. orgrmur kva Hofssveina a gert hafa. Finnbogi spuri hva hann tlaist fyrir.

Hann kvest eigi vita svo gjrla, kvast hafa leita til margra hfingja og vildu honum engir sj veita "n spuri eg a vrir gtari en flestir menn arir og sndist mr r a koma yvarn fund. N vil eg bija yur vitku og nokkurrar sj."

Finnbogi segir: "Ekki mun a rlegt a taka vi sekjum manni. Hefi eg og jafnan haft mikinn mtgang af Vatnsdlum a eg hafi minna til gert en haldi skgarmanni fyrir eim. Er a n best a skilji me oss a hvorirtveggju hafi miki lti fyrir rum ea ertu a nokkuru rttamaur?"

Hann kvast engi rttamaur vera "en ef skal alllti til finna ykist eg gar leggja eigi verr en annar maur. Hefi eg og a mjg gert og hefir enn engi falli heldur setna eir jr niur."

Finnbogi segir: "a yrfti hr mjg a gera v a um tni er engi garur en mjg gengt."

orgrmur ba hann til htta hve honum gtist a. Og svo var a hann dvaldist ar og tk til garlags og gekk a bi skjtt og vel. Og s Finnbogi a er a essu var hann vel hagur. Lur sumari ar til er hann hefir gert um tni. Var a tveggja mnaa verk og tti llum eim sem su hi mesta mannvirki essum gari.

orgrmur var gur viureignar og fskiptinn. Hann spuri Finnboga hva hann skyldi a hafast og kvast gjarna ar dveljast vilja. Finnbogi kvast eiga geri eitt, ba hann anga fara og leggja ar gar um. orgrmur geri svo. Lur n fram og einn dag gengur Finnbogi geri. orgrmur fagnar honum vel. Var og mjg svo gert um geri. Hann undrai mjg skjtleik essa manns og hagleik.

Hiti var mikill um daginn og mlti Finnbogi: "Svo gerir mr ungt og hfugt a eg m vst eigi anna en sofa."

orgrmur ba hann heim fara og sofa heima. Finnbogi kvast eigi mega vi bindast og kastar sr niur og vefur feldi um hfu sr. Sofnar hann egar fast og hraut mikinn. orgrmur geri hark nokku og vaknai Finnbogi ekki vi. orgrmur hleypur a horninu einum sta og kippir r torfu og rfur upp sver og hleypur a Finnboga ar sem hann l og hggur til hans sem hglegast. Finnbogi svaf eigi jafn fast sem hann lt ea orgrmur hugi og spratt upp mti og br feldinum a sverinu og snarai a honum egar. orgrmur hljp undir Finnboga og a hann vri sterkur vel tti hann eigi vi sinn maka hr um og hafi Finnbogi hann skjtt undir og spuri hvort eigi vri allt hi trasta og spuri hvers r etta vri.

orgrmur kva n eigi leyna mega "og var etta r Jkuls. ykist hann ungt hafa af bei yrum skiptum. N vil eg bija ig gria og miskunnar um mitt ml."

Finnbogi segir: "Ekki ttast eg a mr veri skaa aui af r en ar sem ert sendimaur Jkuls slks erindis nenni eg eigi ru en umskipti veri me okkur," tekur san sveri og hggur af honum hfu.

Hafi orgrmur unni miki og arft fyrir Finnboga enda var honum miklu launa. La n stundir og spyr Jkull etta og unir n verr vi en ur. En Finnbogi situr bi snu og skortir eigi au fjr og ga viring.

40. kafli

nsta ri eftir drp orgrms kom maur til gistingar Finnbogastai. Hann var bi mikill og sterklegur, svartur og heldur illmannlegur. Hann gekk fyrir Finnboga og kvaddi hann. Finnbogi tk kveju hans og spuri hver hann vri.

Hann kvast heita orbjrn og vera allra sveita maur "kannast margir vi ef heyra viurnefni mitt. Er eg kallaur sleggja."

Finnbogi spuri hvert hann skyldi fara.

Hann kvast eigi vita gerla, kva heldur harka fyrir sr "er eg sekur orinn og fer eg n svo sem leitandi ess hfingja er mig vildi halda."

Finnbogi spuri hver hann hafi sektan.

Hann kva hafa a gert Vatnsdla, syni Ingimundar, kvast hafa barna frndkonu eirra "er eg v hr kominn a mr er miki sagt af strmennsku inni. Vil eg bija ig vitku og sj."

