Brar saga snfellsss

1. kafli

Dumbur hefir konungur heiti. Hann r fyrir hafsbotnum eim er ganga norur um Helluland og n er kalla Dumbshaf og kennt var vi Dumb konung. Hann var kominn af risakyni furtt sna og er a vnna flk og strra en arir menn en mir hans var komin af trllattum og br v Dumbi hvorutveggju tt sna v hann var bi sterkur og vnn og gur viskiptis og kunni v a eiga allt sambland vi mennska menn. En um a br honum sitt murkyn a hann var bi sterkur og strvirkur og umskiptasamur og illskiptinn ef honum eigi lkai nokku. Vildi hann einn ra vi er norur ar voru enda gfu eir honum konungsnafn v a eim tti mikil forsto honum vera fyrir risum og trllum og vttum. Var og hann hinn mesti bjargvttur llum eim er til hans klluu. Hann tk tlf vetra konungdm. Hann nam burtu af Kvenlandi Mjll, dttur Sns hins gamla, og gekk a eiga hana. Hn var kvenna frust og nr allra kvenna strst eirra sem mennskar voru.

En sem au hfu einn vetur samt veri l Mjll sveinbarn. S sveinn var vatni ausinn og nafn gefi og Brur kallaur v a svo hafi heiti fair Dumbs, Brur risi. essi sveinn var bi mikill og vnn a sj, a menn ttust ngvan fegra karlmann s hafa. Var hann furu lkur mur sinni v a hn var svo fgur og hvt skinnlit a s snjr tk ar nafn af henni er hvtastur er og logni fellur og mjll er kallaur.

Litlu sar gerist samykki millum ursa og Dumbs konungs og vildi Dumbur konungur eigi htta ar Bri syni snum fri eim og flutti hann suur Noreg til fjalla eirra er Dofrafjll heita. ar r fyrir s bergbi er Dofri er nefndur. Hann tk vel vi Dumbi. ar var hin mesta vintta me eim. Leitai Dumbur ar fsturs syni snum en Dofri tk vi honum. Var Brur tu vetra. San vandi Dofri hann alls kyns rttir og ttvsi og vgfimi og eigi var traust a hann nmi eigi galdra og forneskju svo a bi var hann forspr og margvs v a Dofri var vi etta slunginn. Voru etta allt saman kallaar listir ann tma af eim mnnum sem miklir voru og burugir v a menn vissu engin dmi a segja af snnum gui norur hinga hlfuna.

Dofri tti sr dttur eina er Flaumgerur ht, allra kvenna strst og djarfmannleg um a sj en ekki dvn. var hn mennsk murtt sna og var mir hennar ndu. Voru au ar rj saman hellinum. Vel fll me eim Bri og Flaumgeri og meinai Dofri a eigi. En Brur var rettn vetra gifti Dofri honum dttur sna Flaumgeri og voru au ar me Dofra ar til Brur var tjn vetra.

var a einni ntt a Brur l sng sinni a hann dreymdi a honum tti tr eitt miki koma upp eldst fstra sns Dofra. a var harla margkvsltt upp til limanna. a x svo skjtt a a hrkk upp hellisbjargi og v nst t gegnum hellisgluggann. ar nst var a svo miki a brum ess tti honum taka um allan Noreg og var einum kvistinum fegursta blm og voru allir blmamiklir. einum kvistinum var gullslitur. ann draum r Brur svo a hellinn til Dofra mundi koma nokkur konungborinn maur og fast ar upp og s sami maur mundi vera einvaldskonungur yfir Noregi en kvistur s hinn fagri mundi merkja ann konung er af ess ttmanni vri kominn er ar yxi upp og mundi s konungur boa annan si en gengi. Var honum draumur s ekki mjg skapfelldur. Hafa menn a fyrir satt a a hi bjarta blm merkti laf konung Haraldsson.

Og eftir draum enna fru au Brur og Flaumgerur burt fr Dofra en litlu sar kom ar Haraldur Hlfdnarson og fddist ar upp me Dofra jtni. Efldi Dofri hann san til konungs yfir Noregi eftir v sem segir sgu Haralds konungs Dofrafstra.

2. kafli

Brur fr norur Hlogaland og hafist ar vi. Hann tti rjr dtur vi Flaumgeri konu sinni. Hin elsta ht Helga, nnur rds, rija Gurn. En sem Brur hafi einn vetur veri Hlogalandi andast Flaumgerur kona hans og tti honum a hinn mesti skai. San ba Brur Herrar dttur Hrlfs hersis hins auga. Vi henni tti hann sex dtur. Ht ein Ragnhildur, nnur Flaumgerur, ra, rhildur, Geirrur og Mjll.

N er ar til a taka a vex a eins friur milli ursa og Dumbs konungs. tti eim hann afar grimmur viureignar. Bundust eir saman og geru a statt me sr a ra hann af. Ht s Harverkur er fyrir eim var. Gekk etta fram a eir mttu honum einn dag steinnkkva einum. Voru eir tjn saman. Sttu eir a honum og bru hann me jrnstngum en hann varist me rum og lauk me v a Dumbur konungur fll enda hafi hann drepi tlf af eim en Harverkur var eftir og eir sex saman. Gerist hann konungur yfir eim norur ar.

Mjll giftist aftur Raufeld hinum sterka syni Svaa jtuns noran fr Dofrum. au ttu ann son er orkell ht. Hann var mikill og sterkur. Hann var svartur hr og hrund. En egar hann hafi aldur til var hann hinn mesti jafnaarmaur.

Litlu sar andaist Mjll mir hans en orkell kvntist og fkk Eygerar lfsdttur af Hlogalandi. Mir Eygerar var ra dttir Mjallar nsdttur bogsveigis. Fr orkell byggum til Hlogalands og var ngrenni vi Br brur sinn. Bjuggu eir firinum Skjlfta norarlega Hlogalandi.

Nokkuru sar fru eir brur norur yfir Dumbshaf og brenndu inn Harverk hinn sterka og rj tigu ursa me honum. San treystist Brur eigi ar a festast. Fru eir heim aftur Skjlfta og bjuggu ar til ess er Haraldur konungur lfa efldist til rkis Noregi. Og er hann var fullger v starfi var hann svo rkur og rgjarn a s skyldi engi maur vera milli Raumelfar suur til Finnabs norur, s er nokkurs var randi, svo a eigi gyldi honum skatt, jafnvel eir sem salti brenndu svo sem hinir sem mrkinni yrktu. En er Brur frtti etta ttist hann vita a hann mundi eigi heldur undan ganga essum hans lgum en arir. Vildi hann heldur forlta frndur og fsturjarir en lifa undir slku nauaroki sem hann frtti a allur almginn var undir gefinn. Kom honum a helst hug a leita annarra landa.

3. kafli

Maur er nefndur Brur Heyangurs-Bjarnarson, hleyskur a tt. eir lgu lag sitt nafnar og uru a sttir a leita slands v aan voru sagir landakostir gir enda sagi Brur Dumbsson sr hafa svo drauma gengi a hann muni slandi sinn aldur ala. Stri snu skipi hvor eirra og vel rjtu menn me hvorum.

skipi me Bri var Herrur kona hans og dtur hans allar. ar var mestur viringarmaur annar en Brur orkell Raufeldsson, brir Brar Dumbssonar. ar var og skipinu mikill bndi er Skjldur ht, hleyskur a tt, og kona hans er Gra ht. au voru mjg samykk a skapsmunum. Var og skipi s maur er Svalur ht og fa kona hans. au voru trylld mjg bi, hg og a llu illa fallin. ar voru ambttir tvr. Ht nnur Kneif en nnur Skinnbrk og sveinn einn ungur er orkell ht og var kallaur skinnvefja. Hann var manni firnari en systrungur vi Br a frndsemi og hafir veri fddur upp fyrir noran Dumbshaf. ar var illt til vamla og var sveinninn vafinn selaskinnum til skjls og hafi a fyrir reifa og v var hann kallaur orkell skinnvefja. Hann var frumvaxta er hr var komi sgunni. Hann var hr maur og mjr og langt upp klofinn, handsur og lialjtur og hafi mjva fingur og langa, unnleitur og langleitur, lgu htt kinnarbeinin, tannber og tannljtur, teygur og munnvur, hlslangur og hfumikill, heraltill og midigur, fturnir langir og mjvir. Frr var hann og fimur vi hvavetna, rigur og erjusamur og hollur um hvavetna eim er hann jnai. ar var og skipmaur me Bri s er rir ht, mikilhfur og rammur a afli. Hann var Knarrarson Jkulssonar Bjarnarsonar hins suureyska. Me Bri var og Ingjaldur Alfarinsson Valasonar, brir Hmkels, fur Ketilrar er Vglundur orti flestar vsur um. Margir menn arir voru skipi me Bri hr su eigi nefndir.

En egar eir nafnar voru burt bnir ltu eir haf og hfur hara tivist og voru sj hlft hundra dgra og komu sunnan a landinu og hldu vestarlega. eir sj fjall eitt miki og lukt allt ofan me jklum. a klluu eir Snjfell en nesi klluu eir Snjfellsnes. ar fyrir nesinu skildi me eim nfnum. Hlt Brur Heyangursson vestur fyrir landi og svo norur og var hann enn ti hlft hundra dgur anna sinn og kom loks Skjlfandafljtss og nam Brardal allan upp fr Villiklfsborgar og Eyjardals og bj Lundarbrekku um hr.

tti honum landviri betri en hafviri og meinti af v lndin betri fyrir sunnan heiar og sendi syni sna suur um gi og fundu eir gibeitla og annan grur. Fr annar aftur en annar var eftir. geri Brur kjlka hverju kvikindi v er gengt var og lt hva draga sitt fur og fjrhlut. Hann fr Vonarskar. a heitir n Brargata. Hann nam san Fljtshverfi og bj a Gnpum og var kallaur aan af Gnpa-Brur.

Hann tti mrg brn. Hans son var Sigmundur, fair orsteins er tti su, dttur Hrlfs rauskeggs. eirra dttir var runn er tti orkell leifur og var eirra son orgeir Ljsvetningagoi. Annar son eirra Brar og Herrar var orsteinn, fair ris er var Fitjum me Hkoni konungi og skar rauf h og hafi a fyrir hlf. v var hann leurhls kallaur. Hann tti Fjrleifu Eyvindardttur. eirra synir voru Hvarur Fellsmla og Hrlfur Mvatni og Ketill Hsavk, Vmundur kgur er tti Halldru, dttir orkels svarta, og skell og Hls. Hann bj Helgastum.