Finnbogi segir: " ert grunbrslegur maur og veit eg eigi hvort lgur ea segir satt. Vera oss vandsn r eirra Vatnsdla og er mr ekki um a taka vi r."

orbjrn segir: "a er svo sem r segi. Er eg og ekki dllegur maur kallaur og heldur gildur flestum hlutum og vginn. Hafa og margir a fundi a mig hefir eigi ri bila en gjrla veit eg hver maur ert Finnbogi. Er a ekki mitt fri a stra vi ig. Er og ekki a tlan heldur hitt a iggja a yur nokku heilri og sj um mitt ml."

Finnbogi mlti: "Hva er r helst lagi til rtta?"

orbjrn segir: "rttalaus er eg utan a er eg ykist miklu gildari verki en arir menn."

Finnbogi mlti: "Hva er r best hent a vinna?"

orbjrn segir: "Sl ykist eg eigi minna en rr arir eir er eru gildir verki. ykir mr og a best a vinna."

Finnbogi segir: "Hva mun vara a dveljist hr um hr og takir til slttar? Er hr tuverk miki og gengur hskrlum strlega ltt."

orbjrn kvast a gjarna vilja, ba hann ba sr lj og orf sterklegra en rum hskrlum. Finnbogi geri svo og tk orbjrn til slttar og tti mnnum a me miklum lkindum hva hann gat slegi. S Finnbogi a a hann hafi ekki hli gilt frsgn um slttinn. Sl hann bi miki og vel. Var taan svo loin a eigi var minna af a bera. Sl orbjrn jafnan a tveim megin og tti lkari atgangur hans trllum en mnnum.

Og er hann hafi loki heimatunni spuri hann hva hann skyldi a hafast. Finnbogi ba hann fara geri. Kva hann a flestum mest vi taka. Fr hann geri og lt ar ganga sem heima. llum tti heldur dlt vi hann en vi Finnboga var hann hinn mjkasti og aldrei fann hann a a orbjrn mundi um svikri sitja.

Og ess er geti einnhvern dag a Finnbogi gekk geri og fagnai orbjrn honum vel. Var slegin mjg taan og tluust eir vi um stund.

mlti Finnbogi: "N er enn sem fyrr. Svo syfjar mig hr a eg m vst eigi upp standa. Og vst skir a nokku og skal sofa."

orbjrn mlti: "Gangi heim bndi og sofi ar."

Finnbogi kastar sr niur lgarinn og kastar sig feldinum og sofnar egar og hrtur fast. orbjrn sleggja berst um fast gerinu. Hann gengur a brna lj sinn og er hann hefir slegi um stund rennir hann til augum ar sem Finnbogi l og ykist vita a hann mun fast sofnaur vera, gerir hark nokku og vaknar hann eigi. Eftir a tekur hann a sl me kef. anna sinn hvetur hann lj sinn og gerir enn hark nokku og sefur Finnbogi. Hann fer san og slr. Hi rija sinn hvetur Sleggja lj sinn og miklu mest. Var linn bi mikill og sterkur sem hinir bestu knfar.

orbjrn ykist n eigi urfa betra fri, hefir ekki anna vopn en ljinn, sprettur n upp og a Finnboga ar sem hann l og tlai skjtt um a ra. Og v hefur hann upp sitt verkfri og tlai a reka honum mijum. hleypur Finnbogi upp og rfur um orfi og tlai a snara af honum en a gekk eigi fyrr en eir skipta v me sr, kasta brotunum og rennast . Vera ar harar sviptingar. Skilur Finnbogi a a hann mun hljta a kosta afls mti essum. Er eirra atgangur bi langur og harur en svo lyktast a orbjrn fellur. Finnbogi spuri hvort eigi vri allt hi trasta um hans arkomu. orbjrn kvast tla hafa a eigi skyldi svo hafa um skipt me eim.

Finnbogi mlti: "Skil eg a etta munu annarra r fyrir ndveru."

orbjrn kva svo vera og kva Jkul hafa sendan sig og heiti sr frndkonu sinni me miklu f "ef eg kmi fram ferinni. N vil eg og bija lfsgria fyrir a sem eg hefi illa gert. Mun eg og eigi leita oftar yur a svkja."

Finnbogi segir: " a srt mikill og sterkur ttast eg ekki a verir mr a skaamanni og mun anna fyrir liggja. En ar sem eir vilja enn eigi af lta svikrum vi mig er a lkast a umskipti veri me okkur eftir tilgerum yrum allra saman."

orbjrn segir: "Ekki skal og bija lengur. M enn aldrei vita hverjir fyrir grium eiga a ra."

Hann tekur og veitir umbrot svo mikil a Finnbogi hugi a a hann mundi upp komast undir honum en ekki var vopn til reiu. Finnboga var ekki um a lta hann upp, bregur feldarblai snu a barka honum og btur sundur, snarar san hfu hans og brtur bak aftur og linast hann heldur vi slkar byxingar. San leitar Finnbogi a tygilknfi er hann hafi hlsi sr og getur veitt honum ar me bana. Og var bi a hann hafi unni miki enda hafi hann slttukaup miki. Vottai Finnbogi a san a honum tti tvsnt veri hafa hversu fara mundi me eim og tti hann veri hafa hi mesta trllmenni vi a eiga. Er a geri san kalla Sleggjufall.

Frttist etta skjtt va ar sem orbjrn var kunnigur. tti mnnum Finnboga etta hafa aunusamlega tekist vi slkan heljarmann sem a eiga var. Unir Jkull illa vi og ykir mnnum hann v verra af f sem eir Finnbogi eigast fleira vi. La n stundir og er allt kyrrt og tindalaust. Situr Finnbogi n bi snu me gri viringu. Gerust n synir hans gtir. Var rir jafnan me Mruvellingum, frndum snum.

41. kafli

N skal ar til taka a maur kom Finnbogastai til gistingar sem oft kunni til a bera. Finnbogi spuri enna mann a nafni en hann kvast Vermundur heita, austfirskur maur a tt, kva fur sinn ar ba. essi maur var ekki mikill vexti, kviklegur og skjtlegur.

Hann ba Finnboga vitku, kvast vera sekur maur og kva Brand hinn rva Vermundarson hafa sektan sig fyrir a er hann veitti manni verka honum skyldum "en eg n hvergi traust ea halds von."

En Finnbogi kvast lti gerast um hlaupandi menn og ttist illa brenndur lygum eirra "en heyri eg geti essa sumri a maurinn hafi sekur ori. Er Brandur gtur maur og vinsll og mun ykja sr misboi ef ert haldinn."

essi maur stti mjg eftir og ba sr lknar og sj og kva marga sr anga hafa vsa en kvast ltt a tekinn ef engi hjlpai honum. Finnboga tti ltilmannlegt a synja honum en leist maur ekki geigvnlegur a hann lygi og ba hann dveljast ar nokkura stund ef hann vildi, kvast tla a Brandur mundi taka f fyrir manninn og mundi eigi me kappi skja er maur var ekki mikils httar. Var hann essu feginn og var hgur og fylgjusamur Finnboga.

Lur sumari og mjg veturinn og geri frir gar. Frttir Brandur etta a Finnbogi hefir teki vi manninum og sendir egar menn fund hans og ba hann lausan lta manninn og halda eigi me kappi fyrir sr, kvast vilja gu vi hann skipta og upp gefa sakarstainn ann sem til heyrir ef Finnbogi geri etta eftir hans bn. Finnbogi kvast eigi nenna a lta hann lausan vetrardegi, kvast vilja bja f fyrir manninn svo a Brandur ttist vel smdur af og kva vel semja mundu er eir fyndust. Fara n sendimenn aftur me essum erindum og verur Brandur strlega reiur og lt au or um fara a Finnboga skyldi eigi duga a halda ann mann er hann vildi skja. Var hann hinn brasti og kappsmaur mikill egar honum tti mti sr gert, kva svo finnast skyldu a Finnboga tti essu verr ri. Finnbogi lt sem hann vissi eigi a hann heyri slkt tala og geri enga breytni httum snum.

Lur af veturinn og mjg svo sumari og situr Finnbogi um kyrrt. Hann hafi jafnan mannmart me sr og lt flesta nokku stunda, lt mjg skja sjinn. Var a auvelt v a skammt urfti undan a ra.

a var einn dag um hausti a menn voru allir brottu af bnum, sumir sj en sumir til annarra nausynja. Finnbogi var heima og Vermundur hj honum og ekki fleira karla.

mlti Finnbogi: "Svo er mr ungt dag sem jafnan er a skir nokku og skal n sofa dag."

Vermundur mlti: "Svo segir mr hugur um sem Brandur muni eigi ljga stefnuna og mun honum eigi r minni muna hvar eg er niur kominn. Og er a illt bndi ef r komi nokkura httu fyrir mnar sakir."