4. kafli

Brur Dumbsson lagi snu skipi inn ln a sunnan gengur nesi og eir klluu Djpaln. ar gekk Brur land og hans menn og er eir komu gjrskta einn stran bltuu eir til heilla sr. a heitir n Trllakirkja.

San settur eir upp skip sitt vk einni. ar lninu hfu eir gengi bor a lfreka og ann sama vallgang rak upp essari vk og v heitir a Dritvk.

San fru eir a kanna lnd og er Brur kom vkurnes eitt ba Kneif ambtt a Brur skyldi gefa henni nesi og svo geri hann og er a n kalla Kneifarnes.

fann Brur helli stran og ar dvldu eir um hr. ar tti eim svara llu v er eir mltu v a dvergmla kva fast hellinum. Hann klluu eir Snghelli og geru ar ll r sn og hlst a alla stund san mean Brur lifi.

San fr Brur ar til hann kom a tjrn einni. ar fr hann r klum snum llum og v sr fjrunni og hana kalla menn n Brarlaug. aan skammt fr geri hann b stran og nefndi hann a Laugarbrekku og bj ar nokkura stund.

S maur kom t me Bri bnda er Sigmundur ht. Hann var sonur Ketils istils er nam istilsfjr. Hildigunnur ht kona hans. au voru me Bri a Laugarbrekku.

orkell raufeldur nam sr land er Arnarstapa heitir en Skjldur bj Tr. En Gra kona hans undi eigi hj honum sakir skapsmuna sinna v a hn ttist honum of g og fr hellisskta einn og ruddi me bjarghggum, a ar var str hellir, og bjst ar um me fng sn svo hn hafi engan bsta annan mean Skjldur lifi og var hann kallaur Gruhellir.

En eftir Skjld dauan ba orkell skinnvefja Gru og me atgangi Brar frnda hans fkk hann hennar og bjuggu au san a Dgurar.

rir Knarrarson varveitti b Brar a xnakeldu.

Skinnbrk ambtt Brar bj a b eim er Skinnbrk heitir.

Ingjaldur fr fram fyrir nesi og fann sr land a ri Brar ar sem heitir a Ingjaldshvoli.

Svalur og fa hurfu fr skipinu egar hina fyrstu ntt og spurist eigi til eirra nokkura stund en reyndar voru au fjallinu og trylltust ar bi. Og er lei gerust margar spektir af eim og treystust menn ekki a a gera sakir trlldms eirra.

a var einn tma a hvalur kom reka Brar og hafi Svalur vanda sinn og fr til um ntt a skera hvalinn. Og sem hann hafi skori hvalinn um stund kom Brur ar. Tkst ar glma sterkleg me eim. Trylltist Svalur svo Bri var aflsftt en kom svo um sir a Brur braut hrygg Sval og kasai hann ar mlinni og heitir ar Svalsml. Ara ntt eftir fann hann fu hvalnum og drap hana me sama mti. etta tti hin mesta landhreinsan.

5. kafli

orkell Raufeldsson tti tvo sonu vi konu sinni. Ht annar Slvi en annar Raufeldur eftir fur hans. eir uxu upp Arnarstapa og voru efnilegir menn. Dtur Brar vaxa upp a Laugarbrekku, bi miklar og sjlegar. Helga var eirra elst.

orkelssynir og Brardtur hfu saman leika sna vetrin svellum vi r ar er ar eru og Barnar heita. au hfu lngum leikmiki og gengu me hinu bestu kappi. Vildu orkelssynir meir ra v a eir voru sterkari en Brardtur vildu ekki lta sinn hlut lakari vera um a r mttu.

a var einn dag a au voru a leik snum og gekk eim enn me kappi, Raufeld og Helgu. Hafsar lgu vi. ennan dag var oka mikil. au hfu leikinn allt vi sjinn niri. Raufeldur hratt Helgu t sj me jakanum en vindur st mikill af landi. Rak jakann t til hafssins. Fr Helga upp hafsinn. Hina smu ntt rak sinn undan landi og t haf. Hn fylgdi sinum en hann rak svo rt a innan sj daga kom hn me sinum til Grnlands.

bj Brattahl Eirkur raui orvaldsson svaldssonar xna-rissonar. Eirkur tti jhildi, dttur Jrundar Atlasonar og orbjargar knarrarbringu en stjpdttur orbjarnar hin haukdlska. eirra son var Leifur hinn heppni. hafi Eirkur einum vetri ur byggt Grnland. Helga hj Eirki veturvist.

var s maur vist me Eirki er Skeggi ht Skinna- Bjarnarson Sktaar-Skeggjasonar. Hann var slenskur og var kallaur Mifjarar-Skeggi v hann bj a Reykjum Mifiri en var lngum kaupferum.

Helga var kvenna vnst. Hn tti og me undarlegu mti ar hafa komi og fyrir a var hn trll kllu af sumum mnnum. Svo var hn og karlgild a afli til hvers sem hn tk. Hn sagi allt hi sanna af ferum snum. Vaknai Eirkur vi tt hennar v hann ekkti Br Eirkur vri ungur er Brur kom til slands.

a var einn dag a Helga st ti og litaist um og kva vsu:

Sl vri eg
ef sj mttag
Brfell og Bala,
ba Lndranga,
Aalegnshla
og ndvertnes,
Heiarkollu
og Hreggnasa,
Dritvk og ml
fyrir dyrum fstra.

essi rnefni ll eru Snjfellsnesi.

Skeggi tk Helgu a sr og hafi vi hana fylgjulag. Um veturinn komu trll og vttir ofan Eirksfjr og geru mnnumn hi mesta mein, lmdu skip en beinbrutu menn. au voru rj saman, karl og kerling og son eirra. Skeggi bjst til a ra au af og a fr fram me v a Helga hjlpai honum til og gaf honum nlega lf.

Um sumari eftir fr Skeggi til Noregs og Helga me honum og var hann ar vetur annan. A sumri eftir fr hann til slands og heim til Reykja til bs sns. Helga fr og heim me honum. Ekki hafa au barna tt svo a geti s.

N er ar til a taka a r systur, dtur Brar, komu heim til Laugarbrekku og segja fur snum hversu fari hafi me eim Raufeld og Helgu dttur hans. Brur var vi a mjg reiur og spratt egar upp og gekk burtu og til Arnarstapa. Hann var mjg dkkur yfirlits. Eigi var orkell heima. Hann var genginn til sjvar.

Piltarnir, Raufeldur og Slvi, voru ti. var annar eirra ellefu vetra en annar tlf. Brur tk ba undir sna hnd hvorn og gekk me til fjalls. Ekki geri eim um a brjtast v a svo var Brur sterkur a hann mtti svo halda a vru fullrosknir menn.

En er hann kom fjalli upp kastai hann Raufeld gj eina stra og svo djpa a Raufeldur var egar dauur er hann kom niur. ar heitir n Raufeldsgj. Hann gekk me Slva nokkuru lengra ar til er hann kom einn hamar hvan. ar kastai hann Slva ofan fyrir. En er hann kom niur brotnai hausinn og d hann svo. ar heitir san Slvahamar. Eftir a gekk hann aftur til Arnarstapa og segir daua eirra brra og gekk san heim lei.

kom orkell heim og spuri hversu a hafi borist um lflt sona sinna. Hann snr veginn eftir brur snum og er eir fundust var ekki af kvejum utan eir rast egar og gekk flest upp fyrir eim. a var um sir a orkell fll v a Brur var eirra sterkari. orkell l eftir falli stund en Brur gekk heim. Brotna hafi lrleggur orkels glmu eirra brra. st hann upp og hnekkti heim. San var bundi um ft hans og greri hann mjg a heilu. Hann var san kallaur orkell bundinfti.

egar er hann var grinn fr hann burt af Snjfellsnesi me allt sitt og austur til Hngs orkelssonar. Hans mir var Hrafnhildur, dttir Ketils hngs r Hrafnistu. Hann hafi numi alla Rangrvllu og bj a Nera-Hofi.

Me ri Hngs nam orkell land umhverfis rhyrning og bj ar undir fjallinu sunnan. Er hann ar talinn me landnmsmnnum. Hann var hamrammur mjg. tti hann essi brn vi konu sinni: Brk bltannarskegg, fur Starkaar undir rhyrningi, og rn, er tti Ormur Strlfsson, og Dagrn mir Bersa.

6. kafli

Svo br Bri vi allt saman, viureign eirra brra og hvarf dttur sinnar, a hann gerist bi gull og illur viskiptis svo a menn hfu engar nytjar hans san.

ess er geti a Brur kom einn dag a mli vi Sigmund flaga sinn og mlti svo: "Eg s a," segir hann, "a sakir ttar minnar og harma strra ber eg eigi nttru vi alu manna og v mun eg leita mr nokkurra annarra ra en fyrir langa og dyggilega jnustu vi mig vil eg gefa r jrina hr a Laugarbrekku me v bi er v fylgir."

Sigmundur akkar honum gjfina. ri Knarrarsyni gaf hann landi a xnakeldu en orkatli skinnvefju gaf hann Dgurar og ar var hin mesta vintta me eim me frndsemi og hlst langa vi.

Eftir etta hvarf Brur burtu me allt bferli sitt og ykir mnnum sem hann muni jklana horfi hafa og byggt ar stran helli v a a var meir tt hans a vera strum hellum en hsum v a hann fddist upp me Dofra Dofrafjllum. Var hann trllum og lkari a afli og vexti en mennskum mnnum og var v lengt nafn hans og kallaur Brur Snjfellss v a eir tru hann nlega ar um nesi og hfu hann fyrir heitgu sinn. Var hann og mrgum hin mesta bjargvttur.