Finnbogi kva ekki a vera mundu. Kastar hann sr niur og sefur egar. ar var ekki langt mjg meal fjalls og fjru. Voru ar hjallar rr upp gegnt bnum og mtti ar einum megin a ra. Vermundur gekk t og sjst um. Hann s upp hinn efsta hjallann a annahvort var hvirfilvindur ella riu menn mjg margir saman. Hann gekk inn og geri nokku glamm og vaknai Finnbogi og spuri hva hann vildi. Hann sagi hva hann hafi s. Finnbogi ba hann a hyggja og kvast sofa vera enn. Vermundur gekk t og inn og s mannareiina. Voru eir komnir mihjallann. Hann gekk inn og sagi Finnboga mannareiina.

Hann kva a vel vera mega "er hinga jafnan mikil fer haustum a skreiarkaupum og er n von eirra sem mest enda m eg ekki anna en sofa sem mig lystir."

Vermundur gekk brott og var ti um stund, kom inn og sagi Finnboga a eir voru komnir hinn nesta hjallann "og eg kenndi Brand hinn rva Vermundarson me hlfan rija tug manna, vel bna a vopnum. Hefir vel og strmannlega mr veitt sem gu akki r. N er eg ltils verur hj yru sundurykki. Vil eg miklu heldur ganga vald Brands. Er hann drengur gur og mun honum nokkurn veg vel fara. En hann er hinn mesti kappsmaur egar er rlyndir menn eru mti."

Finnbogi segir: "Ekki munum vi hvata a v a gefast upp fyrir Brandi. Munum vr ur hafast or vi og mun Brandur iggja smileg bo. En ef hann vill eigi a er slkt sjanda. En eg er n fullsvefta og skal eigi liggja lengur," sprettur upp og tekur vopn sn og eir bir og ganga t og upp a brekkunum.

Var ar gil miki og kambur a ofanveru og mtti einum megin a skja. Gengu eir Finnbogi ar upp. eir Brandur su mennina er heiman gengu og ttust egar vita a Finnbogi mundi vera er bi var mikill og sterklegur og vkja egar eftir essum mnnum. Kvast Brandur tla a auveldleg mundi vera eirra fer.

Hallfrur hafi heyrt vital eirra Finnboga ur eir gengu heiman og sendi hn pilt nstu bi a bija menn anga koma svo og mtti heyra kall skipin. Ba hn segja a Finnbogi mundi manna vi urfa.

Svo er sagt ur eir koma a Finnbogi hafi leyst upp steina nokkura. Og er Brandur kom a fagnai Finnbogi honum harla vel. Brandur tk kveju hans. Finnbogi spuri a erindum.

Brandur kva honum au ur kunnig vera, kvast skja mann ann er hann hafi sektan en kva Finnboga hafa haldi me kappi mti sr, kvast n tla eftir a leita a hann vildi halda "en me v Finnbogi a ert gtur maur fyrir margra hluta sakir vil eg bja r n sem fyrstu a ltir manninn lausan og n mitt vald. Mun eg ekki kra vi ig um bjargir vi hann heldur heita r minni vinttu og lii ef kannt urfa."

Finnbogi segir: "etta er boi vel og drengilega sem von er a r. En ar sem eg lt hann eigi lausan fyrstu er yur or komu til vil eg essu skjtt neita. Vil eg bja n sem , gjalda f fyrir mann enna og a umfram a r sjlfur fskuldinni. Nenni eg eigi fyrir metnai, me v er hann hefir ur veri me mr, a skilja n drengilega vi hann. Mun yur ekki svo mikil slgja a drepa mann enna a r fsist ess."

Brandur segir, kva mann ekki mikils httar "en me v a vr hfum rii heiman allt hinga til n essa erindis en maur mjg kominn vort vald er a vnst Finnbogi er leggur miki kapp vi enna mann er r dragi etta til daua. Mun eigi ykja ekki vort erindi er vr leggjum ig vi velli."

Finnbogi kvast ekki a ttast "er a r mitt Brandur a gangir eigi fyrstur til atsknar mti mr. Lt heldur menn na frammi mean hskarlar mnir vinnast til."

"Hva hskrlum er a?" segir Brandur. "S eg ekki menn fleiri en ykkur tvo ar upp standa."

Finnbogi segir: "Eru hr hskarlar mnir arir sex, ekki knlegir, og eru samnafnar miklir v a steinar heita allir. N lttu mti eim jafnmarga na hskarla og vitum hvorir ar lti undan rum."

Brandur segir, kvast ekki mundu bleyast fyrir v a hann htai eim grjti.

Er svo sagt a til var einn af fylgdarmnnum Brands og rann upp a eim nfnum ea ei sur a Finnboga me fagran skjld og spjt og tlai a leggja til Finnboga. Hann tekur vi einum steini. essi maur var sterkur og tlai a bera fr sr skjldinn. En hskarl Finnboga var skjtleikinn og fr a snarpt. Getur hann eigi staist atfarar hans og fellur bak aftur og tumbar ofan gili og fkk s egar bana. Finnbogi spuri Brand hversu fari hefi me essum. Brandur kva sinn mann hafa ekki gott af fengi.

42. kafli

Svo er sagt a Finnbogi lt fara hskarla sna sex og hafi hver mann fyrir sig. Finnbogi spuri Brand hversu honum tti a fara. Brandur kva eigi mjg lasta urfa. Finnbogi kvast vilja bja honum hin smu bo sem fyrr og skildu eir. Brandur kva hann enn ekki ttast urfa og kva hann koma meiri raun mundu um a er eir skildu. Finnbogi kva eigi a til bera a hann ttaist. Brandur ba menn sna fara knlega og ganga upp fleiri jafnfram og skja a skarplegar og kva a skmm a jafnmargir menn skyldu lengi urfa a skja tvo eina menn.

Finnbogi br sveri og varist vel og drengilega. Var hann nokku skeinusamari en eir hugu til.

Og er eir hfu barist um hr mlti Finnbogi: "Menn fara ar nean fr sjnum eigi allfir, vopnair og ganga snigt. Er a tlan mn a essir menn muni tla til liveislu vi mig en mti yur Brandur og er sem ber a hvorir drjgari vera."

Brandur kvast aldrei hira um fiskiflur hans, hvort vru fleiri ea frri.

mlti Finnbogi: "Menn ra ar enn og ei allfir saman innan me sjnum og heldur geyst. Mun a enn vera af vorum mnnum. N er a bn mn og bo vi ig Brandur a iggir ann kost sem eg hefi boi. Vil eg selja r sjlfdmi og r einn stt ann veg sem r best ykir. Er a tlan mn um suma er ar eru fer a ri fari geystir ef vr erum eigi ur sttir."

Brandur leit til og s a llum megin dreif li a me geysingi. Sumir hleyptu en sumir runnu, slkt hver sem mtti.

mlti Brandur: "Aldrei hiri eg um fjrudr yur hvar au fara. En eigi tla eg etta spara urfa a vr rum einir. Mun a mlt a vort erindi veri gott ef vr tkum sjlfdmi af vlkum manni sem ert Finnbogi."

Hann kvast a gjarna vilja og ba hann hafa kk fyrir, gekk egar mt honum og tkust hendur og sttust a eirra manna vitni er hj voru.

Var a mjg jafnskjtt a eir hfu fyrir skili og lii dreif a. Voru ar synir Finnboga og margir arir vinir og frndur. Voru eir egar svo kafir a eir vildu veita Brandi atgngu og drepa alla. Finnbogi gekk milli og sagi a eir voru sttir, ba eigi veita sr li sinni tilkomu. Var svo me umtali Finnboga a eir sefuust.

Finnbogi bau Brandi til sn og a hann. Stu eir ar nr viku glair og ktir. Veitti Finnbogi eim strmannlega. Og eftir a bjst Brandur brott. Finnbogi spuri Vermund hvort hann vildi heldur vera eftir ea fara me Brandi.

Vermundur kvast heim fsast "er Brandur svo gur drengur a eg mun vel kominn hans fruneyti han af. Hefir yur strlega vel til mn fari og hfinglega sem gu akki yur."

Bst hann til ferar me Brandi.

Finnbogi mlti til Brands: "Nr vilji r lka upp ger me oss?"

Hann segir: "a vil eg gera ingi sumar. ykir mr a metnaarsamlegast a segja ar upp stt okkra."

Finnbogi ba hann fyrir ra. Skilja eir me blu. Rur Brandur heim Austfjru og fr Vermundur me honum.