Sigmundur og Hildigunnur bjuggu san a Laugarbrekku, er Brur hvarf, allt til dauadags og er Sigmundur ar heygur. Hann tti rj sonu. Einn var Einar er bj a Laugarbrekku. Hann tti Unni, dttur ris, brur slks Langadal. Hallveig var dttir eirra. Hana tti orbjrn Vfilsson. Breiur ht annar. Hann tti Gunnhildi, dttur slks Langadal. eirra son var ormur er tti Helgu nundardttur, systur Skld-Hrafns. eirra dttir var Herrur er Smon tti. eirra dttir var Gunnhildur er orgils tti. eirra dttir var Valgerur, mir Finnboga hins fra Geirshl. orkell ht hinn riji. Hann tti Jreii, dttur Tinds Hallkelssonar.

Eftir andlt Sigmundar bjuggu au Hildigunnur ar og Einar son hennar. a var tala a Hildigunnur vri fjlkunnig og fyrir a var henni stefnt af eim manni er Einar ht og var kallaur Ln-Einar og fr til Laugarbrekku me sjunda mann og stefndi Hildigunni um fjlkynngi en Einar son hennar var eigi heima. Hann kom heim er Ln- Einar var nfarinn brott. Hn segir honum essi tindi og fri honum kyrtil ngervan.

Einar tk skjld sinn og sver og verkhest og rei eftir eim. Hann sprengdi hestinn bjrgum eim er Brur Snfellss deyddi fu konu Svals og fubjrg eru kllu. Einar gat fari hj brekkum strum og ar brust eir og fllu sj menn af Ln-Einari en rlar hans tveir runnu fr honum. eir nafnar sttust lengi.

a segja menn a Einar Sigmundarson hafi kalla Br til sigurs sr. gekk sundur brklindi Ln-Einars og er hann tk ar til hj Einar hann banahgg.

rll Einars Sigmundarsonar er Hreiar ht hljp eftir eim og s af fubjrgum hvar rlar Ln-Einars hlupu. Hann rann eftir eim og drap ba vk einni. a heitir n rlavk. Fyrir a gaf Einar honum frelsi og land svo vtt sem hann fengi unni og gert um rj daga. a heitir Hreiarsgeri og bj hann ar san.

Einar bj a Laugarbrekku allt til elli og er heygur skammt fr Sigmundarhaugi, fur hans. Haugur Einars er vallt vallgrinn vetur og sumar.

7. kafli

a er n essu nst sem fyrr var fr sagt a Helga Brardttir var hj Mifjarar-Skeggja og er Brur spuri a stti hann hana um hausti og hafi heim me sr v a Skeggi var kvntur. Engu undi hn sr san er hn skildi vi Skeggja. Mornai hn og ornai san.

a var einn dag a hn kva vsu essa:

Braut vil eg brla leita.
Brestr eigi str flestu
mr fyrir menja rri.
Mun eg dlega klast
v auspenni unnag
alteitum sefa heitum.
Sorg m eg sst v byrgja.
Sit eg ein, trega greinum.

Eigi undi Helga hj fur snum og hvarf aan burt og ddist hvorki nlega menn n fna ea herbergi. Var hn oftast hreysum ea hlum. Vi hana er kenndur Helguhellir Drangahrauni og miklu vara eru rnefni vi hana kennd um sland.

Hn veturvist a Hjalla lfusi en ekki Gurn Gjkadttir a segi nokkrir menn, hj eim fegum roddi og Skafta. Var Helga ar me dul og l ystu sng skla um veturinn og hafi fortjald fyrir. Hn sl hrpu nr allar ntur v a henni var enn sem oftar ekki mjg svefnsamt.

Austmaur var me eim fegum er Hrafn ht. Oft tluu menn um a a eigi ttust vita hver essi kona var. Hrafn leiddi ar einhver mestan grun og eina ntt forvitnaist hann undir tjaldi. S hann a Helga sat upp einum serk. Honum sndist konan fr mjg. Vildi hann upp sngina og undir klin hj henni en hn vildi a eigi. Tkust au til og skildu me v a sundur gekk Hrafni austmanni hinn hgri handleggur og hinn vinstri ftleggur.

Litlu sar hvarf Helga aan burt og fr va um sland og festi hvergi yndi. Var hn og alls staar me dul en oftast fjarri mnnum. Var hn og nokkurum stundum hj fur snum.

8. kafli

Hetta er nefnd trllkona. Hn tti bygg Ennisfjalli og var hin mesta hamhleypa og ill viskiptis bi vi menn og fna.

a var einn tma a hn drap mart f fyrir Ingjaldi a Hvoli. En er hann var ess vs fr hann til mts vi hana. Leitai hn undan en hann elti hana allt fjall upp.

Miklir voru ann tma fiskirrar Snjfellsnesi og lt engi betur skja en Ingjaldur. Var hann og hinn mesti sgarpur sjlfur.

En er Hetta dr undan mlti hn: "N mun eg launa r fjrtjn a er eg veld og vsa r mi, a er aldrei mun fiskur bresta ef til er stt. arftu og ekki a brega vanda num a vera einn skipi sem ert vanur a vera."

Hn kva vsu.

Ra skaltu fjall Fira
fram lg stiran,
ar mun gaur glitta,
ef vilt Grmsmi hitta.
ar skaltu liggja.
r er vs til Friggjar.
Ri norpr hinn nefskammi
Nesi Hrakhvammi.

Skildi ar me eim. etta var um hausttma.

Annan dag eftir reri Ingjaldur sj og var einn skipi og rr allt ar til er frammi var fjalli og svo Nesi. Heldur tti honum lengra en hann hugi. Veur var gott um morguninn. En er hann kom mii var undir fiskur ngur.

LItlu sar dr upp flka Ennisfjalli og gekk skjtt yfir. ar nst kom vindur og fjk me frosti. s Ingjaldur mann bti og dr fiska handstinnan. Hann var rauskeggjaur. Ingjaldur spuri hann a nafni. Hann kvest Grmur heita. Ingjaldur spuri hvort hann vildi ekki a landi halda.

Grmur kvest eigi binn "og mttu ba ar til er eg hefi hlai btinn."

Veur gekk upp a eins og geri svo sterkt og myrkt a eigi s stafna milli. Tapa hafi Ingjadur nglum snum llum og veiarfrum. Voru og rar mjg lnar. ttist hann vita a hann mundi ekki a landi n sakir fjlkynngis Hettu og etta mundu allt hennar r veri hafa. Kallai hann til fulltings sr Br Snfellss. Tk Ingjald fast a kala v a drjgum fyllti skipi en frs hvern drykk ann er kominn var. Ingjaldur var vanur a hafa yfir sr einn skinnfeld stran og var hann ar skipinu hj honum. Tk hann feldinn og lt yfir sig til skjls. tti honum sr vsari daui en lf.

a bar til um daginn heima a Ingjaldhvoli um midegi a komi var upp skj um mlt stofu og kvei etta me dimmri raust:

t reri einn bti
Ingjaldr skinnfeldi.
Tndi tjn nglum
Ingjaldr skinnfeldi
og fertugu fri
Ingjaldr skinnfeldi.
Aftr komi aldrei san
Ingjaldr skinnfeldi.

Mnnum br mjg vi etta en a hafa menn fyrir satt a Hetta trllkona muni etta kvei hafa v a hn tlai, sem hn vildi a vri, a Ingjaldur skyldi aldrei aftur hafa komi sem hn hafi r til sett.

En er Ingjaldur var nlega a bana kominn s hann hvar maur reri einn bti. Hann var grm kufli og hafi svarreip um sig. Ingjaldur ttist ar kenna Br vin sinn.

Hann reri snarlega a skipi Ingjads og mlti: "Ltt ertu staddur kumpn minn og voru a mikil undur a , jafnvitur maur, lst slka vtt ginna ig sem Hetta er og far n skip me mr ef vilt og prfa a fir strt en eg mun ra."

Ingjaldur geri svo. Hvarf Grmur btinum er Brur kom. ykir mnnum sem a muni r veri hafa. Brur tk a ra allsterklega og allt ar til er hann dr undir land. Flutti Brur Ingjald heim og var hann mjg jakaur og var hann alheill en Brur fr heim til sns heimilis.

9. kafli

vttur ein er Torfr-Kolla ht en Skinnhfa ru nafni, hn tti heima a Hnausum. Hn geri mart illt bi stuldum og manndrpum.

rir a xnakeldu fann hana f snu um ntt. au rust egar og glmdu. Fann rir brtt a hn var hi mesta trll. Var eirra atgangur bi harur og langur en lauk me v a braut henni hrygginn og gekk svo af henni dauri. En er hann st upp kva hann vsu:

Trll er Torfr-Kolla,
trautt er hn laus, fr Hnausum.
Hn gekk lei sem eg lja
lotin um eystri Botna.
Hugi eg heimsku flagi
hryggspenning dag enna.
Missti trll hi trausta
tr en eg beygi svra.

Tluu a margir menn a Brur mundi enn essu hafa hjlpa ri v a allir vinir hans klluu hann ef nokkurum nauum voru staddir.

Oft sveimai Brur um landi og kom va fram. Var hann svo oftast binn a hann var grm kufli og svarreip um sig, klafakerlingu hendi og fjaurbrodd langan og digran. Neytti hann og hans jafnan er hann gekk um jkla.

ess er geti a eir brur hafi fundist og sst heilum sttum, Brur og orkell. ttu eir san mrg skipti saman og hfu lngum samvistir saman Brynjudal helli eim er Brarhellir er kallaur san og haft hafa eir leika hj Eirki Skjaldbrei Eirksstum. anga stti og noran af Siglunesi Lglfur Ltillardrsarson. eir hfu glmur og voru eir jafnir Lglfur og Eirkur en Eirkur hafi ur bori af orkatli bundinfta. En san glmdu eir Brur og Eirkur og brotnai hnd hans.

Lglfur gekk heiman til leiks og heim a kveldi. Hann glmdi um lei vi sauamann Hallbjarnar af Silfrastum er Skeljungur ht. Hann var hamrammur. Skeljungur fll og brotnai ftur hans. Bar Lglfur hann til bjar og fr san veg sinn og er hann gekk fram eftir Blnduhl kom hann Frostustai og sunnan undir hsin og a vindglugginum og s inn hsi. En bndi talai vi hsfreyju a hn hefi teki r mjlbelg eim er hkk yfir eim og sl hana pstur en hn grt vi. Lglfur rtti inn xina glugginn og hj ofan belginn. Kom hann hfu bnda og fll hann vit. Lglfur snri lei og fer heim Siglunes um kveldi og er r essari sgu. Bndi raknar vi og tlar belginn sjlfan ofan hafa dotti.