Lur af veturinn og um sumari ra menn til ings fjlmennt. Komu ar Vatnsdlar, orsteinn og Jkull og eir allir brur Ingimundarsynir. ar kom Brandur hinn rvi og Finnbogi hinn rammi og Eyjlfur halti mgur hans og mart anna strmenni.

a var einn dag a eir Brandur og Finnbogi fundust og kvddust bllega. Spuri Brandur um mlaferli eirra Vatnsdla. Finnbogi kva kyrrt allt og krulaust. Sagi Finnbogi honum allt svo sem fari hafi eirra millum. Brandur bau Finnboga a leita um sttir me eim og kva alla fullkomna sna vini. Finnbogi kvast a iggja vilja. Og einn dag ganga eir Brandur og Finnbogi og Eyjlfur me mikla sveit manna til bar eirra Vatnsdla. Fagnai orsteinn eim harla vel og tku tal sn milli. Hf Brandur egar etta ml vi orstein og ba sttast vi Finnboga og kva Jkul ekki hf a kunna um leitni vi slka menn. Brandur flutti bi vel og skrulega, kvest eim fylgja vilja er sttast vildi en eim mtsninn er mt mlti og bau sig til umdmis me eim.

Jkull var tregur til. En vi umtal Brands og mikla vinttu er me eim var og eggjan brra sinna, en ttist hann illt hafa af bei eirra skiptum en var ofbeldismaur mikill og fullhugi, lyktast me v a eir sttast heilum sttum. Skyldi Brandur ar einn skera og skapa eirra millum. Geri Brandur fskuld nokkura hendur eim brrum og guldu skjtt og rsklega. Er svo sagt a san hafi eir haldi vinttu sinni og skiptust eir Jkull og Finnbogi gjfum vi.

Finnbogi mlti til Brands, kva hann eigi fresta urfa lengur a lka um ger eirra millum, kvast a eigi vilja undan draga ea seinka lengur.

Brandur segir : " a srt vitur maur Finnbogi ykist eg ar sj sumt er sr allt. Eigi var eg svo heimskur a eg si eigi a eg var fanginn og allir mnir menn er li stti a oss llum megin me kef ar sem oss gekk ur illa vi ig einn og lkara a vr hefum eigi sigrast. Var a meir af kef minni og ofbeldi heldur en eg si eigi hvar komi var ea hversu fara mundi. N tla eg a eigi skal svo mikill munur me okkur a eg geri f af r fyrir a er gafst mr lf og mnum mnnum. ttist eg meira verur og eir allir en einn ltilshttar maur a eg vildi fyrir metnaar sakir hafa smd af mlum vi yur. N mun eg eigi minna launa lfgjfina en heita r fullkominni minni vinttu og mlafylgd vi hvern sem tt ea nir synir og skal okkra vinttu aldrei skilja mean vi erum bir uppi."

Finnbogi akkai honum sna fylgd og ll sn ummli me fgrum orum. Hann gaf Brandi gripi sem honum hafi gefi Jn Grikklandskonungur. Var a hringur, skjldur og sver. akkai Brandur honum strlega vel og skiljast eir allir me hinum mesta krleik og blu.

43. kafli

eir Ingimundarsynir buu Finnboga a fara vestan r Vkinni og kaupa aftur landi a Borg Vidal. En hann vildi a eigi. Kvast honum ar ykja harla gott. Rei hann heim me flokk sinn Finnbogastai og sat um kyrrt og tti enn hafa vaxi mjg af essum mlum llum saman.

Finnbogi var gamall maur og ykir veri hafa hinn mesti gtismaur bi afl og vxt og alla kurteisi. Kemur hann og vi margar sgur og ykir veri hafa hinn frgasti og hinn gtasti, hefir og mrg strvirki og rekverki unni a hr s ftt fr sagt. Er svo sagt a hann bj ar til elli og var sttdauur og liggur a eirri smu kirkju er hann lt gera og svo Hallfrur kona hans. En synir eirra uru allir gtir menn og sigldu milli landa og eru margar sgur fr hverjum eirra. Voru eir vel teknir me rkum mnnum hvar sem eir komu og ttu vera af gildum ttum. Gunnbjrn Finnbogason kom aldrei san til slands. Gerist hann rkur maur Noregi og er ar mikil tt fr honum komin.

Finnbogi unni Bergi mest sona sinna. Var a af st eirri er hann hafi vi Berg hinn rakka frnda sinn. Bj hann eftir fur sinn Finnbogastum og tti hann ara sveitum gildastur bndi og formaur annarra manna. En brur hans arir voru mjg frum ar til er eir stafestu r sitt og ttu allir mikilhfir menn.

Og lk eg ar Finnboga sgu.