Segja a og nokkurir menn a veri hafi a leikum Skjaldbrei Ormur Strlfsson og glmdi vi Bergr Blfelling og hafi Ormur af bori. ar var og Ormur skgarnefur ungur. Hann glmdi vi ri r risdal. S dalur er Geitlandsjkli. Var rir eirra drjgari. ar var og rlfur Sklmsson er glmdi vi Hallmund r Balljkli. Var nr um me eim en Brur tti eim sem sterkastur mundi vera. Skildi svo essa leika a ekki var fleira til tinda.

10. kafli

nundur ht maur og kallaur breiskeggur. Hann var lfarsson lfssonar af Fitjum rissonar hlammanda. Hann bj Reykjardal hinum efra eim b er Breiablsta heitir. Hann tti Geirlaugu, dttur ormar af Akranesi, systur Bessa. rodda ht dttir eirra. Hennar fkk Torfi Valdbrandsson Valjfssonar rlygssonar fr Esjubergi. Henni fylgdi heiman hlfur Breiablstaur og voru gervir r tveir bir. Sj Torfi drap Kroppsmenn tlf saman og hann r mest fyrir drpi Hlmsmanna og var ar fyrirmaur Vga-Hrur systurson Torfa og Geir er hlmurinn er vi kenndur, Geirshlmur. Torfi var og Hellisfitjum og Illugi svarti, Sturla goi. voru tjn Hellismenn drepnir en Auun Smikelsson brenndu eir inni orvarsstum. Son Torfa var orkell Skney.

Oddur ht son nundar, mikill maur og efnilegur. Eigi tti annar maur efnilegri til hfingja ar sveitum en Oddur.

er hann var tlf vetra geri hann fer sna t Snjfellsnes til skreiarkaupa og er hann fr heim rei hann um Drangahraun. bar menn hans alla undan fram v Oddur geri a hesti og var honum ekki fljtt um. geri oku dimma.

Og er hann rak fyrir sr hestinn um gturnar s hann hvar maur gekk r hrauninu ofan a sr. S var grm kufli og hafi klafastaf hendi. Hann veik a Oddi og heilsai honum me nafni. Oddur tk vel kveju hans og spyr hann a nafni.

Hann segist Brur heita og eiga heima ar nesinu " eg vi ig erindi. a fyrst a eg vil vingast vi ig og bja r til jlaveislu. ykir mr og betur a jtir ferinni."

Oddur svarar: "a skal og vera san leggur a til."

" gerir vel," segir Brur, "en vil eg segir ngum fr essu."

Oddur jtar v "en vita vil eg hvert eg skal essarar veislu vitja."

" skalt," segir Brur, "fara til Dgurarr og lt orkel skinnvefju vsa r rttan veg til heimilis mns."

San skildu eir og fer Oddur heim og gat ekki um etta.

En um veturinn sj nttum fyrir jl rei Oddur heiman einn samt og t Nes og ltti eigi fyrr en hann kom til Dgurarr. a var s um kveld. voru tvr ntur til jla. Var linn hestur hans mjg v hann hafi tt frir illar og vertti hara.

Oddur klappar dyrum og var langt ur til hurar var gengi. var a um sir og huru upp loki mijan klofa. ar kom t hfu heldur mtlegt vi a sj ggist t hj gttinni. Hann belgdi augun og vildi sj hva komi vri ti. Mjg var sj unnleitur og ljtur sndar. En er hann s manninn vildi hann aftur reka hurina en Oddur setti milli xarskafti svo a eigi gekk aftur hurin. v nst fll Oddur hurina sco fast a h brotnai mola.

Gekk hann inn binn og ar eftir sem undan var gengi og allt ar til er hann kom stofu. ar var bjart og heitt. orkell sat palli. Var hann allktur og bau Oddi gisting. Var hann ar um nttina gum beina.

En um morguninn var Oddur snemma ftum og bjuggust eir til ferar. Var veur kalt og frost miki, kollhei upp himininn og eskingur me fjllum. orkell var gngu en Oddur rei. Stefndu eir til fjalls og gekk orkell fyrir. En er eir komu fjalli geri myrkur miki me drfu og v nst tk a fjka og geri hina sterkustu hr. Fru eir svo lengi ar til Oddur tk a ganga en orkell leiddi hestinn.

En er minnst var von hvarf orkell fr honum hrinni svo a hann vissi aldrei hva af honum var. Bi var hvasst og kalt, bratt og hlt a ganga. Hvarflai hann lengi svo hann vissi aldrei hvar hann fr.

Og nokkuru sar verur Oddur var vi a maur gengur dimmunni grm kufli vi stran klafastaf. Ltur hann gnaua broddinn jklinum. En er eir finnast kennir Oddur ar Br Snfellss. Heilsar hvor rum og spyrjast almltra tinda. Biur Brur hann me sr fara. Ganga r ekki lengi ur eir koma helli stran og v nst annan helli og var ar bjart honum. ar stu konur heldur strar og hreinlegar. Voru dregin af Oddi klin og veittur hinn besti beini. Var hann ar um jlin a llu vel haldinn. Ekki var ar fleira en heimamenn Brar. rdsi leist Oddi best af dtrum Brar og vi hana talai hann flest. Skjtt fann Brur a og gaf sr ekki a v.

Brur bau Oddi ar a vera um veturinn og a hann. San lagi Brur stfstur vi Odd og kenndi honum lgspeki um veturinn. Var hann san kallaur lgvitrari maur en arir menn.

En Brur fann a hugir eirra rdsar og Odds fru saman. Spuri hann Odd hvort hann vildi eiga rdsi.

Oddur segir: "Ekki er v a leyna a eg hefi meira hug lagt hana en nokkura konu ara. Er a og mla sannast ef vilt mr hana gifta a eg skal ekki undan ganga."

Var a og gert a Brur gifti dttur sna Oddi og gaf henni fsna gripi heiman. Skyldi Brur skja brullaupi til Odds og fra anga brina. San skildu eir me vinttu.

Fr Oddur heim og bjst vi boinu og a nefndum tma kom Brur Tungu me brina og au tlf saman. ar var orkell bundinfti me brur snum og Ormur hinn sterki, mgur hans. orkell skinnvefja var og ar me Bri og tk Oddur allvel vi eim. ar var og Ingjaldur fr Hvoli og rir Knarrarson vinur Brar, Einar Sigmundarson fr Laugarbrekku og sj menn arir og ekktu menn ekki. ar voru margir bosmenn fyrir: Torfi Valbrandsson mgur Odds, Illugi svarti og Geir hinn augi r Geirshl, Arngrmur goi r Nortungu. ar var og Galti Kjlvararson frndi Odds og mart annarra manna.

Ekki var til tinda a boinu. San fr hver heim til sinna heimkynna. Gar uru stir eirra Odds og rdsar. rj vetur voru au samt. andaist rds og ttu au ekki barn. a tti Oddi mikill skai.

San fkk Oddur Jrunnar Helgadttur. eirra son var orvaldur er r fyrir brennu Blund-Ketils og roddur er tti Jfri Gunnarsdttur. Dtur eirra Tungu-Odds voru r urur, er Svarthfi tti, og Hngerur, er Svertingur Hafur-Bjarnarson tti, og Hallgerur er Hallbjrn tti son Odds fr Kijabergi. Kjlvr var mursystir Odds, mir orleifar, mur urar, mur eirra Gunnhildar, er Kolli tti, og Glms, fur rarins, fur Glms a Vatnsleysu.

11. kafli

N er ar til a taka a Mifjarar-Skeggi bj a Reykjum Mifiri. Hann hafi fengi eirrar konu er Hallbera ht og var Grmsdttir. eirra son var Eiur er san ttu Hafru, dttur orbergs kornamla og lafar elliaskjaldar, systur orgeirs Gollnis. Annan son ttu au er Kollur ht, fair Halldrs, fur eirra rdsar og rktlu er Skld-Helgi ri.

Skeggi tti rjr dtur. Ein ht Hrn er tti rur gellir. nnur ht orbjrg er tti sbjrn hinn augi Hararson. eirra dttir var Ingibjrg er tti Illugi svarti. eirra synir voru eir Gunnlaugur ormstunga og Hermundur og Ketill. Hin rija dttir Skeggja ht rds. Hn x upp Reykjum. Hn var kvenna frust og ger a sr um flest.

rur gellir bj Hvammi Hvammssveit, hfingi mikill.

orbjrn xnamegin bj roddsstum Hrtafiri. Hann var son Arnrs hnefs roddssonar er ar nam land. orbjrn var hinn mesti garpur. Hann drap Atla smundarson en Grettir hefndi brur sns og v orbjrn. Brir orbjarnar var roddur drpustfur.

Grenjuur, son Hermundar hokins, bj a Melum Hrtafiri. Hann tti dttur er orgerur ht. au Grenjuur og orbjrg ttu einn son er orbjrn ht, manna gervilegastur.

a var um hausti Reykjum Mifiri a bari var dyrum s um kveldi Eiur var sextn vetra. Hann gekk til dyra. Maur st fyrir dyrum mikill vexti og var grm kufli og studdist fram klafastaf er hann hafi hendi. Sj maur heilsar bndasyni me nafni en Eiur spyr hver hann var. Hann kvest Gestur heita. Hann spuri hvort Eiur vri nokkurs randi. Eiur segist ra v hann vill.

"Viltu ," segir Gestur, "veita mr veturvist vetur?"

"Ekki er eg rinn v," segir Eiur.

"Litla geri r yur, uppvaxandi menn," segir Gestur, "a r takist eigi hendur a gefa einum manni mat nokkurar ntur enda skal eg fara burt og bera hrur inn hvar sem eg kem."

Eiur mlti: "Hv skaltu eigi vera hr vetur heldur en fara burt nttareli?"

Gekk Gestur inn me bndasyni. Spuri bndi hvaan essi maur vri en Eiur segir allt fr vitali eirra Gests. Skeggja fannst lti um en lt Ei ra.

ar var Gestur um veturinn er reyndar var Brur Snfellss.

Brur kenndi Ei lgspeki og mannfri. Var Eiur allra manna lgvitrastur svo a hann var af v Laga-Eiur kallaur.

var rds dttir Skeggja fimmtn vetra. Tluu a sumir menn a Gestur mundi ffla hana um veturinn. A sumri fr Gestur brottu og akkai Ei vistina. En er lei sumari digraist rds gerunum en um hausti var hn lttari seli. a var sveinbarn frtt og miki. Hn js sveininn vatni og kva hann skyldu heita hfu fur snum og var hann kallaur Gestur.

Annan dag eftir kom kona seli og bau a taka vi sveininum og fstra. rds lt a eftir henni. Litlu sar hvarf hn brott og sveinninn. Var etta reyndar Helga Brardttir. Fddist Gestur upp me henni nokkura stund.

Litla rkt lagi Skeggi rdsi san etta var.

Fm vetrum sar ba orbjrn Grenjaarson rdsar Skeggjadttur og var hn honum gift. Setti orbjrn b saman Tungu fram fr Melum. Voru au ekki lengi samt ur au gtu tvo sonu. Ht hinn eldri rur en hinn yngri orvaldur. eir voru bir efnilegir menn og bar rur langt af. orbjrn gerist auigur maur a ganganda f svo hann hafi geymslu fimm hundru saua.

12. kafli

S maur bj a Lkjamti Vidal er orgils ht, mist kallaur orgils gjallandi ea spaki. Hans son var rarinn spaki, fstri Vga-Bara.

bj Auunn skkull Auunarstum og var gamall og hafi veri hinn mesti maur og mikill garpur.

orbjrn bndi Tungu hafi mrg rri til peninga. Hann hafi selfr fram Hrtafjarardali og lt ar vinna ndver sumur. rds hsfreyja var jafnan seli. var rur sex vetra en orvaldur fimm.

Eitt kveld var rds vi lk og v hr sitt. koma Helga Bradttir ar me Gest og var hann tlf vetra.

Hn mlti: "ar er sonur inn rds og vri eigi vst a hann hefi meira vaxi hann hefi hj r veri."

spuri rds hva konu hn vri.

Hn segist Helga heita og vera dttir Brar Snfellsss "en va hfum vi Gestur veri v a heimili mitt er eigi einum sta. Vil eg a og segja r a vi Gestur erum systkin og er Brur fair okkar beggja."

rds segir: "a er lklegt."

Ekki dvaldist hn ar og fr egar burt en Gestur var eftir hj mur sinni og var hann bi mikill of frur v a hann var svo str egar sem eir menn er tvtugsaldri voru.

Gestur var Tungu hinn nsta vetur og stti Brur fair hans hann og flutti hann heim me sr Snfellsjkul. Frt hafi Brur rdsi vnan kvenmannsbning. Gestur x upp me fur snum og kenndi hann honum allar r listir sem hann kunni. Gerist Gestur svo sterkur a engi var lki hans eirra er voru uppi.

13. kafli

ann tma var Ht trllkona uppi og byggi Hundahelli eim dal er san var kallaur Htardalur.

Ht setti jlaveislu sterka. Hn bau ar fyrstum Bri Snfellss og fr Gestur me honum son hans og orkell skinnvefja. anga var og boi Gurnu knappekkju og Klfi syni hennar. anga var og boi Surt af Hellisfitjum og Jru r Jrukleif. S urs var anga boinn er Kolbjrn ht. Hann byggi ann helli er stendur Breidalsbotnum en a er framanverum Hrtafjarardal ar sem grynnir dalinn vestur undir Slttafelli. Kolbirni fylgdu eir Gapi og Gljfra-Geir, er heima ttu Hva-Gnpi Gnpsdal, Glmur og mur r Mifjararnesbjrgum. ar var og Gulaugur r Gulaugshfa.

Svo var stum skipa Hundahelli a innar um vert mijan bekk sat Gurn knappekkja. ara hnd henni sat Jra r Jrukleif Egilsdttir en ara hnd henni sat Helga Bradttir en eigi voru fleiri. En Ht gekk um beina. ndugi sat Brur Sfellss en utar fr Gulaugur r Gulaugshfa en innar fr Gestur Brarson, Klfur og orkell skinnvefja. Gegnt Bri sat Surtur af Fitjum en innar fr honum sat Kolbjrn r Breiadal, Glmur og mur en utar fr Geir og Gapi.

Voru bor upp tekin og matur borinn heldur strkostlegur.

Drykkja var ar mjg stjrnleg svo allir uru ar ginntir.

En er mlt var ti spuru ursar og Ht hva Brur vildi til gamans hafa, kvu hann ar skyldu hblum ra. Brur ba fara til skinnleiks.

Stu eir upp Brur og Surtur, Kolbjrn, Gulaugur og Gljfra - Geir og hfu hornaskinnleik. Var ekki svo lti um . var a aus a Brur var sterkastur hann vri gamall. Bjarnfeld einn stran hfu eir fyrir skinn og vfu hann saman og kstuu honum milli sn fjrir en einn var ti og skyldi s n. Ekki var gott a vera fyrir hrundningum eirra. Flestir stu upp bekkjum nema Gestur. Hann sat kyrr rmi snu.

En Kolbjrn var ti tlai hann a n skinni fyrir Bri og hljp a heldur snarlega. En er Gestur s a skaut hann ftinum fyrir Kolbjrn svo ursinn hraut egar t bergi svo hart a brotnai honum nefi. Fll bl um hann allan. Var upphlaup og hruningar heldur sterklegar. Vildi Kolbjrn hefna sn Gesti.

Brur segir a a skal ngum duga a gera nokku mak herbergjum Htar vinkonu sinnar "ar sem hn hefir boi oss me krleikum."

Var n svo a vera sem Brur vildi en undi Kolbjrn illa vi er hann gat eigi hefnt sn. Fr n hver til sn heimkynnis. Sndist a enn sem oftar a allir ursar voru vi Br hrddir. A skilnai er Gestur fr burtu gaf Ht honum hund er Snati ht. Hann var grr a lit. Hin mesta fylgd var rakkanum sakir afls og speki. Hn segir a hann vri betri til vgs en fjrir karlar. San fr Brur heim og hfust eir Gestur heima vi um tma.

14. kafli

Gustur ht sauamaur orbjarnar bnda Tungu. Hann geymdi fjr vetur og sumar. Hann sndi bnda hina mestu dygg llum hlutum. Gustur var frkinn og fthvatur en ekki sterkur.

Tu vetrum sar en Gestur fr r Tungu bar a til tinda a allt sauf hvarf brott a orbjrn bndi tti geymslu Gusts sauamanns og leitai rj daga samt svo hann fann ngan sau og kom svo heim a kveldi og sagist mundu upp gefa leitina fjrins "v a eg hefi essa daga leita allar ttir og r leitir er mr ykir nokkur lkindi vera a fnaur megi veri hafa."

Bndi gaf honum str vt og kva fi nrri liggja mundu. Gustur kva eigi lengur leita mundu.

Um morguninn rei orbjrn til Reykja Mifjr a hitta Skeggja mg sinn. Skeggi tk allvel vi honum og frttir tinda.

orbjrn segist eigi segja tindi "utan horfi er mr sauf mitt allt burt og hefir leita veri rj daga samt og finnst eigi. Er eg v hr kominn a eg vildi iggja af r heil r, hversu me skal fara, og a segir mr hva r ykir lklegast a af s ori v a engi lkindi eru um hvarf fjr essa."

"Sj ykist eg," segir Skeggi, "hva af f nu mun ori. a hafa trll teki einhver og hafa huldu yfir. Mun a ekki rum vinnast en sonum num a n v aftur v a til eirra mun leikur ger. M vera a eir ykist sn eiga a hefna og hafi ori halloka fyrir einhverjum eirra nungi hann geti eigi eim hefnt og er a mitt r a eir brur leiti."

Rei orbjrn heim aftur vi svo bi og talar vi sonu sna a eir leiti fjrins.

rur segir: "Skeggi frndi minn mun etta til hafa lagt en ykir mr sem s muni trllahendur sendur. En m vera a Skeggi frndi minn hafi nokku s a okkur aukist framkvmd vi og skulum vi fara a vsu."

Og einn morgun snemma bjuggust eir til ferar brur fram heiar og nr mijum degi hfu eir ekki til fundi en voru komnir langt fram.

mlti rur: "N skulum vi skilja og skaltu ganga upp undir Snfell og kanna allar Hvammsrtungur og ganga svo hi efra aftur um fjllin og svo til Svnaskars og Haukadalsskars og aan heim. En eg tla a kanna Hrtafjarardal allan fram botn og ef eg kem eigi heim kveld heilsa fur mnum og mur og vinum og frndum v a a er lkast a mr veri eigi afturkomu aui."

San skildu eir brur. Gekk orvaldur allan greindan veg og kom heim um kveldi og hafi ekki fundi af fnu.

En fr ri er a a segja san eir brur skildu a hann gengur fram dalinn og tlar hann a kanna hann enda. Og er hann hefir gengi um hr gerir svarta oku svo mikla a hann s hvergi fr sr.

Og er minnst von er var hann var vi a maur var nr honum okunni. rur stefndi anga og er hann nlgast sr hann a etta var kona ein. ri sndist hn fr og vel sig komin og ekki strri en a meallagi. En er hann hugist mundu n henni hvarf hn honum svo skjtt a hann gat eigi auga fest hva af henni var okunni.

Eftir a reikar rur eftir dalnum og ekki lengi ur hann heyrir dimmunni dyn mikinn og vonum brara sr hann mann ef svo skal kalla. essi maur var mikill vexti og mjg strskorinn. Bjgur var hans hryggur og boginn knjm. sjnu hafi hann ljta og leiinlega svo hann ttist nga slka s hafa, nef hans broti rem stum og voru v strir hntar. Sndist a af v rbogi sem horn gmlum hrtum. Hann hafi stra jrnstng hendi.

Og er eir mttust heilsai essi dlgur r me nafni. rur tk kveju hans og spuri mt hvert nafn hans vri. Hann kvest Kolbjrn heita og ra fyrir dal essum. rur spyr hvort hann hefi ekki ori var vi f fur sns.

Kolbjrn segir: "Ekki er v a leyna a eg veld fjrhvarfi fur ns. Er n svo til bori sem eg mundi kjsa a hann mundi a r vkja um leitina ea hefir nokku fundi manna san frst heiman anna en mig?"

rur kallaist vst s hafa eina konu en tala ekki vi hana "v a hn hvarf mr svo skjtt."

"a mun veri hafa," segir Kolbjrn, "Solrn dttir mn. Er a n bo mitt vi ig a kjs hvort vilt heldur missa fjr fur ns og f aftur ngan sau, v a mr lkar ekki allvel vi frndur na suma, ea hitt ellegar a vi semjum til og gifti eg r Solrnu dttur mna. Mun og laust fi fyrir r."

rur segir: "a mun frndum mnum ykja skjtkeypt minna vegna en svo a einu leist mr konu essa a v mundi ekki mjg misri hennar fengi rskur maur."

"essa rahags skyldi ekki llum kostur," segir Kolbjrn, "en ekki vildi eg fyrirmuna dttur minni gs gjafors."

Fer a fram a Kolbjrn fastnar ri dttur sna Solrnu me eim skilmla a hlfsmnaar fresti skal hann skja brullaupi heim til Kolbjarnar. Sagi hann heimili sitt vera helli eim er Brattagili er, ba hann hafa me sr svo marga menn sem hann vildi, frteknum Mifjarar- Skeggja og Ei syni hans, ri gelli og orgilsi spaka og orbirni xnamegin og sst Auuni skkli r Vidal "ekki vil eg a bjir ursum n bergbum og einna sst Bri Snfellss og hans fylgjurum."

essu jtar rur og skildu vi svo bi. Vkur Kolbjrn veg me ri. Sj eir hvar fi liggur einum dyn allt dalverpi einu. Rekur rur a heim me sr Tungu. Allir menn fagna honum vel og frtta hann tinda en hann segir slk sem voru og ori hfu hans fer. orbirni bnda fannst miki um etta og sagi lklegt a hann mundi heillaur af trllum.

rur kva mega takast betur "og segir mr ekki illa hugur um essa rabreytni."

"Hitt ykir mr r frndi," segir orbjrn, "a skir ekki etta brullaup og segir ngum manni fr og ltir sem ekki hafi ori."

rur gaf sr ftt um. Lei n fram til nefndrar stefnu.

15. kafli

rur talar vi orvald brur sinn: "Viltu frndi fara me mr a skja brullaup mitt?"

"Feig tla eg a r skja er vilt fara flaga hendur. En a eg vissi a fyrir a eg kmi eigi aftur vildi eg a heldur a fylgja r en a vera heima ef skyldir ar deyja. Skal eg a vsu fara ef ert rinn a hitta Kolbjrn."

Bjuggust eir til ferar og gengu fram Hrtafjarardal ar til eir fundu helli stran. Gengu eir inn og var ar bi flt og kalt. En er eir hfu seti um stund kom maur str inn hellinn og rann me rakki furulega mikill. eir spuru hann a nafni. Hann kvest gestur ar vera. eir sgu a satt vera.

"Ertu rur,"segir hann, "kominn til a skja brullaup itt?"

Hann kva a satt vera.

"Viltu a," segir Gestur, "a eg s bosmaur inn og s g boi nu og rakki minn?"

"Svo lst mr ig," segir rur, "a mr megi a r fullting vera hvers sem vi arf og vil eg v jta."

"Standi upp ," segir Gestur, " munt vilja sj brarefni itt ea hversu smilega a er sett."

Gengu eir innar eftir hellinum ar til er eir komu afhelli. ar s rur Solrnu sitja stli og var hr hennar bundi vi stlbrirnar. Hendur hennar voru bundnar en matur svo nrri a hn efai af en hafi ekki af meira an hn mtti sem minnst lifa vi. Var hn svo mgur og mttdregin sem henni vri kasta skinni bein. s rur a konan var fgur. rur leysti hana. Fullan starokka lagi rur til hennar og kyssti hana krlega.

Hn mlti: "Kosti r og fari brottu ur en Kolbjrn kemur heim."

eir spuru hvar hann var en hn segir hann farinn a bja flgum til brullaupsins "tlar hann ekki anna en drepa ykkkur brur ba en halda mr hr slkum kvlum sem eg hefi ur haft."

rur spuri hvort hn vri dttir Kolbjarnar. Hn sagist eigi hans dttir vera, segir hann hafa numi sig burt af Grnlandi undan Slarfjllum "fr Bri fur mnum me fjlkynngi og tlar mig sr til handa og frillu. En n hefi eg ekki vilja samykkjast honum og v hefir hann jafnan illa haldi mig en verst san hann jtai mig r. Fyrirman hann hverjum manni a eiga mig hverjar glsur sem hann gerir ar ."

rur kvest lfi skyldi leggja a n henni burt. San gengu eir burt fr henni en hn var eftir. Og er eir hfu veri hellinum um stund heyru eir dynki mikla og skvaldur miki. Kom Kolbjrn og rr tigir ursa me honum og mrg flg nnur. rur og hans flagar gengu mt Kolbirni og hans flgum og heilsuu eim. Kolbjrn var heldur frnilegur og illu skapi og leit ekki vinaraugum til Gests.

San voru bor sett og sti skipu. Stu eir annan bekk Gestur, rur og orvaldur. Hundurinn Snati l fyrir ftum eirra. Annars vegar mijan bekk sat Gljfra-Geir. Hann var mestur vin Kolbjarnar og honum lkastur um a illt var. ar innar fr sat Amur og Gapi, Glmur og san hver a rum svo a skipaur var hellirinn eim megin sem eir voru. Ekki kom brurin sti.

Kolbjrn gekk um beina. Var n matur borinn fyrir Gljfra-Geir og hans bekkjunauta. Var a bi hrossakjt og manna. Tku til matar og rifu sem ernir og etjutkur hold af beinum. Matur var borinn fyrir r og hans flaga, s hverjum manni var vel tur. Drykkur var ar fengur og ltt sparur.

Kolbjrn tti mur er Skrukka ht. Hn var hi mesta trll og afgmul. Vildi Kolbjrn ekki a hn vri ys eirra og num. Var hn afhelli einum. Var a ftt a henni kmi vart sakir fjkynngi sinnar.

N tku menn Kolbjarnar a drekka me ltilli stillingu og uru eir skjtt allir svngalnir og voru ekki lgtalair en hellirinn hljai mjg undir.

Kolbjrn gekk a ri og mlti: "Hva viltu til gamans ea skemmtanar lta hafa mgsefni v a skalt hr mestu ra um hblahttu?"

Gestur segir v hann var skjtari til andsvara: "Hafi a nir menn helst til gamans sem eim er skapfelldast. Hafi hvort r vilji hntukast ea glmur."

San tk Glmur eina stra hntu og sendir af hendi heldur sterklega og stefdi r mijan.

etta sr Gestur og mlti: "Lttu mig sj vi essum leik v a eg mun honum vanari en i."

Og svo geri hann og tk lofti hntana og sendi san aftur. Leitai hn sr staar svo hn kom auga Glmi svo snart a a gekk t kinnarbeini. Var Glmur illa vi etta og grenjai upp sem varghundur.

enna verka sr mur fstbrir hans og tekur egar hntuna og ltur fjka a orvaldi. etta sr rur og tekur mti og sendir aftur. Hntan kemur kinnbein ms svo kjlkinn brotnai stykki. Var n hlj miki hellinum.

Skrmur r ambardal greip upp furulega stran langlegg og snarai af hendi heldur sterklega og stefndi Gest v a hann sat honum jafngegnt. Gestur tk mt og lt eigi langt a ba ur hann sendir aftur me ngri vg. Kemur leggurinn lri og hndina Skrm me svo miklu afli a hvorttveggja brotnai. ursarnir gera n miklu meira hlj en fr megi segja v svo m a kvea a eirra hlj vru lkari ngll en nokkurs kykvendis ltum.

Kolbjrn mlti : "Gefi upp ennan leik v af Gesti munum vr allir illt hljta. Var a og vert mti mnum vilja a hann var hinga boinn."

"Svo bi muntu a hafa," segir Gestur.

San tku eir a drekka annan tma allt ar til er allir duttu niur me svefni hver snu rmi nema Gljfra-Geir og Gapi.

Kolbjrn segir a ar skal hver liggja sem kominn er "utan i Geir skulu fara svefnhelli minn," og svo geru eir.

Gestur segir a eir flagar skulu f sr sng rum sta. Lgust eir niur.

Og er eir voru sofnair stendur Gestur upp og tekur sver sitt og gengur aftur hellinn og hggur hfu af hverjum sem einum bergba eim sem inni var. Og er hann hafi loki essu starfi gengur hann fram og leitar ef hann yri var vi hvar eir Kolbjrn lgju. Finnur hann hur eina hellisberginu. Hn var svo sterklega lst a Gestur ttist vita a eir mundu vakna vi ef hann tti ar nokku vi.

San gengur hann hellinn til Solrnar. Hann biur hana upp standa og fara me sr. Hn gerir svo og kvest hyggja a a mundi bi hennar bani og allra eirra. au koma ar sem eir brur voru. Gestur biur upp standa sem hvatlegast og vera burtu r helli essum ur en Kolbjrn vaknar "ef svo m vera. Er Solrn hr komin."

San standa eir brur upp og fara ofan eftir dalnum veg sinn.

16. kafli

N er ar til a taka a Skrukka mir Kolbjarnar vaknar nokkuru sar en au eru burtu, verur n egar vs af snum trlldmi hva eir flagar hfu til rs teki, sprettur upp sem sheil vri. Hn hleypur egar hurina ar sem Kolbjrn svaf inni svo hart a egar stkk hurin marga hluti. Kolbjrn vaknar og spyr hver ar fer me svo miklum hvaa.

Skrukka segir til sn og mlti: "Hitt er r Kolbjrn frndi a liggja eigi lengur v a burt er rur farinn me Solrnu og hans flagar. Hefir Gestur essu llu ri. Hefir hann drepi alla na bosmenn nema er hr eru. Er n ekki anna til en fara eftir eim og drepa au ll."

Kolbjrn segir: "Oft snist a a ert ekki mrgum lk sakir innar visku. Mundi eg oft flatt af fara ef eg eigi n vi. Skaltu n, mir, fara fyrst sakir ess a ert albin og vit a komist fyrir au. Far hi efra um hlsa og kom eim vart en vr skulum fara hi nera um dalinn og munum vi geta fundi au."

San fr Skrukka en Kolbjrn og eir flagar bjuggust sem hvatlegast. Fara au san ar til au sj a eim er eftirfr veitt. Kolbjrn kallar egar hann sr au, ba eigi lengra renna.

Solrnu var illt vi etta og mlti: "ttist eg vita a etta mundi eftir koma v a a er n ri a r eru drepnir allir. Er Kolbjrn svo miki trll a ekki stendur vi honum."

Gestur mlti: "v mun n hamingjan ra. Munum vr n skipta lii. rur skal mti Kolbirni mgi snum. Er a maklegt a hann hafi mesta raun v a hann hefir oss llum essa raut komi. orvaldur skal mt Gapa en eg mun reyta vi Gljfra-Geir. Flestra mun n neita vera. Snati, skalt mti kerlingu en Solrn skal sj leik vorn."

Og egar Kolbjrn kom rast eir allir og glma allsterklega. Snati fr upp hamarinn ar sem Skrukka var undir niri og velti ofan stru grjti a henni. Hn grettist ekki vel vi etta og fri upp mti steinana. Svo lauk me eim a Snati velti einu stru bjargi og kom a hrygg kerlingar, er hn tlai a taka upp einn stein, svo hann gekk sundur og d af v.

Gestur og Gljfra-Geir gengust fast a og lauk svo a Gestur leiddi hann mjm og br honum loft me svo miklu afli a hfui kom fyrst niur honum svo hart a hausinn brotnai smn mola og var dauur innan ltils tma.

kemur Gestur ar a sem orvaldur var binn til falls og hj Gestur undan Gapa ba fturna fyrir ofan hn. Fll Gapi bak aftur.

eir rur og Kolbjrn ttu mikinn atgang og haran og lauk me v a rur fll. v kom Gestur a og reif hjassann Kolbirni en setti hnin baki svo hart a egar gekk r hlsliinum. Hratt Gestur honum ofan af ri. St rur upp og var mjg stirur af handagangi Kolbjarnar. Deytt hafi orvaldur Gapa.

Gestur mlti: "N er svo komi Solrn a vr hfum sigur fengi en ert frelst r trllahndum."

"r eigum a a kenna," segir rur, "og vil eg a kjsir r laun fyrir sjlfur."

"Eigi vil eg f ykkar brra hafa en ef ykkur ykir nokkurra launa vert vera taki i mr far til Noregs v a mr er forvitni a sj ann konung er ar rur fyrir er svo miki er af sagt."

eir sgust a skyldu gera.

"En n vil eg ekki dyljast fyrir ykkur," segir Gestur, "a eg brir ykkar sammddur. Mundum vr hr n skilja fyrst a sinni. Skal eg koma a vori til skips."

Fr Gestur sinn veg en eir brur sinn veg me Solrni heim Tungu og sgu allt fr snum ferum sem fari hafi og tti flestum sem heyru rur mikla lukku hafa haft.

17. kafli

Kolbeinn ht strimaur er skip tti uppi Boreyri Hrtafiri. ar ru eir brur til og tku ar Gesti far a sumri. Ltu eir haf egar byr gaf. ar fr utan Gestur og hundur hans Snati, rur og Solrn og orvaldur. eim gaf vel byri og komu vi rndheim.

r lafur konungur fyrir Noregi Tryggvason. eir brur komu hans fund og Solrn me eim. eir kvddu konung og bu hann veturvistar en konungur spuri hvort eir vildu skrast lta. eir ltu seint vi v. a fr fram a eir voru skrir og svo Solrn. Voru au me konungi um veturinn gu yfirlti. Gestur sat eftir vi skip og hafi hrauktjald. Hundur hans var hj honum en ekki manna.

a var einn dag a konungur var ktur og mlti til rar: "Hvar fkkst konu essa hina vnu?"

"t slandi," segir rur.

"Hversu gamall maur ertu?"

rur segir: "Ntjn vetra er eg."

Konungur segir: " ert rsklegur maur ea hvar ykist mestri mannraun veri hafa?"

"t slandi," segir rur, " er eg fkk konu essar."

"Hver barg r?"

"S heitir Gestur," segir rur.

"Fr hann hinga?" sagi konungur.

rur sagi a satt vera "en vil eg segja yur hva eg vil af yur iggja. Eg vil gerast hirmaur yvar."

"Kom Gesti minn fund ef vilt gerast minn maur."

San fr rur fund Gests. Var hann tregur til ess og mlti: "Ekki er eg fs til a finna konung v a mr er sagt a hann s svo rgjarn a hann vill llu ra, jafnvel v hvern menn tra."

Verur svo um sir a Gestur fer me ri og kemur konungs fund. Gestur heilsar konung en konungur tekur honum vel.

Gestur spuri: "hva erindum herra hafi r vi mig?"

Konungur mlti: "Slk sem vi ara menn a trir sannan gu."

Gestur segir: "Alls ekki er mr um a lta tr sem hinir fyrri frndur mnir hafa haft. Er a hugbo mitt ef eg lt ann si a eg muni ekki lengi lifa."

Konungur mlti: "Lf manna er gus valdi en a skal ngum manni hla mnu rki lengdar a fga heiinn si."

Gestur segir: "Lklegt ykir mr herra a yar siur muni betri vera en fyrir heit ea kgan lt eg ekki mna tr."

"Svo skal vera," segir konungur, "v a ann veg lst mr ig a munir af sjlfs ns hendi vilja heldur ann trna niur leggja en nokkurs manns harindum og muntu ekki ldungis giftulaus vera og vertu me oss vetur velkominn."

Gestur akkai konungi sn ummli og segist a munu iggja. Var Gestur me konungi um hr og ekki lengi ur hann var prmsigndur.

Lur n svo fram til jla.

18. kafli

Og afangakveld fyrir jl sat konungur hsti snu og ll hirin, hver snu rmi. Voru menn glair og ktir v a konungur var hinn glaasti.

Og er menn hfu drukki um stund gekk maur inn hllina. Hann var mikill og illilegur, skrmleitur og skoteygur, svartskeggjaur og snefjaur. essi maur hafi hjlm hfi og var hringabrynju og gyrur sveri. Gullegt men hafi hann hlsi og digran gullhring hendi. Hann gengur innar eftir hllinni og a hsti konungs. ngvan mann kveur hann. Mnnum fannst miki um sn essa. Engi maur beiddi hann ora.

Og er hann hafi stai um stund fyrir konungi mlti hann: "Hr hefi eg svo komi a e mr hefir sst nokkur greii boinn veri af jafnmiklu strmenni. Skal eg vera v rvari a eg skal bja til eignar gripi essa sem eg hefi hr n eim manni sem orir a skja til mn en s mun engi hr inni vera."

San gekk hann burt og var illur efur hllinni. Var llum a essu mikill tti. Konungur ba menn sitja kyrra ar til sem efur sj yrri og geru menn svo sem konungur bau. En er skoa var lgu margir menn sem hlfdauir og viti ar til er konungur kom sjlfur til og les yfir eim. Dauir voru allir varhundar nema Vgi einn og Snati hundur Gests.

Konungur mlti: "Hva tlar Gestur hver maur sj mun vera er hr kom inn?"

Gestur segir: "Ekki hefi eg s hann fyrr en sagt hefir mr veri af frndum mnum a konungur hefir heiti Raknar og af eirri sgn ykist eg kenna hann. Hefir hann ri fyrir Hellulandi og mrgum rum lndum. Og er hann hafi lengi lndum ri lt hann kviksetja sig me fimm hundru manna Raknarssla. Hann myrti fur sinn og mur og mart anna flk. ykir mr von a haugur hans muni vera noranlega Hellulandsbyggum a annara manna frsgn."

Konungur mlti: "Lklegt ykir mr a munir satt segja. Er a n bn mn Gestur," segir konungur, "a skir gripi essa."

"Forsending m a heita herra," segir Gestur, "en eigi mun eg undan skorast ef r bi fer mna eftir v sem r viti mr liggja."

Konungur segir: "Eg skal ar allan hug leggja a n fer takist vel."

San bjst Gestur. Konungur fkk honum fjrutu jrnsk og voru dyndir innan. Hann fkk honum seimenn tvo eftir bn Gests. Ht hann Krkur en hn Krekja. San fkk hann honum til fylgdar prest ann er Jsteinn ht. Hann var gtur maur og mikils virur af konungi. Ekki kvast Gesti um hann vera.

Konungur mlti: " mun hann r besta raun gefa er r liggur mest ."

"v skal hann eigi fara ?" segir Gestur. "Mrgu geti r nrri en eigi ykir mr manni mega sj ef hann dugir vel mikilli raun."

Sax gaf konungur Gesti og sagi a bta mundu ef til yrfti a taka. Dk gaf hann honum og ba hann vefja honum um sig ur en hann gengi hauginn.

Konungur gaf Gesti kerti og sagi sjlft kveikjast mundu ef v vri loft haldi "v a svart mun haugi Raknars. En vertu eigi lengur en loki er kertinu og mun hla."

riggja missera bjrg fkk konungur Gesti. San sigldi hann norur me landi og allt fyrir Hlogaland og Finnmrk til Hafsbotna.

Og er eir komu norur fyrir Dumbshaf kom maur af landi ofan og rst fer me eim. Hann nefndist Raugrani. Hann var eineygur. Hann hafi blflekktta skautheklu og hneppta niur milli fta sr. Ekki var Jsteini presti miki um hann. Raugrani taldi heini og forneskju fyrir mnnum Gests og taldi a best a blta til heilla sr. Og einn dag er Raugrani taldi fyrir eim slka vantr reiddist prestur og reif rukross og setti hfu Raugrana. Hann steyptist fyrir bor og kom aldrei upp san. ttust eir vita a a hafi inn veri. Ftt gaf Gestur sr a presti.

Litlu sar komu eir vi Grnlands byggir. Var komi a vetri. eir voru ar um veturinn.

Hj bjrgum nokkurum sj eir stengur tvr af gulli og fastan vi ketil fullan me gull. Gestur sendi Krk og Krekju a skja stengurnar og ketilinn. En er au komu a fram og tluu a taka rifnai jrin undir ftum eim og svalg hn au svo a jrin luktist fyrir ofan hfu eim en horfi allt saman, ketillinn og stengurnar, er til var liti.

Gestur vakti hverja ntt skladyrum um veturinn. a var eina ntt a griungur gurlegur kom a sklanum og skrai mjg og lt illilega. Gestur rst mti bola og hj til hans me xi. Boli hristi sig vi en ekki beit en xin brotnai. tk Gestur bum hndum hornin bola og glmdu eir heldur sterklega. Fann Gestur a honum var aflaftt vi enna fagna. tlai hann a fra hann a sklaveggnum og stanga hann ar upp vi. v kom Jsteinn prestur a og slr me rukrossi hrygg bola. Vi a hgg steyptist boli jr niur svo aldrei var san mein a honum. Ekki bar ar fleira til tinda.

19. kafli

A vori fru eir aan og bar hver snar vistir. eir gengu fyrst eftir landinu milli vesturs og tsuurs. San snru eir um vert landi. Voru fyrst jklar og tku til brunahraun str. Tku eir jrnsk er konungur hafi fengi eim. eir voru fjrir tigir en menn voru tveir tigir og Gestur umfram. En er allir hfu teki skna nema Jsteinn prestur gengu eir hrauni. Og er eir hfu gengi um stund var prestur fr. Gekk hann blgum ftum hrauni.

Gestur mlti : "Hver yar sveina vill hjlpa skrfinni essum svo hann komist af fjallinu?"

Engi tk undir a v a allir ttust ng bera.

"a mun r a hjlpa honum," segir Gestur, "v a konungur mlti ar miki um en oss mun a best gegna a brega ekki af hans rum. Og far n hinga prestur og sest upp bagga minn og haf me r fng n."

Svo gerir prestur. Gestur gekk fyrir og gekk harast. Svo gengu eir upp rj daga. En er hrauni raut komu eir a sj fram. ar var hlmur str fyrir landi. t til hlmsins l eitt rif, mjtt og langt. ar var urrt um fjru og svo var eir komu a. Gengu eir t hlminn og ar su eir standa haug einn stran.

Segja sumir menn a sj haugur hafi stai norarlega fyrir Hellulandi en hvar sem a hefir veri hafa ar engar byggir nnd veri.

20. kafli

Gestur lt fara til a brjta hauginn um daginn. A kveldi hfu eir broti glugg hauginn me atgangi prests en um morguninn var hann grinn sem ur. Brutu eir dag annan en a morgni var sem fyrr.

vildi prestur vaka haugbrotinu. Sat hann ar alla nttina og hafi hj sr vgt vatn og rukross.

Og er lei a miri ntt s hann Raknar og var hann fagurbinn. Hann ba prest fara me sr og kvest ga skyldu hans fer gera "og er hr hringur er eg vil gefa r og men."

ngu svarar prestur og sat kyrr sem ur. Mrg fdmi sndust honum bi trll og vttir, fjndur og fjlkunnigar jir. Sumir blkuu hann en sumir gnuu honum a hann skyldi heldur burtu ganga en ur. ar ttist hann sj frndur sna og vini, jafnvel laf konung me hir sinni og ba hann me sr fara. S hann og a Gestur og hans flagar bjuggust og tluu burt og klluu a Jsteinn prestur skyldi fylgja eim og flta sr burt. Ekki gaf prestur um etta og hva undrum sem hann s ea hversu lmlega essir fjndur ltu komu eir aldrei nr presti sakir vatns ess er hann stkkti.

mti degi hurfu essi undur ll af. Kom Gestur og hans menn til haugsins. Ekki su eir presti brugi um nokku.

ltu eir Gest sga hauginn en prestur og arir menn hldu festi. Fimmtigi fama var niur haugsglfi. Vafi hafi Gestur sig me dkinum konungsnaut en gyrt sig me saxinu. Kerti hafi hann hendi og kveiktist a egar hann kom niur. Gestur s n va um hauginn. Hann sr skipi Slann og fimm hundru manna. a skip hafi svo strt veri a a var eigi frt vi frri menn. au voru kllu jafnstr og Gnoinn er smundur stri. Gestur gekk upp skipi. S hann a eir voru allir bnir til uppstu ur en kertisljsi kom yfir og gtu eir hvergi hrrt sig og blskruu augunum og blsu nsunum. Gestur hj af eim llum hfu me saxinu og beit a sem vatn brygi. Rndi hann drekann llu skri og lt upp draga.

San leitai hann Raknars. Fann hann niurgang jr. ar s hann Raknar sitja stli. Furu var hann illilegur a sj. Bi var ar flt og kalt. Kistill st undir ftum hans fullur af f. Men hafi hann hlsi sr harla glsilegt og digran gullhring hendi. brynju var hann og hafi hjlm hfi og sver hendi. Gestur gekk a Raknari en kvaddi hann virulegri konungskveju en Raknar hneigi honum mti.

Gestur mlti: "Bi er a ert frgur enda ykir mr alltturlegur vera a sj. Hefi eg langan veg stt ig heim. Muntu mig og g erindislaun lta hafa og gef mr gripuna hina gu er tt. Skal eg va na risnu bera."

Raknar veik a honum hfinu me hjlminum. Tk Gestur hann og v nst fri Gestur hann r brynjunni og var Raknar hinn auveldasti. Alla gripuna hafi hann af Raknari nema sveri v a er Gestur tk til ess spratt Raknar upp og rann Gest. Hvortgi fann honum a hann vri gamall n stirur. var og albrunni kerti konungsnautur. Trylltist Raknar svo a Gestur var allur forvia fyrir. ttist Gestur sj vsan daua sinn. Upp stu og allir eir sem skipinu voru. Ngt tti Gesti um vera. Kallai hann Br fur sinn og litlu sar kom hann og orkai Brur ngu. Fru eir hinir dauu hann reiku svo hann ni hvergi nnd a koma. ht Gestur ann er skapa hafi himinn og jr a taka vi tr eirri er lafur konungur boai ef hann kmist burtu lfs r hauginum. Fast herti Gestur laf konung ef hann mtti meira en sjlfum sr skyldi hann duga honum. Eftir a s Gestur laf konung koma hauginn me ljsi miklu. Vi sn br Raknari svo a r honum dr afl allt. gekk Gestur svo fast a a Raknar fll bak aftur me tilstilli lafs konungs. hj Gestur hfu af Raknari og lagi a vi j honum. Allir hinir dauu settust niur vi komu lafs konungs hver sitt rm. A essu starfi enduu hvarf lafur konungur a sn fr Gesti.

21. kafli

a er n a segja fr eim er hauginum voru a ann tma sem essi undur voru sem n var fr sagt br eim svo vi a eir rust allir nema prestur og hundur Gests. Hann fr aldrei fr festinni. En er Gestur kntti sig festina dr prestur hann upp me styrk hundsins me allan fjrhlut og fagnai Gesti og ttist hann r helju heimt hafa, fara til ar er menn eirra voru og hldust og stkkti prestur vatni. Tku eir egar vit sitt.

Bjuggust eir burt. Nlega tti eim jrin skjlfa undir ftum eim. Gekk og sjrinn yfir allt rifi me svo stru boafalli a mjg svo gekk sjr yfir allan hlminn.

Aldrei hafi Snati gengi fr hauginum mean Gestur var inni. N ttust eir eigi vita hvar eir skyldu rifsins leita. Vsai hann Snata t boana en rakkinn hljp egar t boana kaf ar sem rifsins var von og stst eigi kynngi Raknars og drukknai hundurinn ar brunni. a tti gesti hinn mesti skai.

Jsteinn prestur gekk fram fyrir og hafi rukross hendi en vatn annarri og stkkti v. klufist sjrinn svo a eir gengu urrum ftum landi.

Fru eir allan hinn sama veg. Gestur fri konungi alla gripuna og sagi allt sem fari hafi. Konungur ba hann skrast lta. Gestur sagist v heiti hafa Raknarshaugi. Var og svo gert.

Hina nstu ntt eftir er Gestur var skrur dreymdi hann a Brur fair sinn kmi til hans og mlti: "Illa hefir gert er hefir lti tr na, er langfegar nir hafa haft, og lti kga ig til siaskiptis sakir ltilmennsku og fyrir a skaltu missa bi augu n."

Tk Brur a augum hans heldur yrmilega og hvarf san. Eftir etta er Gestur vaknai hefir hann teki augnaverk svo strangan a hinn sama dag sprungu au t bi. San andaist Gestur hvtavoum. tti konungi a hinn mesti skai.

22. kafli

Um sumari eftir bjuggust eir brur, rur og orvaldur, til slands og komu skipi snu Boreyri Hrtafiri, fru san heim til fur sns og ttu hinir mestu menn.

rur bj Tungu eftir fur sinn en orvaldur fkk Herdsar, dttur spaks af spaksstum, og bj a Hellu Helludal.

eir voru systkinasynir, orbjrn fair eirra og Hjalti rarson er nam Hjaltadal. Synir Hjalta voru eir rur og orvaldur sem fjlmennast erfi hafa haldi slandi eftir fur sinn. ar voru tlf hundru bosmanna. ar fri Oddur Breifiringur drpu sem hann hafi ort um Hjalta. ur hafi Glmur Geirason stefnt Oddi um nyt til orskafjararings. fru eir brur noran skipi til Steingrmsfjarar. ar komu eir brur orbjarnarsynir r Hrtafiri til mts vi og gengu allir samt noran yfir heiina ar sem heitir Hjaltdlalaut.

En er eir komu ingi voru eir svo vel bnir a menn hugu ar vru komnir sir. var etta kvei:

Manngi hugu manna
morkannara anna,
sarns meir, en sir
almrir ar fru
er orskafjarar
ing me ennitinglum
holtvartaris Hjalta
harfengs synir gengu.

Vru eir ml fyrir Odd me styrk eira brra r Hrtafiri. San fru hvorirtveggju me hinum mestu krleikum heim aftur til heimkynnis sns og skildu eir frndur me mestu krleikum. Er mikil tt komin af eim orbjarnarsonum og svo Hjaltasonum.

Ekki er geti a Gestur Brarson hafi nokkur brn tt. Og lkur hr sgu Brar Snfellsss og Gests sonar hans.